SIDSEL HJELME

sidsel.hjelme@fagbladet.no

– Å stå i full jobb i 40 år bør være overkommelig i et sunt arbeidsliv, sier Fagforbundet-leder Mette Nord. Dessverre er ikke dette alltid mulig, påpeker hun.

Fagbladet har i en større artikkel intervjuet tilsammen ti deltidsarbeidende medlemmer i Fagforbundet. Felles for dem er at ingen av dem ønsker å jobbe heltid.

At kvinner ikke får heltidsjobb selv om de ønsker det, er et stort problem. Men enda flere kvinner velger å jobbe deltid av hensyn til egen helse, eller for å få familiekabalen til å gå opp, ifølge en undersøkelse fra Arbeidsforskningsinstituttet.

Fagforbundets oppmerksomhet har i hovedsak vært rettet mot dem som ikke får økt stillingsprosent selv om de ønsker det. Nå åpner forbundsleder Mette Nord for at de også må gå inn i problematikken til det store antall medlemmer som oppgir helse og familielogistikk som årsaker til deltid.

– Damer tar ansvar for egen helse ved å velge deltid. Samtidig tar de merkostnader fra samfunnet og over på sin egen kappe, sier Mette Nord.

• – Kvinner bør bli delvis uføre framfor å jobbe frivillig deltid

Er 100 prosent en utopi?

Om bare noen dager skal lederen for LOs største fagforbund stå på talerstolen på LO-kongressen og argumentere for sekstimersdagen og en arbeidstidsreform.

– Mange jobber er blitt lettere og mindre belastende, men dette gjelder i mindre grad innenfor helse og omsorg. Heltid i disse yrkene er noe annet enn for dem som sitter på kontor.

Nord mener det når er tid for å tenke nytt om hva en heltidsjobb skal være:

– Vi må se på om et fulltids årsverk er mulig over tid i fysisk og psykisk krevende jobber. Vi bør se på om en annen innretning på arbeidstiden kan gjøre det mulig for flere å jobbe fullt. Slik mange av disse jobbene er i dag, er kanskje 100 prosent en utopi.

• Dette blir de store sakene på LO-kongressen

6-timersdag kan være løsningen

Redusert timetall, for eksempel sekstimersdag, som Fagforbundet nå setter høyt på agendaen, kan være en vei å gå, framholder forbundslederen:

– Sekstimersdagen vil lette belastningen i de tunge jobbene. Redusert arbeidstid er jo allerede nå normen når ansatte går i helkontinuerlige skift.

Et visst behov for deltidsstillinger vil det uansett være, tror hun.

– De som har funksjonshemminger eller helseplager må få tilrettelegging eller reduserte stillinger. Det samme gjelder de som jobber deltid av sosialt vektige grunner.

• Hvor mye ferie har du krav på når du jobber deltid?

Ledelse er nøkkelen

Mette Nord understreker at god ledelse er en forutsetning for å lykkes:

– Mye av løsningen ligger i god ledelse, ikke ledere som bare administrerer. Om arbeidsgiverne gjorde en mer strukturell jobb, ville de for eksempel få lavere sykefravær, mindre vikarbruk, skape stimulerende og faglig interessante jobber.

– Slikt vil trekke folk til å være mer på jobb. I dag er det ofte motsatt. Alle tunge tak gjør at anstte i stedet trekkes mot det de opplever som positivt, enten det er barnebarn eller andre interesser – og det er disse som vinner.

Ikke bare i tidsklemma

Mette Nord forstår godt at enkelte kan ha behov for å jobbe redusert i perioder av livet når tidsklemma strammer grepet. Problemet er at svært mange fortsetter i deltidsjobb også når livssituasjonen endrer seg.

– Vi har fått bedre fødsels- og permisjonsordninger og bedre ordninger for barnepass, så slik sett skulle vi tro behovet for å ha deltidsjobb for å ivareta omsorg for egen familie var blitt mindre. Men slik er det ikke. Det var flere 100 prosent-stillinger i 1980 da jeg selv var nyutdannet hjelpepleier.

• 9200 i tog i Oslo

Mette Nord jobbet også deltid

Da Fagforbundets leder kom tilbake i jobb etter sin første svangerskapspermisjon i 1983 jobbet hun selv i en periode 59,6 prosent stilling på natt.

Følelsen av å ikke strekke til på jobb og samtidig føle seg halvsvimete av trøtthet på dagtid sitter friskt i minnet over 30 år senere:

– Det var en lettelse, og mye mindre slitsomt da jeg etter hvert kom over i hel stilling på dagtid.

Slik sett var Mette Nord heldigere enn mange andre, framholder hun:

– Selv om behovet for deltidsjobb er forbigående, er det nesten umulig å gå opp igjen. Deltid avler mer deltid, det er en ond sirkel som vi ser at det er vanskelig å bryte.

– Unge og nyutdannede begynner i deltidsjobber og i midlertidige jobber. Det funker på et vis, og de vil beholde den friheten de føler det er å jobbe og ha fri når de selv ønsker det. Slik sosialiseres de til en arbeidskultur for deltid.

Mer trøkk fra Fagforbundet

– Fagforbundet har brukt mye ressurser på å redusere antall deltidsjobber, men det viser seg at resultatene av denne innsatsen er magre. Har strategien vært feil siden så mange fortsatt jobber deltid?

– Det er åpenbart at vi ikke har gjort nok. Men jeg tror ikke fagbevegelsen alene har løsningen. Mye ansvar ligger hos arbeidsgiverne.

Innsatsen mot deltid vil fortsette, og den skal forsterkes, forsikrer forbundslederen:

– De som sliter er ikke tjent med deltidsjobbene og usikkerheten. En deltidsjobb avler er ny deltidsjobb. Mange lever med telefonen i lomma nesten døgnet rundt, og det gir også helseplager.

– Vi må stimulere faglig utvikling, forutsigbarhet og trygghet. Løsningen er sammensatt, men ligger i høyere bemanning som står i forhold til faktisk bruk av personell og politisk forankring, samt partsarbeid, organisering, systematisk utviklingsarbeid.

Framtida krever heltid

– Kanskje har tilgangen på arbeidskraft vært så stor at arbeidsgiverne ikke har behøvd å anstrenge seg nok, funderer Mette Nord. Hun er sikker på at hele og faste stillinger er en forutsetning for rekruttering til disse yrkene i framtida.

– Tror du det er mulig?

– Ja, jeg tror det er mulig.