– Vi må snakke om følelser
ORDVALG: Wegard Harsvik mener norsk venstreside har mye å lære av høyresiden, og har skrevet bok om det.
Knut A. Nygaard
Mens høyresiden har blitt gode på følelser og verdier, henger venstresiden langt etter, ifølge Wegard Harsvik i boka "Ord er makt".
Knut A. Nygaard
knut.nygaard@fagbladet.no
Er den nye arbeidsmiljøloven en oppmykning, er den trygg, fleksibel og for folk flest? Eller er den et angrep på opparbeidede rettigheter og en brutalisering av livet til vanlige arbeidsfolk?
Dette kan være eksempler på at forskjellige ord kan brukes om de samme tingene. Og det er ikke uvesentlig hvilke ord vi velger. Og ikke tilfeldig hvilke ord som brukes fra de ulike politiske leirene. Særlig ikke fra fra høyresiden, skal vi tro Wegard Harsvik - en av to forattere av boka "Språk er makt".
Bevisste
– Høyresiden har blitt svært bevisste – og flinke – mens venstresiden har sovet i timen, sier Harsvik, etter at boken ble lansert tidligere i uken.
Nå håper lederen for samfunnskontakt og strategi i LO at "Ord er makt" blir et godt verktøy, slik at også venstresiden i norsk politikk kan lære seg å bruke språket til sin fordel.
– Høyresiden har lært seg å snakke om følelser og verdier, der venstresiden fremdeles forholder seg til et mer teknokratisk språk.
– Også venstresiden må lære seg å snakke til folks følelser, vi er mer styrt av dem enn vi tror.
Ikke bare penger
– Det handler ikke bare om hvor mye penger man vil bruke, eller hvor mange ansatte man skal ha. Vi må få fram hva det handler om, å gi for eksempel eldre en trygg alderdom, med rom og frihet til å styre sine egne liv. Så kan vi gå over til å fortelle om tiltakene for å få dette til. Etter å ha lest denne boken, håper jeg man kan ta en titt på egne tekster og programmer. Det handler om ordene vi velger, ikke om å skifte politikk, sier Harsvik.
Mandag lanserte han boken, med rundt 300 mennesker til stede. Og Wegard Harsvik har allerede fått mange henvendelser om å holde foredrag om det han og medforfatter Sara Gunnerud har funnet ut og eksemplifisert grundig i boken. Mens Harsvik har lang erfaring fra politikken, er Gunneruds ståsted det språkfaglige. Hun er språkviter fra Stocholms universitet, og har jobbet med de samme temaene innenfor svenske rammertidligere.
Systematisk
Ifølge de to forfatterne har høyresiden i Norge de seinere årene jobbet systematisk med språk og retorikk. Det skriver de også om i en nylig publisert kronikk i Dagbladet, hvor de også presenterer eksempler fra boka.
– Når Erna Solberg og resten av Høyre i denne valgkampen heller snakker om "behovet for omstilling" enn "kampen mot arbeidsløshet", er det ikke tilfeldig, skriver de.
– I boka viser vi hvordan det pågår en strid i samfunnsdebatten, der ord og språk er våpen. Striden handler om hvem som får sette agendaen, definere samfunnsproblemene og hva politikerne kan gjøre med dem, sier de to i kronikken.
Wegard Harsvik sier at høyresidens språklige og retoriske oppsving ikke er noe særnorsk fenomen, men at dette er tilfellet på høresiden over det meste av verden.
– Mye har sitt utspring i USA, og norsk høyreside har hentet mye direkte derfra.
For eksempel begreper som "skattelette" og "skattetrykk".
– Når høyresiden snakker om skatterykk er det en liten fortelling, om noen som blir tynget ned, og der byrden fjernes ved å lette den. Det skattepengene brukes til er ikke med i regnestykket eller vurderingene av hvorvidt skatten er for høy eller lav. Den som ser på skatt på en annen måte, som en smart og rettferdig måte å organisere fellestjenester på, eller fordele ressursene mer rettferdig – bør unngå å bruke disse ordene.
Verktøykasse
Han nevner også eksempelet "arveavgift" og "skatt på død" - der sistnevnte er direkte hentet fra den amerikanske høyresiden, og har en annen valør enn det første.
Wegard Harsvik håper boken får et langt liv, og at den kan være med på å skolere den politiske venstresiden frem mot neste stortingsvalg, som en verktøykasse for venstresiden.
- Jeg tror den kan ha mye for seg også etter 14. september, sier han.
LES OGSÅ:
I boka viser vi hvordan det pågår en strid i samfunnsdebatten, der ord og språk er våpen. Striden handler om hvem som får sette agendaen, definere samfunnsproblemene og hva politikerne kan gjøre med dem
Wegard Harsvik og Sara Gunnerud