PER FLAKSTAD

per.flakstad@fagbladet.no

Oslo-ordfører Marianne Borgen (SV) brukte barnehagedagen til å besøke Kværnerdalen barnehage der hun fikk oppleve barna i både lek med pedagogiske mål og barn i fri utfoldelse.

– Jeg er veldig opptatt av at vi må ha leken i sentrum, den må være grunnlaget for alt som skjer i barnehagen, sier ordføreren.

– Det ligger mye læring i leken, selv om den ikke er målstyrt etter pedagogiske prinsipper. Derfor er det viktig at barn får være spontane, ha det gøy og styre leken selv.

– Også gjennom den frie leken lærer de mye om samspill og å inkludere og ta vare på hverandre, mener Borgen.

Fagforbundet er en av organisasjonene som i sin tid tok initiativ for å etablere barnehagedagen, og Britt Silseth fra forbundets politiske ledelse var også med til Kværdalen barnehage. Hun var svært godt fornøyd med uttalelsene til osloordfører Marianne Borgen.

– Dette er nesten som å høre Fagforbundets egen argumentasjon, sier hun, samtidig som hun understreker forbundets påpeking av at både de offentlige og private barnehagene trenger en bemanningsnorm for å ha tilstrekkelig antall ansatte til å klare de kvalitetskravene som myndighetene har satt.

• La barn være barn

Samlingsstund og spennende reise

I en avdeling fikk Borgen være med på samlingsstund der barna klappet hverandres navn og lærte hvor mange stavelser hvert navn hadde.

– Her hang også barnas egne leketips, der det blant annet står at det er lov å tulle litt, for da ler man. Leketipsene sier også at de skal samarbeide og at de skal være greie mot hverandre.

– Er dere greie da, spør ordføreren. Og får svar med det samme: – Hvis noen står utenfor skal vi be dem om å være med. Og vi viser hverandre nye leker og får venner når vi leker, svarer barna.

Saken fortsetter under bildet.

Per Flakstad

I Språkrommet ble ordføreren tatt med på en spennende reise. Sammen med barna fikk hun legge papirfigurer på et lysbord og være med på historien om hvordan firkanter og en spiss ble til et tog, og toget kjørte til Afrika, der nye papirfigurer ble til sjiraffer og elefanter.

– Det er fantastisk hvordan noen papirfigurer på et lysbord kan trigge barnas fantasi og forestillingsevne. Det viser hvor viktig det er å stimulere barna til å bruke seg selv i leken, sier Marianne Borgen.

Trim og avslapning

Hun fikk også en runde med trim i gymsalen, sammen med både barna og flere av de ansatte. Da ble hun litt varm i kroppen, men etterpå fikk alle lov til noen minutter med rolig avslapning til meditativ musikk.

Før mat var det også plass til frilek i gymsalen, og da ble det virkelig futt og fart på barna, som tumlet rundt i et fartsfylt samspill.

– Det er så lett for oss voksne å ta barnas lek for gitt, og i stedet være opptatt av læring og utvikling. Da er det fort gjort å ta voksenstyring over leken uten å tenke over at den har en egenverdi som det er viktig å ta vare på, sier Marianne Borgen.

Personlig skulle hun ønske at også de første skoleårene hadde mer lek på timeplanen.

– Også spontan og fri lek har læring og utvikling i seg, selv om den ikke er styrt etter pedagogiske mål av oss voksne.

– Vi må ikke ta leken for gitt, sier osloordføreren.

Saken fortsetter under bildet.

FULL FART: Fri og spontan lek går unna med hopp og sprett.

Per Flakstad

Fri lek under press

Hun er ikke alene om å mene dette. Forskere og barnehagepedagoger mener at den frie leken i barnehagen er under press. Allerede i 2013 advarte FN om dette, og uttrykte bekymring for at den spontane og frie leken i institusjoner som barnehager mer og mer blir sett på som bortkastet tid og fortrengt av en styrt lek som har pedagogiske mål om læring og utvikling.

– I Norden har vi hatt tradisjon – både i den folkelige oppdragelsen og i fagpedagogikken – for å verne om barns mulighet til å leke på egenhånd uten vokses innblanding. Vi ser imidlertid tendenser til at denne tradisjonen utfordres, både fra utdanningspolitisk hold og blant forskere, skrev forskerne Einar Sundsdal fra Høgskolen i Sør-Trøndelag og Maria Øksnes fra NTNU i en artikkel i Nordisk tidsskrift for pedagogikk & kritikk i 2015.

I artikkelen skriver de videre: «Mønsteret er altså at man først anerkjenner barnehagens tradisjon for lek om omsorg, for deretter å peke på det uheldige i at lekens læringsutbyttepotensiale ikke er godt nok ivaretatt.»

Dette illustrerer de med en uttalelse fra kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen som har uttalt at den fri lek er kjempeviktig, samtidig som han følger opp med å si: «Men for at fri lek også skal bli læring, trenger vi voksne til å tilrettelegge.»

Ifølge de to forskerne er dette nettopp eksempel på den tendensen som FN advarer mot, nemlig at den frie og spontane leker er truet av et økende akademisk press og læringsfokus i barnehagen.

– Jeg håper årets barnehagedag vil gi økt forståelse for betydningen av lek og av kompetansen hos de ansatte i barnehagen, sier leder for Utdanningsforbundet, Steffen Handal.

– Det er viktig at barna gjennom leken lærer å få venner, og å beholde venner, og at de tar med seg evnen til å skape gode relasjoner med andre, sier Fagforbundets leder, Mette Nord.

Ny rammeplan for barnehagene

I Norge har denne debatten nettopp fått ny fart etter at filmskaperen Margreth Olin lanserte sin film «Barndom» som framhever barnas rett til å leke for lekens egen skyld, og ikke med noe annet formål.

Regjeringen lagt fram et forslag til ny rammeplan for innhold i barnehager, som skal gjøres gjeldene fra høsten. I forslaget er barnas rett til å leke understreket.

I forslaget står det blant annet at leken skal ha en sentral plass i barnehagen, og lekens egenverdi skal anerkjennes. Videre at leken skal være en arena for barnas utvikling, læring, sosiale og språklige samhandling. Barnehagen skal inspirere til og gi rom for ulike typer lek; ute og inne. Barnehagen skal bidra til at alle barn kan oppleve glede, humor, spenning og engasjement gjennom lek; alene og sammen med andre.

Da høringsfristen gikk ut 20. januar, hadde kunnskapsdepartementet fått inn en lang rekke høringssvar, og flere av dem peker på at leken kunne vært enda tydeligere framhevet som en verdi i seg selv, og ikke nødvendigvis som et middel for læring og utvikling.