Bred motstand i Stortinget mot arbeidskontrakter på null prosent
Stortingshøring om Senterpartiets forslag om forbud mot null-porsentkontrakter. Nærmest Norvald Mo og Stein Krokstad Fellesforbundet så Geir Høibråten fra LO.
Torgny Hasås
Forslag mot nullprosentkontrakter kan få flertall på Stortinget.
torgny@lomedia.no
Senterpartiet med Per Olaf Lundteigen i spissen vil forby foretak å ansette personer uten lønn mellom oppdrag.
I dag er det en utbredt praksis i bemanningsbransjen at de ansatte bare får lønn når de leies ut, mens de går uten lønn mellom oppdragene.
De rødgrønne partiene er sterkt kritiske til denne praksisen, og det er også bekymring i Høyres rekker. I går var det høring i Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget om et forslag fra Senterpartiet om å forby slike ansettelser.
Fagbevegelsen møtte mannsterkt opp på høringa. LO, Fagforbundet, Fellesforbundet og EL & IT Forbundet stilte opp for å kommentere forslaget. Fra arbeidsgiversiden stilte Byggenæringens Landsforbund.
Les også: Slutt på 0-prosentkontrakter i el-bransjen (28.05.15)
Ros til Senterpartiet
Det var stor bekymring blant fagbevegelsens representanter om at problemet er stort og voksende og at noe må gjøres. Alle ga ros til Senterpartiet for at de tok opp problemet.
Flere pekte på at problemet med Senterpartiets forslag er at det kan virke som om det er behov for en lovendring. Det er det ifølge LO ikke behov for.
LO-sekretær Trude Tinnlund sa at kontrakter hvor du er fast ansatt i et bemanningsselskap, men ikke har betalt mellom oppdrag, er å betrakte som en serie med midlertidige ansettelser og dermed forbudt etter loven allerede.
Lundteigen var villig til å forandre forslaget for at det skulle være mer i tråd med fagbevegelsens ønsker.
Før påske fremmet Ap, SV og Senterpartiet forslag om å forby ansettelser uten garantilønn, men dette ble da avvist av det borgerlige stortingsflertallet.
Finurlig oppfinnelse
– Vi må få stopp på denne finurlige oppfinnelsen som ikke er lovlig, sa han til LO-Aktuelt etter at høringen var over.
Den eneste som tok til orde for ikke å gjøre noe, var Venstres Sveinung Rotevatn. Han mente at siden alle mente at Arbeidsmiljøloven forbyr dette, må man vente til en får en rettskraftig dom, ikke komme med et representantforslag.
Til det fikk han svar fra Tude Tinlund om at de arbeidstakerne som arbeider på slike kontrakter tør ikke protestere.
– Dette er stort sett utenlandske arbeidere, og motparten vil ikke at slike saker skal havne i retten og inngår forlik i stedet. Vi kan vente år og dag for å få avgjort denne saken i retten, svarte hun.
Også komitéleder Arve Kambe innser denne problemstillingen.
Alle skal ha lønn
Kambe hadde notert seg at dagens lovverk er godt nok, og at det vil ta lang tid før en kan få en rettskraftig dom i en slik sak, sa han til LO-Aktuelt etter høringen.
– Det burde være mulig for en samlet komité sammen med regjeringen kommer fram til noen tiltak som kan regulere dette forholdet.
– Det bør være soleklart at alle skal ha lønn når de er ansatt, sier Kambe.
Innstillingen skal avgis tirsdag 9. juni.
Les også: NHO: Lovlig med fast ansettelse uten lønn (18.11.15)
Les også: Eriksson: Domstolene må vurdere arbeidsavtalene (24.01.15)
Nullprosentkontrakter
Nullprosentkontrakter innebærer at arbeidsgiver sier at du er fast ansatt i en virksomhet, men har ikke fast betaling. Det er ingen betaling mellom oppdrag.
Kontraktene er utviklet for å omgå arbeidsmiljølovens bestemmelser om midlertidig ansettelser.
Fagbevegelsen hevder at ansettelsen i realiteten er en rekke midlertidige ansettelser, og dermed ulovlig.
Ingen kan anslå omfanget av slike kontrakter, men en regner med at det er økende.
De fleste som arbeider på nullprosentkontrakter er utenlandske statsborgere knyttet til bemanningsbyråer.
Forslaget fra Senterpartiet
Stortinget ber regjeringen endre regelverket slik at norskregistrerte foretak ikke kan ansette personer på kontrakter som inneholder formuleringer som «fast ansatt uten garantilønn», «fast ansatt uten rett til lønn», «fast ansatt uten lønn mellom oppdrag» og formuleringer med tilsvarende mening.
Forslagsstillere: Per Olaf Lundteigen, Heidi Greni, Liv Signe Navarsete og Kjersti Toppe