Statsoppgjøret:
Brudd i statsoppgjøret
FORHANDLER: LO Stat-leder Tone Rønoldtangen kommer tilbake til Statstilsattes Hus i Oslo, der forhandlingsdelegasjonen sitter lørdag kveld.
Håkon Eltvik
En time etter forhandlingsfristen brøt LO Stat forhandlingene. Nå blir det opp til Riksmekleren å forhindre streik.
anders@lomedia.no
per.flakstad@fagbladet.no
I et møte klokka 21.30 lørdag kveld aksepterte Akademikerne en avtale med staten, som innebærer store endringer av lønnssystemet i staten. LO Stat, Unio og YS fortsatte forhandlingene, men en time etter fristen ved midnatt ble det likevel brudd i årets hovedoppgjør i statsoppgjøret.
LO Stat vil ha et generelt tillegg til alle på 8000 kroner, mens staten kun ønsker å gi 1500 kroner sentralt, og en vesentlig større pott til lokale forhandlinger.
Etter at forhandlingene brøt sammen, går oppgjøret nå til mekling. Dersom heller ikke mekling fører til et anbefalt resultat, blir det streik i statssektoren.
– Et angrep på våre medlemmer
– Regjeringen har vist sitt sanne ansikt i disse forhandlingene. Dette er et angrep på våre medlemmer og deres rettigheter, sier LO Stat-leder Tone Rønoldtangen, til NTB.
Ifølge henne krevde staten at det aller meste av lønnsdannelsen skal skje i lokale forhandlinger uten konfliktrett.
– De ville kun gi et lite sentralt tillegg og sa samtidig nei til LO Stats krav om å rette opp skjevheter gjennom tiltak for enkeltgrupper.
LO Stat mener statens krav vil føre til en svært urettferdig fordeling der noen får stor uttelling, mens de fleste får mindre.
Akademikerne fornøyd
Forhandlingsleder Anders Kvam i Akademikerne Stat sier de er godt fornøyde.
– Vi er godt fornøyd med denne avtalen. Vi har fått en avtale som moderniserer lønns- og forhandlingssystemet, der all fordeling av lønnstillegg skal skje lokalt, sier han.
Systemet er at rammen for lønnsoppgjøret skal forhandles sentralt, og fordeles ut til virksomhetene, der det forhandles av partene. Streikeretten skal da kun gjelde de sentrale avtalepunktene, som ramme for oppgjøret.
– Forhandlingene lokalt skal på plass fra neste år og da skal vi også ha på plass en tvisteløsningsmodell som er tjenelig. Vi fikk veldig langt på vei det vi ønska. Vi hadde ønska å få innført alt fullt og helt fra i år, men vi er enige om hvor vi skal og hvor det skal ende, sier Kvam.
– Gir fra seg streikeretten
NTL-leder John Leirvaag har kommentert Akademikernes avtaleinngåelse slik på NTLs facebooksider:
– Akademikerne kaller det «moderne lønnspolitikk» å gi fra seg retten til å streike for framtidig lønn og pensjon. Det er en rettighet mennesker i mange andre land kjemper for å få eller beholde. Vi i NTL gir ikke fra oss streikretten, sier Leirvaag.
– Komplisert
De tre andre organisasjonene fortsatte å forhandle etter at Akademikerne takket ja. Det er usikkert hvordan dette vil påvirke forhandlingene i sluttfasen.
Fafo-forsker Kristine Nergaard har tidligere uttalt til NTL-magasinet at fire ulike avtaler blir krevende for arbeidsgiver.
– Jeg er usikker på hvor langt staten har gått i tanken om flere avtaler med ulikt innhold. Å dele opp hovedtariffavtalen slik at avtalens innhold blir ulikt for de fire hovedsammenslutningene vil by på utfordringer for arbeidsgiver. Det blir krevende å iverksette. Ved nyansettelser må du blant annet spørre hvor folk er organisert før du kan snakke om lønn, sier Nergaard.