Kenneth Wangen er brannkonstabel og røykdykker med spesiell interesse for forebygging av brannskader. Han ble selv kraftig forbrent på jobb for 13 år siden, mens han søkte etter en savnet familie i et brennende hus da hele etasjen eksploderte. I dag leder Wangen Norsk forening for brannskadde (NFFB). I tillegg deltar han som frivillig organisator for Burn Camp, sommerleieren for barn og unge med brannskader.

Nå har NFFB og Norsk brannvernforening fått 600.000 kroner av direktoratet for å starte en informasjonskampanje om forebygging av brannskader.

Video: Slik handler du ved brannskade

HOLD DEN DER LENGE: Litt kjøling er aldri nok. - Hold brent område i minst 20 minutter i lett lunka, ca 20 grader, varmt vann, forklarer Kenneth Wangen til Evi Soltys

Ola Tømmerås

Unødvendige store skader

– Vi holder den ene brannøvelsen etter den andre i skoler og barnehager. Alle vet at de skal gå rolig ut og stille på møteplassen. Likevel gjentas det gang på gang. Samtidig hopper vi over hvordan å unngå brannskader og ikke minst hva som skal gjøres om ulykken er ute, sier Wangen.

Han mener ulykkesbildet og omfang av brannskader tilsier manglende kunnskap både i skoler og blant folk flest. Flere alvorlige brannskader med påfølgende operasjoner og smerter kunne vært unngått. Nå oppfordrer han kolleger ved alle landets brannstasjoner å inkludere forebygging av brannskader når de besøker skoler og barnehager.

STOPP: Denne skal ikke fylles opp når den er varm.

Ola Tømmerås

En av ti opplevd brannskader

Tidligere i år sendte Norsk forening for brannskadde spørreskjema til samtlige skoler i Norge. Mer enn halvparten av landets 3.000 skoler svarte.

– Det var sjokkerende. Ved hele 11 prosent av skolene har ansatte opplevd at elever eller ansatte har blitt brannskadet, men få har riktig førstehjelpskunnskap. Bål på skoleturer var ulykkesårsak nummer én, deretter elektriske uhell og kontaktskader fra varme kokeplater og lignende. Ved noen skoler har lærere bli skadet under eksperimenter i naturfagstimen, forteller Wangen.

Mange like historier

– Jeg begynte å reagere på manglende kunnskap da jeg hørte historiene til ungdom på Burn Camp. Historiene var så like. Fellesnevneren var rødspritapparat, forteller Wangen.

En etter en fortalte om sommertur med matlaging. Rødspritapparatet gikk tomt, og så skulle etterfylle.

– Typisk er rødsprit på plastflaske fra bensinstasjonen og en brenner som gikk tom før suppa var kokt. Den som fyller på den varme brennere blir bare lettere forbrent, for han eller hun kaster flaska innstinktvis over skulderen når det tar fyr. Noen treffes av flammehavet som følger når all rødspriten fra flaska blaffer opp. Syntetiske turklær tar fyr, smelter og brenner. Deretter kjøler man ned altfor kort tid i nærmeste vann. Nedkjøling må gjøres i minst 20 minutter, ellers fortsetter varmen innover i huden, sier Wangen.

Han anbefaler 20 grader vann for at pasienten skal klare å kjøle ned det brente området lenge nok. Litt lunka vann kjøler like godt ned som iskaldt vann.

FORBRENT: En av Kenneths hender var beskyttet, den andre ikke. - Slik kan også være forskjellen på en brannskade som kjøles ned og ikke, forklarer han.

Ola Tømmerås

Farlig og usynlig

En grunn til at folk stopper nedkjøling eller ikke kjøler ned i det hele tatt, kan være at brannskader er nesten usynlige de første ti minuttene.

– Vi har mange historier om barn som er skoldet av varmt vann, en kaffekopp, en kjele på kjøkkenet eller i badet. Det ser ikke så farlig ut til å begynne med. Litt rød hud. I steden for nedkjøling gir man trøst, og en time senere er det ikke rød hud, men ingen hud. På Burn Camp har vi ungdom som har vært gjennom ufattelig mange operasjoner under oppveksten for å flytte hud etter hvert som de vokser. Det er tragisk at mye kunne vært unngått med enkel kunnskap, sier Wangen.

– Er barnet eller babyen skoldet, gå rett i dusjen! Stå der i en kjølig, ca 20 grader dusj i minst 20 minutter. Det kan utgjøre forskjell på ingen arr eller år med smerter og hudtransplantasjoner.

God samfunnsøkonomi

Wangen påpeker også at det har en samfunnsøkonomisk side, i tillegg til menneskelige lidelser.

– 700 innlegges på sykehus med alvorlige brannskader hvert år, mange er barn som må følges opp med hudtransplantasjoner kontinuerlig mens de vokser. Hvis vi kan halvere det tallet, så er det svært mange hundre tusen kroner spart for hver eneste pasient vi kan unngå at blir skadet.