Akuttmedisin
Eldrebølgen treffer akuttmottaket: Hvor langt skal vi strekke oss for å holde dem i live?
TRAVELT: Kapasiteten på akuttmottaket i Arendal er sprengt. Eldrebølgen er en av årsakene. Hanne de Presno (t.v.) har travle dager, men elsker fortsatt jobben sin.
Erling Slyngstad-Hægeland
Eldrebølgen har for lengst truffet akuttmottaket i Arendal. Her kommer det daglig inn pasienter som er 99, 100 og 101 år.
marte.bjerke@fagbladet.no
Sykepleier Hanne de Presno tar fram en tusj og noterer et fødselsår på den hvite tavla i korridoren.
– Her står det -23, er det en baby eller en hundreåring, spør hun.
Født i 1923 eller 2023?
– Den problemstillingen hadde vi ikke før, sier de Presno.
{f3}
HØY ALDER: Det er ikke uvanlig at Hanne de Presno skriver inn 100-åringer på tavla på akutten.
Erling Slyngstad-Hægeland
Nå skal framtida stakes ut
De akuttmedisinske tjenestene er under press fra et stadig økende antall pasienter. For første gang på 20 år planlegger nå regjeringen en stortingsmelding om denne delen av helsevesenet.
Fagbladet har tatt turen ned i den absolutte førstelinja. I en serie artikler belyser vi hvilke utfordringer de ansatte mener er de viktigste å løse for framtida.
{f1}
Når er nok nok?
Eldrebølgen har for lengst truffet akuttmottaket i Arendal. Her kommer det daglig inn pasienter som er 99, 100 og 101 år.
Hvor langt skal vi strekke oss for å holde dem i live? Et ubehagelig, men relevant spørsmål i disse korridorene.
– Hva ønsker de eldre selv? Er de pårørende involvert i beslutninger og ønsker, spør Kristin Epland, enhetsleder på akuttmottaket.
– Jeg tror det er en forventning i befolkningen om at man skal ha full behandling uansett, mens eldre ikke har tatt stilling til hva de ønsker, sier hun.
MER ÅPENHET: – Blir du alvorlig syk når du er noen og åtti, hva tenker du videre for livet ditt da, spør Kristin Epland på akuttmottaket i Arendal.
Erling Slyngstad-Hægeland
Hun mener vi som samfunn må ta den vanskelige diskusjonen om når nok er nok. Helsepersonellkommisjonen mener det samme – vi må prioritere hardere hvis helsevesenet ikke skal knele.
– Blir du alvorlig syk når du er noen og åtti, hva tenker du videre for livet ditt da? Jeg tror vi med litt mer åpenhet kunne ha fått flere til å bli igjen på sykehjemmet, og så kunne de fått en behandling der som var god og verdig, sier Epland.
Hun understreker at eldre ikke er en ensartet gruppe.
– Derfor må hvert enkelt tilfelle vurderes, og rett helsehjelp må gis til rett tid, sier hun.
• Ambulansen rykker ut til hikke, tannverk og tett nese
– Mer behandling der pasienten er
På akuttmottaket i Arendal tror de at mye kunne vært løst med bedre legedekning i kommunene og på sykehjemmene. De eldste pasientene må få hjelp der de er.
– I framtida når man skal bygge eldresentrene litt større, slik som Helsepersonellkommisjonen også nevner, bør man bygge dem med mulighet for å gjøre noe mer avansert behandling i nærheten av der pasienten bor, mener Epland.
UFORUTSIGBAR HVERDAG: I akuttmottaket må man takle at ikke alt kan planlegges. Oppgavene er varierte. Her tar Hanne de Presno imot telefoner.
Erling Slyngstad-Hægeland
Hun gir eksempler på blodprøvetaking og å sette kateter som behandling som kan foregå i et slikt eldresenter.
– Kommunene har også en kjempeutfordring med eldrebølgen, jeg føler veldig med våre kolleger i kommunen, sier de Presno.
De voksende utfordringene gjør riktignok ikke sykepleieren motløs. Hun elsker fortsatt jobben sin etter 25 år på samme arbeidsplass.
• Jakta på et feilfritt helsevesen: Derfor går det galt
– Mer kritisk siling av pasientene
Eldrebølgen alene får ikke skylda for den sprengte kapasiteten på akuttmottaket i Arendal. Årsakene er sammensatte, mener de Presno og Epland.
Det handler om at akuttmottakene nå gjør mer avansert behandling, samtidig som bemanningen ikke er økt i takt med oppgavene.
Det handler om psykiatriske pasienter med et for dårlig tilbud, om en overbelastet kommunehelsetjeneste og mangel på kritisk siling av telefonene som kommer inn til 113 og legevaktsentral.
{f2}
De Presno har bakgrunn fra AMK(*1) og har observert en utvikling de siste åra:
– De som før ikke fikk tildelt ambulanse, får det nå. Nesten alt blir kategorisert som akutt, og da sendes det ut ambulanse og lege varsles, sier hun.
• Pressa akutt-tjeneste: – Folk ringer på grunn av en forstuet ankel, selv om de står i en taxikø
Med begrensede ambulanseressurser må rett person få rett hjelp til rett tid på rett nivå, understreker de Presno. Hun mener vi må starte med at AMK-sentralene må prioritere strengere, og at det må åpnes for faglige vurderinger av hver telefon.
Det er vaktleder Kristin Berge på AMK-sentralen helt enig i. Les mer om hennes erfaringer her.
*1 AMK står for Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral. Dette er en nødsentral som svarer på nummeret 113.
De ansattes løsninger for en bedre akutt-tjeneste
Dette er innspill fra ansatte som jobber på akuttmottaket i Arendal, i ambulansen i Arendal og i AMK-sentralen på Sørlandet:
1. Rus- og psykiatripasientene må få et lavterskeltilbud i kommunene. Et sted de kan dra til akutt, der de har noen å prate med, en seng å sove i, litt mat.
2. En mer kritisk siling av telefonene som kommer inn til AMK-sentral og legevakt. Mer tid til faglig, medisinsk oppdatering i sentralene og mer mulighet for å ta faglige vurderinger av telefonene som kommer inn.
3. Alle må ha samme system for å sortere pasienter.
4. En åpen diskusjon i samfunnet om hvor langt behandling skal gå, og en tydelig holdning fra politikerne om hvor grensa går.
5. Eldre må i større grad behandles der de bor, på eldresenteret eller sykehjemmet. Dette forutsetter bedre legedekning i kommunene.
6. Bedre samhandling mellom kommunehelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste, mellom somatikk og psykiatri.
7. Bemanningen må øke i takt med oppgavene.
8. Det må skrives avviksmeldinger når avvik skjer.
9. Flere ambulanser.
Økning i oppdrag
• Antall ambulanseoppdrag i Norges sørligste region ligger på cirka 45.000 i året, viser de ferskeste tallene fra 2022. Oppdragene har økt jevnt og trutt hvert år.
• Siden 2012 har oppdragsmengden økt med nesten 50 prosent på Sørlandet.
• Antall akutte ambulanseoppdrag har økt med nesten 90 prosent i samme periode. De «vanlige», eller grønne, oppdragene er gått ned.
• Den samme tendensen ser vi i andre av landets helseforetak.
Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB)
Akuttmottaket i Arendal
• Ca. 55 ansatte, 34,1 årsverk. Har fått tilført fire nye årsverk i 2024.
• I akuttmottaket er det både skadepoliklinikk og all øyeblikkelig hjelp-innleggelse.
Terje Bendiksby / NTB
Folkehelseinstituttet: En renholder har nesten 40 prosent høyere risiko for å rammes av demens enn en lærer
Lønnsoppgjøret for kommunene gjelder 450.000 ansatte. Mette Nord representerer 190.000 av dem. Det er Norges største tariffoppgjør, og er derfor omfattet med stor interesse fra media.
Per Flakstad
Lærerkrav kontant avvist: – De som har minst, må få mest
PENSJON: Utbetalingen av den økte pensjonen, inkludert etterbetaling for mai, kommer 20. juni.
Colourbox.com
Så mye kan pensjonen øke etter årets trygdeoppgjør
Forbundsadvokat Kjetil Edvardsen har vært sentral i alle rettsrundene mellom Stendi og Fagforbundet.
Werner Juvik
Ny dom: Omsorgsgiganten må betale nær 60 millioner i feriepenger
Pensjoner og trygder i Norge blir endret i mai hvert år. Mange lurer på hvor mye uføretrygda øker.
Hanna Skotheim
Så mye kan uføretrygda øke. Se de viktige datoene
karin svendsen