MARTE BJERKE

marte.bjerke@fagbladet.no

Ambulansearbeider Lars Vereide mener helsevesenets redsel for å gjøre feil rett og slett truer pasientsikkerheten.

– Sannheten er at vi er mer i produksjon enn i beredskap. Før satt vi og venta på at det skulle skje noe. I dag er vi ute og produserer pasienter, sier Vereide, som er ambulansearbeider og klinikktillitsvalgt for Fagforbundet på Sørlandet sykehus i Arendal.

Han illustrerer med noen av de mer ekstreme eksemplene fra ambulansen: Når han eller kollegaene har rykka ut til mennesker med hikke, tannverk og tett nese, meldt som pustebesvær.

– Pasienten var gått tom for «Otrivin», kommenterer Vereide.

I dag blir nesten alle oppdrag definert som røde(*2), eller akutte, hevder han.

– Uten at de egentlig er det. De er kanskje ikke grønne, engang.

Ifølge sykehusets egne tall lot ambulansen i overkant av 7600 pasienter bli igjen på adressen de kom til i fjor.

– De trenger kanskje hjelp, men en annen hjelp enn ambulansen kan gi, sier Vereide.

{f4}

– Mange forsinkelser

Antall ambulanseoppdrag i Norges sørligste region ligger på cirka 45.000 i året, ifølge statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Siden 2012 har antallet oppdrag økt med nesten 50 prosent.

Men kanskje mer oppsiktsvekkende er det at antall akutte ambulanseoppdrag på Sørlandet har økt med nesten 90 prosent i samme periode. De «vanlige», eller grønne oppdragene, er gått ned.

MÅ FÅ BRUKE FAG: – Jeg er opptatt av at de som jobber på AMK og i legevaktsentralen får bruke sin faglige kompetanse til å sile telefonene bedre, sier Lars Vereide.

Erling Slyngstad-Hægeland

– Mener du at pasienter kan ha dødd i påvente av en bil? 

– Det er vanskelig for meg å si at folk har dødd i påvente av en bil, men at det er mange forsinkelser som følge av samtidighetskonflikter(*1), det er åpenbart.

– Men er det ikke bedre å sende én bil for mye enn én for lite?

– Jo, men det ene utelukker ikke det andre. I dag opplever vi at vi ikke har biler til dem som trenger det, fordi de er brukt på noe annet som rett og slett er tøv, sier Vereide.

Det hersker en «hold ryggen fri»-mentalitet i norsk helsevesen, som går ut over dem som trenger helsehjelpen aller mest, mener Vereide. Fagfolka i akuttkjedens førstelinje må få større tillit og muligheter til å bruke faget sitt i møte med dem som ringer 113.

– Jeg er opptatt av at de som jobber på AMK(*3) og i legevaktsentralen får bruke sin faglige kompetanse til å sile telefonene bedre.

{f3}

Fra nullvisjon for feil til nullvisjon for død

En nullvisjon for feil er urealistisk, tror hans tidligere kollega Christin Ø. Haslestad, som i dag sitter i styret i Yrkesseksjon helse og sosial i Fagforbundet.

– Vi kommer til et skjæringspunkt hvor det uavhengig av en «ryggen fri»-tankegang skjer feil. Og vi må finne balansen der de rette folka får hjelp. For sånn som det er nå, så er det de som skriker høyest eller riktigst som får hjelp. De som er virkelig syke, er gjerne stille, sier Haslestad.

NULLVISJON FOR DØD: Politikerne må på banen og sette lista for hvor grensene skal gå, mener Christin Ø. Haslestad.

Erling Slyngstad-Hægeland

– Vi har bevegd oss fra en nullvisjon for feil mot en nullvisjon for død.

• Jakta på et feilfritt helsevesen: Derfor går det galt

Hvor langt og mye skal vi behandle? Dette er noe også Helsepersonellkommisjonen tar opp i sin rapport. Det er på tide at noen voksne kommer inn i rommet, mener Haslestad.

– Dette er en politisk beslutning. På et tidspunkt kommer systemene til å knele hvis ingen tør å legge lista.

{f1}

Strengere siling av telefoner

20. februar gikk startskuddet for arbeidet med en ny stortingsmelding om de akuttmedisinske tjenestene. Da gikk fristen ut for å sende innspill til hva meldinga skal ta for seg. Det er 20 år siden sist en norsk regjering gjorde et slikt overordnet arbeid for denne delen av helsevesenet. 

{f2}

Lars Vereide har flere konkrete forslag til hvordan hele den akuttmedisinske kjeden kan fungere bedre. Strengere siling av telefonene på legevakta og i nødsentralen AMK er ett tiltak, at alle bruker samme system er et annet. I dag brukes ulike systemer for å sortere i legevakt, nødsentral og ambulanse. Det gjør at like symptomer kategoriseres ulikt. I ett system er pustebesvær alltid et rødt – altså akutt – oppdrag. I andre trenger det ikke å være det.

– For mye polarisering

Det beste som kan komme ut av arbeidet med en ny stortingsmelding, er bedre samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, mener Vereide.

– For å lykkes i et slikt samarbeid, må vi skape større forståelse for hverandres arbeidsoppgaver. I dag opplever jeg ofte en polarisering, der vi sitter og skyver ansvaret over på hverandre, sier ambulansearbeideren.

Han mener det må tas noen skikkelige skippertak på flere områder.

MANGE OPPDRAG: Denne ettermiddagen er det virkelig akutt. Kvinne med hjerneslag kjøres til sykehuset i Kristiansand av Kristoffer Pedersen (t.v.) og Harald Landa (t.h.). I midten: Lars Vereide.

Erling Slyngstad-Hægeland

– Eldreomsorgen og psykiatrien må styrkes, for å nevne noe. Generelt sett blir det flere og flere tilbud og færre ansatte som skal gjøre jobben. Vi må rekruttere flere og holde på de folka som er i jobb, sier Vereide.

Økonomien til både kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten må også styrkes, mener han, men samtidig: Penger løser ikke alt.

For det er ingen vits i å tilføre ressurser i form av for eksempel flere ambulanser, hvis ambulansene fortsetter å dra ut på unødvendige oppdrag, påpeker ambulansearbeideren.

– Og så må folk tenke seg om før de ringer 113, oppfordrer Vereide og legger til at han har forståelse for at lang ventetid på legevakt fører til at mange ringer nødnummeret.

*1 En samtidighetskonflikt er når flere henvendelser eller hendelser, som har behov for ambulanse, skjer samtidig.

*2 Et rødt oppdrag er et akutt oppdrag, som brukes ved livstruende skader og sykdommer. Et gult oppdrag er et oppdrag som skal utføres uten unødig forsinkelse, men som ikke anses som livstruende. Et grønt oppdrag er det minst akutte. Det kan være snakk om pasienter som skal transporteres fra sykehus og hjem.

*3 AMK står for Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral. Dette er en nødsentral som svarer på nummeret 113.