OLA TØMMERÅS

ola.tommeras@fagbladet.no

Brannstatistikken til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) satte fyr på debatten om ressursbruk overfor et økende antall unødige utrykninger. Den viser at fire av fem utrykninger til brannalarmer er til falske alarmer. Totalt utgjør de unødige utrykningene godt over halvparten av alle 98.000 hendelser som landets brannvesen rykket ut til i fjor.

Det skaper bekymring, ikke bare for økende unødig ressursbruk, men også for mistillit til alarmer og faren for feilprioriteringer i brannvesenet. Brann- og redningsvesen må nødvendigvis rykke ut før de vet om alarmen er ekte eller ikke.

• Rykker ut til stadig flere falske alarmer

– Fare for mistillit til alarmen

– Den mest alvorlige konsekvensen av mange falske alarmer er at det kan skape mistillit til brannalarmen, sier avdelingsdirektør Johan Marius Ly ved DSB.

– Det kan gjøre at folk ikke evakuerer ved brann, eller at de kobler fra brannalarmen, sier han.

Johan Marius Ly mener det må stilles krav til kvalitet på anleggene, slik det bes om i rapporten «Framtidens brann- og redningsvesen», som ble lagt fram i fjor.

– Det bør i tillegg ses på krav til plassering av detektorer og behov for å ta i bruk ulike typer detektorteknologi. DSB vil også presisere at det er viktig med den kontinuerlige dialogen mellom brann- og redningsvesenet og de som har mange unødige alarmer, skriver Johan Marius Ly en e-post.

• Første kullet i gang på Fagskole brann og redning

Nå kommer stortingsmeldingen

Det er stor spenning til stortingsmeldingen om brann- og redningsvesen i framtiden, som har vært lenge etterspurt og varslet.

– Den kommer nå. Den blir lagt fram for Stortinget denne våren, opplyser statssekretær i justis- og beredskapsdepartementet, Hans-Petter Aasen.

– Falske alarmer og unødige utrykninger medfører mye unødige bruk av ressurser for brann- og redningsvesenet, og kan i verste fall medføre feilprioritering mellom reelle og unødige alarmer, skriver han i en e-post.

– Det stilles krav

Kravene til kvalitet på brannvarslingsanleggene ligger verken hos DSB eller brann- og redningsvesen. Det er det Direktoratet for Byggkvalitet (DiBK) som administrerer.

Senioringeniør Trond Andersen i DiBK viser til flere forskrifter.

– Byggteknisk forskrift (TEK17) stiller krav til installasjon av brannalarmanlegg i de forskjellige typer byggverk. Forskriftsbestemmelsen sier blant annet at brannalarmanlegg må prosjekteres og utføres i samsvar med Norsk standard NS 3960:2019 og NS-EN 54-serien. Videre skal selve prosjekteringen følge NS 3960:2019, som er en norsk standard for selve prosjekteringen, utførelsen og drift og vedlikehold av brannalarmanlegg. Nettopp denne er for tiden under revisjon, spesielt med tanke på å finne løsninger for å redusere antall unødvendige og falske alarmer. I tillegg stiller byggesaksforskriften (SAK10), spesifikke krav til de som skal prosjektere og installere brannalarmanlegg gjennom krav til utdannelse og praksis innen fagområdet, forklarer Trond Andersen.