OLA TØMMERÅS

ola.tommeras@fagbladet.no

Det totale antallet oppdrag for landets brann- og redningsvesen nærmet seg i fjor 98.000, men ressursene blir ikke bare brukt på brann, ulykker og andre hendelser. Godt over halvparten av utrykningene var til falske brannalarmer.

Hele 55.189 ganger gikk en alarm der mannskapet inntok bilene og rykket ut, men som viste seg å være falsk – en unødig utrykning. Det er nesten ett tusen ganger flere enn året før. Antallet har stort sett steget jevnt hvert år.

Svært dyr kokkelering

Statistikken til Direktoratet for samfunnssikkerhet (DSB) viser følgende:

Kokkelering er hovedsynderen. 11.493 måltider ble i fjor spesielt dyre dersom kostnadene for å rykke ut med mannskap og biler tas med i matbudsjettet. Falsk alarm som følge av matlaging ligger på topp som den desidert hyppigste årsaken. Rundt en femtedel av alle unødige utrykninger skjer på grunn av stekeos eller damp som utløser automatisk alarm. Neste synder kommer langt ned på lista.

Deretter følger 3700 alarmer som av en eller annen grunn ble utløst manuelt. Røyking er heller ikke uten kostnad for brann- og redningsvesen; røyking innendørs medførte i fjor 1217 utrykninger uten at det var brann.

{f1}

STOR JOBB: - Det må stilles strengere krav til kvalitet på anleggene, mener leder av Norsk brann- og redningsforum, Ketil Sivertsen.

NBRF

For dårlig kvalitet på anlegg

– Når en alarm går på grunn av matlaging, så er det ikke et tilfredsstillende anlegg. Det skal gå an å lage mat uten alarm og utrykning, sier Ketil Sivertsen, brannkonstabel og leder av Norsk brann- og redningsforum.

Sivertsen satt også i faggruppa som utarbeidet rapporten «Framtidens brann- og redningsvesen», som ble overrakt regjeringen i fjor.

– Et av forslagene i rapporten er at myndighetene må stille strengere krav til kvalitet på automatiske varslingsanlegg. Når alarmen går på grunn av matlaging, så er det vanligvis enten feil med monteringen eller med valg av detektor. Det kan for eksempel være at det er brukt for sensitive detektorer i nærheten av stekeovn, forklarer Sivertsen.

• Her er det første kullet på fagutdanning for brann- og redningspersonell

Lang vei å gå

Sivertsen ser det som et godt verktøy at unødige utrykninger nå er rapportert inn til DSB i detalj, framfor i en stor post som tidligere.

– Vi har likevel et stort lerret å bleke. Det er et langsiktig arbeid overfor huseiere for at de skal gjøre om, forbedre eller oppgradere anleggene sine. Og vi må vi finne en balanse mellom å unngå falske alarmer med unødige utrykninger og at det ikke blir alarmert når det skal alarmeres. Vi har sett eksempler på detektorer som er teipet for å unngå falsk alarm, sier han.

{F1}

Gamle og dårlige anlegg

I Oslo er det naturlig nok flest falske alarmer. Godt og vel 20 prosent av alle landets utrykninger til falk alarm skjedde i fjor i Oslo.

– Oslo har mange bygninger med automatiske brannvarslingsanlegg som er direktekoblet til 110-sentralen. Mange anlegg er dårlige, dårlig vedlikeholdt og med uheldig plasserte detektorer, opplyser kommunikasjonssjef Sigurd Folgerø Dalen ved Oslo brann brann- og redningsetat (OBRE).

Grunnen til mange anlegg med direktevarsling er, ifølge Folgerø Dalen, en høy konsentrasjon av høyrisikobygninger, slik som for eksempel murbygninger i flere etasjer med etasjeskillere i tre og kun én rømningsvei. Da er det behov for rask respons ved eventuell brann.

– Hadde vi hatt flere anlegg koblet til private vaktselskap, ville vi fått færre unødige utrykninger, men samtidig lengre responstid i tilfellene hvor alarm faktisk skyldes brann, påpeker han.

– Hva kan gjøres for å redusere unødige utrykninger?

– Det er et tidkrevende arbeid overfor bygningseiere. Brannvesenet jobber med påvirkningsarbeid for oppgradering, men det tar tid, sier Folgerø Dalen.

• Nordmenn er mer bekymret for dårlig stemning enn brann i jula