SIMEN AKER GRIMSRUD

simen.grimsrud@fagbladet.no

Den foreldreeide barnehagen ble startet i 2005. De siste årene har det kommet flere friere på døra og forhørt seg om å kjøpe barnehagen, som ligger på Støren i Midtre-Gauldal kommune.

– Heldigvis mener styret i barnehagen det samme som meg. Derfor har det vært uaktuelt å selge. Jeg ønsker ikke å jobbe i et system hvor noen kan sitte på toppen og berike seg. Jeg vil ikke at pengene skal forsvinne ut av sektoren ved at store selskaper oppretter datterselskaper og kjøper tjenester av seg selv, og på den måten tar ut overskudd, sier Heidi Simensen.

Vil heller overføre barnehagen til kommunen

Hun har tydelig sagt fra om sitt standpunkt både i media og på talerstolen i Private Barnehagers Landsforbund (PBL). Eierne av de store kjedene vet hvor hun og barnehagen står. Hun tror det er grunnen til at det er en stund siden noen sist tok kontakt.

– Men en dag slutter jeg, og nye foreldre kommer inn i styret. Da vil nok oppkjøperne banke på døra igjen. Det kan godt hende foreldrene tenker at de ikke orker å drive lenger. De har jo tross alt jobb ved siden av, og det blir stilt stadig nye krav til barnehageeierne. Jeg håper vi heller kan få overført barnehagen til kommunen hvis det skulle skje, sier Simensen.

Kraftig økning i AS-eide barnehager

At enkeltstående barnehager er attraktive for de store barnehagekjedene, overrasker ikke seniorforsker Trond Erik Lunder i Telemarksforskning. Med tilnærmet full barnehagedekning er ikke behovet for å bygge nye barnehager like stort som tidligere. Oppkjøp er en måte for kjedene å ekspandere.

– Enkeltstående barnehager med god økonomi og stabilt grunnlag for barn, vil være attraktive for kjedene, sier Lunder til Fagbladet.

I 2003 ble barnehageforliket vedtatt i Stortinget, etter initiativ fra SV og Frp. Målet med forliket var å sikre barnehageplass til alle. Private aktører ble invitert med på dugnaden.

Mange av barnehagene ble startet av foreldre, privatpersoner og ideelle organisasjoner. I år 2000 var kun 13 prosent av de private barnehageplassene her i landet eid av et aksjeselskap. I dag eies 56 prosent av plassene av et aksjeselskap. Det viser tall SSB har utarbeidet for interesseorganisasjonen For Velferdsstaten.

Finansiert av skattepenger

Heidi Simensen synes utviklingen er dramatisk.

– Jeg vet ikke om folk og politikere egentlig helt har fått med seg hvor fort utviklingen har gått i barnehagesektoren, sier barnehagestyreren i Liøya barnehage.

Selv om barnehagene drives av private selskaper, er det i stor grad skattepenger som går med til å betale for plassene. De private barnehagene har i dag krav på like mye tilskudd som kommunale barnehager får i offentlig finansiering.

I 2015 dekket offentlige tilskudd 86 prosent av de totale utgiftene for barn i private barnehager. I år 2000 var denne andelen på bare 48 prosent.

– Foreldrene som startet denne barnehagen, fikk kjøpe en veldig billig tomt av kommunen, fikk gode lånevilkår og tilskudd fra staten. Foreldrene satset ikke en krone. I dag sitter barnehagen på store verdier, sier Simensen.

Bekymret for mangfoldet

Hun skulle ønsker flere politikere kom på banen.

– Jeg syns det er forunderlig at ikke andre partier enn Rødt og SV er tydelige på at det ikke er greit at offentlige midler forsvinner ut til profitt. Regelverket bør endres, mener Simensen.

Hun er ikke bare bekymret for den økonomiske siden av det.

– Jeg er også bekymret for mangfoldet. Det blir færre enkeltstående barnehager. Holder vi oss til rammeplanen, har vi som pedagoger frihet til å tilpasse opplegget for barna. Den blir borte når store kjeder tar over, hevder hun.

– Ikke unormalt store utbytter

Trond Erik Lunder, seniorforsker i Telemarksforskning, vil være forsiktig med å trekke slutninger selv om stadig flere barnehager eies av et aksjeselskap.

– Man trenger ikke ha et profittmotiv som er sterkere enn motivet for å drive en god barnehage, selv om barnehagen er eid av et aksjeselskap. Det er en vanlig eierform, sier Lunder.

I gjennomsnitt ble det tatt ut mellom 0,4 prosent i utbytte av samlet omsetning i private barnehager i 2015. Utdanningsnytt kartla tidligere i år at de 25 barnehageeierne på utbyttetoppen, til sammen tok ut 50 millioner kroner i utbytte i 2015.

– Det er ikke unormalt store utbytter, snarere tvert imot. Det vi derimot ser er at mange private barnehager har bygd opp solid egenkapital, som gjør barnehagene attraktive for salg, sier Lunder.

BARNEHAGEEKSPERT: Trond Erik Lunder, seniorforsker ved Telemarksforskning, har jobbet mye med barnehageøkonomi.

Telemarksforskning

(Artikkelen fortsetter under bildet)

At salg av barnehager kan være god butikk, har det vært flere eksempler på nylig. Før sommeren i fjor ble de elleve barnehagene i Grenland Barnehagedrift AS solgt til Læringsverkstedet. Telemarksavisa skrev i juli at aksjene ble solgt for 200 millioner kroner.

Læringsverkstedet har doblet antall barnehager på to år

Læringsverkstedet har vist at det går an å vokse raskt. På to år har kjeden gått fra 92 til i underkant av 200 barnehager. Selskapet omsetter for tre milliarder kroner i året.

– Grunnen til at vi har vokst så raskt, tror jeg skyldes en kombinasjon av at kona mi og jeg er pedagoger, at det er norsk eierskap og at vi er tydelige på at vi vil gi selskapet videre til neste generasjon når den tid kommer. Vi har ingen planer om å selge selskapet, sier Hans Jacob Sundby.

Han er daglig leder i Læringsverkstedet og eier selskapet sammen med kona Randi Sundby.

Sammen med Norlandia, Espira og FUS/Trygge Barnehager utgjør Læringsverkstedet ”de fire store” innen privat barnehagedrift. Til sammen eier de over 500 av landets 3191 private barnehager, ifølge en opptelling på selskapenes hjemmesider.

Lærigsverkstedet vil kjøpe flere barnehager

Sundby tror Læringsverkstedet kommer til å vokse mer i årene som kommer, uten at de har satt noen tallfestede mål.

– Jeg tror en del enkeltstående barnehager ser fordeler med å bli med i en kjede. Det gir et faglig fellesskap, et eget akademi for de ansatte og tilgang til kompetanse og ressurser, sier Sundby.

– Hvordan vil dere vokse i framtida?

– Det bygges fortsatt nye barnehager i de store byene og i vekstområder, men mye mindre enn tidligere, sier Sundby, som bekrefter at selskapet er interessert i å kjøpe enkeltstående barnehager.

Han mener det er en myte at store barnehageselskaper hindrer mangfold i norske barnehager.

– Vi har alt av pedagogikk i selskapet. Vi har alt fra montessori-barnehager til idrettsbarnehager. Jeg vil si at kjedene hever kvaliteten, sier Sundby.

6,6 millioner i lønn og utbytte

Han forstår godt at det diskuteres profitt i velferd og hvordan skattepengene forvaltes.

– Men jeg syns noen av kritikerne som kaller sånne som meg for velferdsprofitører, er lite nyanserte. Vi blir omtalt som om vi bare er på jakt etter penger, men jeg brenner for å lage verdens beste barnehagepedagogikk. Det var derfor kona mi og jeg begynte med dette, sier Sundby.

– Men du er også ute etter å tjene penger?

– Vi skal ha et resultat etter skatt på fire prosent, og de pengene bruker vi på å utvikle barnehagene.

I fjor tok han Randi Sundby, som er leder for det pedagogiske konseptet i selskapet, ut 6,6 millioner kroner i lønn og utbytte, ifølge Utdanningsnytt. Hans Jacob Sundbys lønn er på 1,5 millioner kroner i året.

– Vi har aldri tatt ut utbytte fra drift av barnehager. Det er fra et annet selskap som driver med eiendom. Lønna er markedspris. Jeg har ansvaret for et selskap med 6000 ansatte og en omsetning på tre milliarder, sier Sundby.

SV vil stille profittkrav til Ap

Hvis SV kommer i posisjon etter valget, vil partiet jobbe for å stoppe mulighetene for å ta ut profitt i barnehager og på andre velferdsområder.

SV ønsker nå et lovverk som sikrer at offentlige tilskudd og foreldrebetaling ikke går til profitt for eierne. SV vil også ha et lovkrav som sikrer at ansatte i private barnehager får lønns- og arbeidsvilkår på minimum samme nivå som i kommunale barnehager.

– Spørsmålet i årets valg er om vi skal sette en stopper for at det tas ut penger i utbytte fra velferden. Vi vil ha en profittfri velferd, sier SV-nestleder Kirsti Bergstø.

– Er dette et krav dere vil stille til Ap hvis det blir regjeringsforhandlinger?

– Det er et av fem krav SV stiller for å gå videre i regjeringsforhandlinger. Det handler om å sikre at fellesskapets midler ikke forsvinner ut av sektoren.

Kirsti Bergstø, nestleder i SV.

Erlend Angelo

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Vil endre barnehageloven

SV var en av initiativtakerne til barnehageforliket i 2003, som skulle sikre barnehageplass til alle. Sammen med resten av partiene på Stortinget inviterte de med private aktører på dugnaden.

– Barnehagene ble startet av foreldre og ideelle, og blir nå kjøpt opp av store konsern med internasjonale eiere. Det er en utvikling som ikke er ønskelig. Det må vi sette en stopper for, sier SV-nestlederen.

– Så ikke SV for seg at dette kunne bli konsekvensen av barnehageforliket?

– Det er ikke riktig å si at dette er konsekvensen av barnehageforliket. Vi har en barnehagelov som slår fast at offentlige tilskudd og foreldrebetaling skal komme barna til gode. Erfaringene viser imidlertid at lovverket ikke er sterkt nok for å forhindre at eierne kan ta ut store summer i profitt.

– Men er dere overrasket over at mange av barnehagene er kjøpt opp av store selskaper?

– Det var vel få som så for seg en situasjon der fire aktører har store eierandeler i de private barnehagene, sier Bergstø.

– Problemet er skjult profitt

At det gjennomsnittlige utbytte i private barnehager er på 0,4 prosent av den totale omsetningen, beroliger ikke Bergstø.

– Det er ikke overraskende tall, fordi utbytteposten i regnskapet er synlig og offentlig, og må skattes av. Problemet er skjult profitt, kreative selskapsstrukturer og bruk av internfakturering, hvor selskaper kjøper tjenester av for eksempel datterselskaper til en høyere pris en markedspris. Da er det noe grunnleggende feil. Vi må ha et lovverk som er rigget for å hindre at dette skjer.

– Det er et for dårlig regelverk og for dårlig kontroll. Dette vil SV gjøre noe med. Hver krone som samfunnet betaler til barnehagene skal komme barna til gode, sier Bergstø.

Private Barnehagers Landsforbund (PBL) mener det er ufint av SV å insinuere at private barnehager lurer unna offentlige midler og foreldrebetaling, uten å belegge det med fakta.

– SV innførte selv regelverket som sikrer at penger bevilget til barnehager kommer barna i barnehagene til gode. Økonomiforskriften til barnehageloven inneholder blant annet regler for internfakturering. Og i tillegg til normal revisjon har private barnehager en særattestasjon fra revisor som bekrefter at barnehagen bruker pengene i tråd med kravene i loven og denne forskriften, skriver kommunikasjonsdirektør Marius Iversen i en e-post til Fagbladet.

– Dersom kommunene mistenker at noe er galt, bør de gå inn og kontrollere hvordan den private barnehagen har brukt midlene. Det er ingenting som tyder på at dette er noe utbredt problem i dag, fortsetter han.

– Internprising kan være vanskelig å kontrollere

Forsker Stein Erik Lunder bekrefter imidlertid at det er en måte å ta ut penger fra selskaper på, uten å gå via utbytteposten i regnskapet. Han sier man vet lite om omfanget av dette.

– I de store kjedene er det vanlig at barnehagene kjøper tjenester som for eksempel administrasjon, regnskap og kurs av selskapet, samt leie av lokaler. Det skal ifølge reglene skje til markedspris, men man kan jo være usikker på hva som er rådende markedspris. Det kan være spesielt vanskelig for små kommuner å kontrollere, sier Lunder.

I stedet for å ta ut utbytte, bygger mange barnehager opp en solid egenkapital.

– Mange av barnehagene har opprinnelig fått kjøpe en billig tomt fra kommunen for å starte opp. Da er det urimelig at noen skal selge de videre for flere titalls millioner, mener Bergstø.

Læringsverkstedet ønsker å være transparente

Hans Jacob Sundby i Læringsverkstedet tror SVs forslag om å gjøre det ulovlig å ta ut profitt i barnehagene kan føre til mer kreative måter å ta ut penger på.

– Personlig er ikke dette et stort spøkelse for oss. Vi driver selskapet i et generasjonsperspektiv. Men hvis politikerne sier nei til utbytte, vil det kunne føre til andre mer fordekte måter å ta ut penger på for de som virkelig vil det.

– SV sier at det allerede i dag foregår en kreativ strukturering av selskaper og at det tas ut penger ved at det flyttes penger mellom selskaper?

– Vi har en veldig enkel organisering og er transparente. Vi har ikke en struktur som er rigget for å selge virksomheten eller flytte penger mellom selskaper. Vi har et administrasjonsselskap, som har alt fra vaktmestere, HR og markedsføring, og våre barnehager betaler fem prosent av omsetningen sin til dette felles driftsapparatet. Vi driver ikke med utleie av eiendom til barnehagene, sier Sundby.