Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

Agenda og leder Marte Gerhardsen er bekymra over at forskjellene i samfunnet øker. Og hun mener det må gjøres til en viktig sak i valgkampen.

– Større ulikhet gir mindre tillit i samfunnet, sosial uro og ganske alvorlige politiske konsekvenser. Økende ulikhet er ikke naturbestemt, men resultat av politiske beslutninger, sier hun.

Velferd

En viktig kampsak blir å demme opp i mot angrep på velferdsstaten.

– Det er de som snakker om velferd som om det er en slags luksus vi har tatt oss råd til fordi vi er rike. Det er et veldig misforstått syn. Vi bygde opp velferden da vi var et mye fattigere land enn nå. Vi er rike fordi vi gjorde det, vi har ikke bygget opp velferden fordi vi er rike, sier Gerhardsen.

Hun mener samfunnet ikke tjener noe på at de rike bare blir rikere.

– Lederne i de største statlige selskapene tjener unødvendig mye. Det er ingen sammenheng mellom verdien bedriftene skaper, og hvor mye bedriftslederne tjener. Skyhøye lederlønninger er kun bra for lederne, ingen andre.

Hun poengterer også at rikdom i større grad blir arvet. Og at trender i arbeidslivet også kan bidra til større arbeidsledighet.

– Vi må være utrolig oppmerksomme og forstå det som har skjed di landa rundt oss. For når fagbevegelsens forhandlingsmakt svekkes, så øker forskjellene, sier Gerhardsen.

Utenfor

En annen faktor som bidrar til større ulikheter, er å stå utenfor arbeidslivet. Av de over 600 000 som står utenfor arbeidslivet, er Gerhardsen mest bekmra for de unge og innvandrere.

– Det er skikkelig bekymringsfullt at så mange unge ikke kommer seg gjennom skole eller i jobb. Det er tungt for den enkelte og veldig dyrt for samfunnet. Innvandrerne har lavere yrkesdeltagelse enn resten av befolkninga. Det er store variasjoner, men mange har tøffe, lavtlønte jobber, poengterte Gerhardsen.

Hun advarer også mot kutt i sjukelønna, og forslag som legger mer ansvar over på arbeidsgiverne.

– Det er kortsiktig politikk. Folk slutter ikke å bli syke. Men det blir mer risikabelt for arbeidsgiver å ansette de som har litt større sjangs for å bli syke. Da havner disse utafor, og da går ikke regnestykket opp lenger.

Hun advarer også mot at grupper sakker langt akterut lønnsmessig, og at delingsøkonomien drar i retning av et «lua-i hånda-arbeidsliv».

– I valgkampen kan det fort bli mye snakk om enkeltsaker. Det blir utrolig viktig i tida framover å ikke være med på historiefortellinga om at vi ikke har råd til velferden lengre, sier Gerhardsen.