PER FLAKSTAD

per.flakstad@fagbladet.no

• Fikk sekstimersdag og bedre tid til å lage barn

Fagbladet har utfordret Fagforbundets leder, Mette Nord, og administrerende direktør i arbeidsgiverorganisasjonen Spekter, Anne-Kari Bratten, til duell om sekstimersdagen.

– Er det realistisk at Norge kan innføre seks timers arbeidsdag med full lønnskompensasjon?

Anne-Kari Bratten: Nei. Vår største utfordring fremover er å sikre nok arbeidskraft til både økonomisk verdiskapning og til velferdstjenester, samtidig som vi evner å redusere belastningen på miljøet. Økonomisk vekst er en del av løsningen, ikke problemet. Perspektivmeldingen til den rødgrønne regjeringen dokumenterte at alle i snitt må jobbe 165 timer mer i året for å opprettholde velferden. Vi må med andre ord både regne med å jobbe mer gjennom livet, og på en annen måte enn i dag for å øke produktiviteten.

(Duellen fortsetter under bildet)

Anne-Kari Bratten

Kristian Brustad

Mette Nord: Ja, Fagforbundet mener det. Det året sekstimersdagen innføres, eller de åra det blir en gradvis opptrapping, vil det ha en ekstra kostnad. Etter dette vil det være forhandlinger på vanlig måte med frontfaget som legger rammene for lønnsoppgjøret.

– Hvorfor har Norge råd til å innføre sekstimersdag, Mette Nord?

– Dersom dagens utvikling fortsetter, vil andelen penger til privat forbruk tredobles innen 2060, ifølge perspektivmeldingen. Samtidig øker befolkningen med to millioner og vi har en økende andel av mennesker utenfor arbeidslivet. Pensjonsreformen forutsetter at alle må jobbe lenger før vi tar ut pensjon. Vi ser en bekymringsfull utvikling av at ansatte i yrker med særaldersgrense på grunn av belastninger i jobben, i økende grad blir uføretrygdet.

– Det er bedre økonomi i å ha folk i arbeidsstyrken som lønnsmottakere og skattebetalere enn som trygdemottakere. Redusert arbeidstid i dag kan også ses på som en omorganisering av arbeidstida. Arbeidstakere vil få redusert arbeidsbelastningen i det daglige for å ha mulighet til å jobbe lenger før de tar ut pensjon.

(Duellen fortsetter under bildet)

Mette Nord

Sissel M. Rasmussen

– Hvorfor har ikke Norge råd til å innføre sekstimersdag, Anne-Kari Bratten?

– Skal vi opprettholde og utvikle velferdsstaten, er det ikke mulig å bevilge oss mer fritid. Det offentlige forbruket vil øke framover, fordi velferdsstaten trenger mer ressurser, og det vil kreve mye arbeidskraft. Eldrebølgen er kommet for å bli. En 70-åring trenger for eksempel fire ganger så mye helsetjenester som en 40-åring. Går arbeidsinnsatsen ned, går produksjonen ned. Det betyr tapte inntekter i samfunnet, og det kan gjøre det vanskeligere for Norge å opprettholde gode velferdstjenester. Særlig offentlig sektor som er arbeidsintensiv, er svært avhengig av arbeidskraft. En reduksjon i arbeidsinnsats og samtidig økt timelønn kan gjøre velferdstilbudet dårligere, og det er det ingen støtte for i befolkningen.

Hva mener du med at de som snakker om sekstimersdag ikke har forstått alvoret, Anne-Kari Bratten?

Timingen for et slikt forslag kunne ikke vært dårligere med tanke på at vi går inn i ei tid der omstillingsbehovet er enormt ettersom oljeinntektene synker, behovet for velferdstjenester øker på grunn av eldrebølgen, og at velferdsforventningene øker. I 1950 var det sju yrkesaktive bak hver pensjonist, mens det i 2060 bare vil være 1,7. Vi må jobbe mer, ikke mindre.

Regnestykket går ikke opp hvis hver og en av oss skal jobbe seks timer om dagen. Jeg mener tvert imot at vi bør arbeide for at alle som jobber deltid, skal jobbe heltid hvis de har helse til det og livssituasjonen ikke tilsier noe annet. Økonomisk vekst er helt avgjørende for at Norge fremdeles skal ha en sterk, privat sektor, med økonomisk verdiskapning som gjør at vi kan ha verdens beste velferdsstat.

Har du ikke forstått alvoret i norsk økonomi når du snakker om sekstimersdag, Mette Nord?

Jo, det er nettopp det vi har. Dette er en enkel, men genial løsning som tar hensyn til landets økonomi, behovet for at flere deler på arbeid, både fordi arbeidsledigheten øker og vi får flere innvandrere. Det betyr at vi minsker forbruksveksten ved å ta ut penger i tid. Samtidig opprettholder vi forholdet mellom arbeid og kapital, og en større andel av befolkningen bidrar med skatteinntekter fra lønnet arbeid.