KRITISK: Stortingsrepresentant Marian Hussein (SV) er medlem i helse- og omsorgskomiteen.
Johan Granerud
ronnaug.jarlsbo@fagbladet.no
– Jeg visste ikke at det var lov å fraskrive seg så mye ansvar i en fei. Samtidig ble jeg sjokkert over hvor lite innsikt helseministeren har i de sakene som påvirker arbeidsforholdene til helsepersonell, sier stortingsrepresentant Marian Hussein (SV) om svarene hun fikk fra helseministeren i onsdagens spørretime på Stortinget.
Kjerkol besvarte eget spørsmål
SVs medlem i Stortingets helse- og omsorgskomité benyttet den muntlige spørretimen sist onsdag til å stille helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) flere spørsmål om forholdet mellom de offentlige helsetjenestene og den private bemanningsbransjen.
Første spørsmål lød slik:
«Hvordan mener statsråden kvaliteten i helse- og omsorgstjenesten sikres ved utstrakt bruk av innleid arbeidskraft, og har statsråden tenkt å engasjere seg i de utfordringene dette gir for kommuner og sykehus med hensyn til pasientsikkerhet og kvalitet?»
Det viste seg å være ordrett samme spørsmål som Kjerkol stilte forrige regjerings helseminister, Bent Høie, i november 2017, da hun selv var stortingsrepresentant. Akkurat dét ventet Hussain med å opplyse om til Kjerkol hadde avgitt sitt svar.
Spørretime: I onsdagens muntlige spørretime på Stortinget måtte helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol besvare et spørsmål hun for fem år siden stilte daværende minister Bent Høie.
Skjermdump livevideo fra Stortinget
Den gangen var bakteppet at Oslo og Bergen alene hadde brukt en milliard kroner på innleie fra et enkelt bemanningsbyrå. Den private aktøren håvet ikke bare inn offentlige kroner, men behandlet i tillegg vikarene sine dårlig. Blant annet måtte utenlandske arbeidstakere betale språkkursene sine av egen lomme.
I november 2022 er bakgrunnen for å gjenta spørsmålet at det offentlige fortsatt bruker enorme summer på innleie av arbeidskraft. Samtidig har regjeringen, til tross for enstemmig motstand fra en samlet fagbevegelse i sitt forslag til ny, innstrammet lov om innleie av arbeidskraft, valgt å unnta helsepersonell fra den kraftigste innstrammingen.
Helseministeren anno 2017 argumenterte ikke overraskende for innleie på Høyre-vis, med at valgfrihet er viktig fordi det gir mangfold og flere muligheter for pasienter og brukere. Samtidig vektla han at kravet til kvalitet i helsetjenestene er ufravikelig uansett om de er levert av privat eller offentlig aktør.
Dagens helseminister forsøkte å berolige stortingsrepresentanten med at hun deler bekymringen for den utstrakte bruken av innleie og har flere prosjekter på trappene, blant annet en opptrappingsplan for heltidsstillinger og trygg bemanning som både skal sikre pasientene kvalitet i behandlingen og fagfolk en god karrierevei i de offentlige helsetjenestene.
– Bruk av innleie er fordyrende og i omfanget vi har sett de siste åra gir ikke nødvendig pasientsikkerhet, sa Kjerkol og la til at det selvfølgelig heller ikke er bærekraftig å betale nesten dobbel pris for hvert årsverk – slik det ofte ender med når kommuner og helseforetak må leie inn arbeidskraft fra private leverandører.
Se utdypende svar fra statsråden her:
{u1}
Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol ved en annen anledning i Stortinget.
Nanna Aanes Wolden
Ikke helt oppdatert
Veldig beroliget av Ingvild Kjerkols svar ble Hussein ikke. I høringsrunden om det nye lovforslaget om innleie av arbeidstakere argumenterte fagbevegelsen med at unntaksbestemmelsene i dagens lovverk er gode nok, og at det derfor ikke er behov for å gi dispensasjon for innleie av helsepersonell.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Høyre sikrer flertall for dette forslaget, mens SV og Rødt skrev en merknad: «forutsetter at de foreslåtte innstrammingene også omfatter helse- og omsorgssektoren.»
– Hvorfor mener helseministeren at unntaksbestemmelsene i dagens lovverk ikke er gode nok? ville Hussein vite i Stortingssalen på onsdag.
Da viste det seg at ministeren ikke hadde fått med seg at komiteens behandling av det nye lovforslaget var unnagjort sist mandag og at innstillingen behandles i Stortinget førstkommende mandag. I tillegg til å opplyse om at forslaget fortsatt var til behandling, argumenterte hun med hensynet til liv og helse.
– Saken er ferdigbehandlet i arbeids- og sosialkomiteen og regjeringen går fortsatt mot en samlet fagbevegelse, kunne Hussein opplyse, før hun viste til Fagbladets artikkel om hvordan enkelte bemanningsbyråer med og uten rammeavtaler forsøker å rekruttere helsepersonell som allerede er ansatt i helseforetakene.
Da Hussein ville vite hvilke grep statsråden tar for å hindre aggressiv rekruttering av det offentliges helsepersonell, og om hun fortsatt mener det er fornuftig å slippe inn bemanningsbyråene i det offentlige helsevesen, kom statsråden med det Hussein beskriver som «ukas største ansvarsfraskrivelse»:
– Markedsføring er det en annen statsråd som har ansvar for, repliserte Kjerkol kjapt.
Da hun fikk summet seg la hun riktignok til at helsetjenesten hun har ansvar for, rekrutterer ut fra kvalifikasjoner.
– Og vi har en stor utfordring i åra som kommer med å sikre oss kvalifisert personell, slo hun fast og viste til at det er nettopp denne utfordringen Helsepersonell-kommisjonen nå jobber med å finne en løsning på. De kommer med sin anbefaling i februar neste år.
Kjerkol: – Uberettiget kritikk
I en e-post fra Helse- og omsorgsdepartementet svarer helseminister Ingvild Kjerkol slik på kritikken fra Hussein.
– Kritikken fra Hussein er uberettiget. Under spørretimen var jeg tydelig på ansvaret jeg har som helseminister når jeg svarer på spørsmål i spørretimen, samtidig som jeg informerte henne om at lovarbeidet Hussein viste til ligger til en annen statsråd. I mitt svar til henne var jeg klar på at jeg deler de samme bekymringene. Det er derfor vi har lagt frem en opptrappingsplan for heltid og trygg bemanning i omsorgstjenestene, satt ned helsepersonellkommisjonen og trappet opp utdanningskapasiteten av flere fagfolk, skriver Kjerkol.
Hun understreker at hennes kritiske holdning til innleie får praktiske konsekvenser.
– I svaret mitt under spørretimen i går sa jeg også at jeg som oppdragsgiver for sykehusene vil engasjere meg i det oppdraget de skal få for neste år. Der vil de få i oppdrag å redusere innleien. Innleie er fordyrende og i det omfanget vi har sett de siste årene så mener jeg at det ikke gir den nødvendige pasientsikkerheten som vi trenger.
REVOLUSJON? Irene Sæterbø (33) var butikkansatt i 12 år på Europris. – Jeg ble overrasket da jeg fikk jobben, sier hun om sitt nye yrkesvalg.
Frøy E. Hamstad
Leder Jan Davidsen i Pensjonistforbundet mener rammen for trygdeoppgjøret bør være omtrent som lønnsveksten.
Håvard Sæbø
SA JA TIL 100 PROSENT: Eirik Stivold er ansatt som assistent, men han er nå i ferd med å ta fagbrev som helsefagarbeider.
Frøy E. Hamstad
VIL ADVARE: Kent-Ove Dahl pådro seg stor gjeld da han kjørte varebil for en underleverandør hos PostNord.
Martin Guttormsen Slørdal
STREIKEFARE: Det kan bli streik i Oslo kommune. Anna Elisabeth Uran er klar for å ta ut flere medlemmer.
Øystein Windstad
GOD LØNN: Gjennomsnittet for etatsjefer, kommunaldirektører og bydelsdirektører er nå på litt mer enn halvannen million kroner.
Colourbox.com