Rønnaug Jarlsbo

ronnaug.jarlsbo@fagbladet.no

I slutten av oktober gikk et uvanlig brev ut til alle bemanningsbyråer som har rammeavtaler for levering av vikartjenester til landets fire helseforetak. Til sammen dreier det seg om ca. 30 selskaper i Norge, Sverige og Danmark. 

Brevet var undertegnet direktør for medarbeider, organisasjon og teknologi i Helse Vest, Hilde Christiansen. Christiansen har siden 2009 ledet styringsgruppen for nasjonale avtaler for helsepersonellvikarer for de fire helseregionene, sammen med Sykehusinnkjøp.

Brevets overskrift var «Aggressiv rekruttering og kommunikasjon rettet mot medarbeidere i helseforetak.» 

Det ble avsluttet slik: 

«Fortsatte forsøk på rekruttering av ansatte fra helseforetakene vil anses som vesentlig mislighold av avtalen og vil innebære at inngåtte rammeavtaler vil bli hevet med øyeblikkelig virkning.»

– Vi kan ikke lulle med dette, derfor var jeg nødt til å være tydelig, sier Christiansen, som forteller at brevet gikk ut som en konsekvens av flere sammenfallende hendelser det siste året. 

Advarer: Direktør Hilde Christiansen i Helse Vest advarer mot utviklingen i bemanningsbransjen. Hun frykter for rasering av viktige fagområder og helseforetakenes økonomi.

Kjetil Alsvik

Puslespill

Det er et knapt år siden Christiansen og kollegene i styringsgruppa i de regionale helseforetakene begynte å kjenne på en uro.  

– Vi klarte ikke helt å sette fingeren på hva det var, det var flere ting, begynner Christiansen før hun presenterer brikkene som til slutt fikk henne til å forfatte brevet til rammeavtaleleverandørene.

Det begynte med noen innsynsbegjæringer rettet til foretakene. Det var noe med omfanget av begjæringer og detaljnivået. 

– I tråd med offentlighetsloven er Helseforetakene positive til innsynsbegjæringer, så lenge de er troverdige, og motivene er gode. Det er viktig å understreke at vi skal etterleve offentlighetsloven, men de som har utformet loven, har nok neppe tatt i betraktning det som nå skjer. Det vi reagerer på, er innsynsbegjæringer om utlevering av navn og e-post til medarbeidere i sykehus. 

Så var det telefonene fra medarbeidere som hadde vært på fagsamlinger og seminarer: Stadig oftere var det noen som ringte «hjem» fra konferansehotellet og lurte på om det var greit at bemanningsbyråer drev oppsøkende kontakt med hensikt å rekruttere medarbeidere. Aktører hadde stands og egne møterom vegg i vegg med fagsamlingene.

Deretter begynte varslene å komme. De kom fra medarbeidere som fortalte om direkte sms-er, telefoner og mailer med nærmest utrolige jobbtilbud: Garantier om å matche alle andre lønnstilbud, en million i lønnspåslag uavhengig av utgangspunkt, signeringsbonuser på 50 000, fri hjemreise en gang i måneden og valgfrihet når det gjelder arbeidstid og oppgaver.

Christiansen har dokumentert flere av henvendelsene overfor Fagbladet, men vil ikke at vi gjengir noen av dem i denne artikkelen.  

– Dette er mottatte varslinger, og varslerne skal vernes, sier hun.

– Vi har sett konturene av noen svært aggressive forretningskonsepter. Ved første øyekast kan det se ut som om medarbeiderne våre får fantastiske tilbud med veldig godt betalt, til og med en million mer enn de tjener i helseforetakene, mens tilbudene i virkeligheten innebærer å bli selvstendig næringsdrivende eller å gå inn i franchisekonsepter. De som biter på, risikerer å bli stående uten rettigheter ved sykdom og pensjon. Å friste med valgfrie arbeidsoppgaver og arbeidstid er rett og slett useriøst: Hvis du er vikar på et sykehus og en pasient trenger kateter, så skal du altså kunne si at «nei, jeg liker ikke å legge inn kateter, så det gjør jeg ikke»?  Å «selge» muligheten for å velge vekk oppgaver er ikke til å tro, det er rent ut sagt vrøvl! sier hun og understreker at hun ikke tror at helsepersonell oppfører seg på den måten. 

– Vi oppfatter at våre medarbeidere og kompetente vikarer utfører de oppgavene pasientene har behov for. 

Men: Da Christiansen og kollegene i de fire helseregionene satte alle disse hendelsene i sammenheng, så de konturene av en trend de mener må stoppes. 

Dreneres og tømmes

– De offentlige helsetjenestene er en forsikringsavtale med befolkningen. Gjennom betaling av skatt etter evne skal alle sikres likeverdige helsetjenester. Et godt fagmiljø og arbeidsmiljø er selve driveren for god behandling. Alt dette settes på spill. Viktige fag- og arbeidsmiljøer dreneres og tømmes. Det gjelder for eksempel psykisk helsevern og rusbehandling, som er ekstra utsatte akkurat nå.

De «nye» aktørene ødelegger også økonomien i foretakene, mener Christiansen. 

– Å bygge gode robuste fagmiljø forutsetter store samfunnsinvesteringer i utdanningssektoren, kompetansebygging og utdanning i helseforetakene. Vi kan ikke sitte stille og se på at kompetansen forsvinner ut i andre enden. I beste fall vil det ta år å reparere eller bygge opp igjen fagmiljøene som blir ødelagt, eller rett og slett rasert.

– Betyr det du forteller at bemanningsbyråene, i tillegg til å konkurrere med kundene sine i det offentlige om arbeidskraft, også lager oppdrag til seg selv ved målrettet å tømme dere for ansatte der behovet er størst?

– Du kan tolke det som du vil, så skal jeg fortelle resten av historien. For dette slutter ikke her. Jeg har fulgt sporene «helt til døra», for å si det sånn. Dette brevet gikk ut som en konsekvens av summen av alt jeg forteller om nå. Sammen med mine kolleger i de tre andre regionene tenkte jeg at nå er nok nok. 

«Disruptive business»

Norge har flere offentlige registre hvor hvem som helst kan be om å få ut opplysninger gratis, blant annet om helsepersonells autorisasjoner. Christiansen hevder at flere selskaper, takket være mulighetene som ligger åpent i systemet, har kunnet bygge opp og skreddersy databaser med ulike opplysninger om helsepersonell, som så selges til kommersielle aktører og vikarbyrå.

{u1}

– Kan du dokumentere at dette foregår?

– Nei, jeg har jo ikke kjøpt sånne databaser, men leverandørene våre har selv fortalt at de har kjøpt data fra slike databaser. Det er disse databasene som gjør at de kan målrette henvendelser til ettertraktet personell og tilby høyere lønn, fri bolig, reisekostnader, kontraktsbonus, fleksibel arbeidstid og valgfrie oppgaver, sier Christiansen og legger til: 

– Å bygge databaser og selge opplysninger er verken uvanlig eller ulovlig. Det er når databaser blir benyttet med hensikter de fleste vil reagere på, vi setter ned foten. Problemet i dette tilfellet er at viktige samfunnsstrukturer befolkningen skal stole på er der når vi trenger det, blir utfordret og fagmiljø er i ferd med å rives fra hverandre. Vi frykter at dette kan bli et strukturelt samfunnsproblem. 

Christiansen understreker at helseforetakene stort sett har et godt samarbeid med leverandørene av vikartjenester.

– Vi har hatt et svært godt samarbeid under pandemien for å sikre nok faglig kapasitet og trygge våre medarbeidere. Gode leverandører bistår når det er behov for ekstra kapasitet, slik at helseforetakene kan unngå at egne medarbeidere pålegges høyere arbeidsbelastning enn det som er forsvarlig. Dette handler ikke om den delen av bemanningsbransjen eller vikarbyråene. Dette handler om at noen har lært seg disruptive arbeidsmetoder og aggressivt går inn og «tømmer» kritiske eller svært viktige ressurser, slik at de kan bygge seg et marked hvor de selv kan oppnå hegemoni. Resultatet på sikt kan bli at de får monopol på faglig kapasitet innenfor viktige områder, og at det offentlige enten må kjøpe tjenester dyrt av dem, eller rett og slett være med på en galopp som ikke er bærekraftig, eller slutte å tilby enkelte tjenester. 

Forretningskonsepter i framvekst

Ifølge Christiansen er de aggressive metodene helsevesenet nå føler på kroppen godt kjent i enkelte andre bransjer og i andre deler av verden.

– Se på tannhelse- eller veterinærtjenester: Disse har tradisjonelt vært privatdrevne, men kjøpes nå opp av store internasjonale konglomerater. På samme måte som sykehusene og kommunehelsetjenestene strever med å rekruttere fagfolk, strever Mattilsynet rundt omkring i landet med å få nok veterinærer. Private legevakttjenester fins allerede. Jeg frykter at fastlegeordningen kan rives fra hverandre av disse konseptene. Bare tanken på at det gis tilbud om en million mer i lønn hvis du slutter som fastlege, gjør vondt, sier Christiansen.

– Dette er forretningskonsepter i framvekst, men foreløpig har vi ikke opplevd at noen er villige til å «gynge» så viktige samfunnsstrukturer og -institusjoner som sykehusene. Uavhengig av politisk ståsted har det vært en felles holdning til verdien av offentlig finansiert helsetjeneste som skal gi et likeverdig helsetilbud til befolkningen. Det har også vært god nok forretning å være en god samarbeidspartner med oss. Inntil nå. 

– Hvis du skal beskrive fremgangsmåten til disse aktørene med ett ord, hvilket vil du velge?

– Hmm, jeg blir nesten tom for ord, det er vanskelig å finne ett som er dekkende. Men jeg spør meg jo om personlig vinning kan ha så mye større verdi enn viktige samfunnsinstitusjoner for fem og en halv million innbyggere? Jeg har vanskelig for å forstå det. 

– Med de erfaringene dere har gjort dere og den kunnskapen dere har om utviklingen på innleiemarkedet for helsepersonell, hva tenker du om at regjeringen nå foreslår å unnta helsepersonell fra den nye lovproposisjonen om innleie av personale?

 – Slik spørsmålet er formulert, mener jeg regjeringens holdning og mål om å redusere bruk av helsepersonellvikarer kan ha en begrenset effekt. Jeg forsøker imidlertid å peke på noe større enn «bare» bemanningsbransjen. Hvis andre forretningsmodeller bidrar til å redusere svært viktig faglig kapasitet for å privatisere helsetjenesten, vil det handle om langt mer enn bruk av vikarer når det er høyst nødvendig. Det eksisterer dessuten ikke noen bonanza i foretakene i bruken av vikarer. I Helse Vest har vi et forbruk av innleide helsepersonellvikarer på om lag 2% samlet for året. 

Ingen oppsigelser

Foreløpig er ingen kontrakter mellom helseforetakene og bemanningsleverandørene avsluttet. 

– Hvorvidt en kontrakt skal termineres eller ei er noe vi må tenke nøye gjennom. Det kan ha både juridiske og andre konsekvenser: Hvis vi avslutter en avtale med en avtaleleverandør, mister vi muligheten til å passe på dem og gripe fatt i problemene. Kanskje vil de bygge seg opp og bli enda sterkere på et felt vi ikke ønsker. Vi vet at aktører som ikke har rammeavtaler har bygget seg opp og har et «spillerom» avtaleleverandørene ikke har. Det positive nå er at brevet har fått avtaleleverandørene til å ta kontakt og stille spørsmål om hva som er greit å gjøre. Det gir oss verdifull innsikt i hvordan de jobber og tenker. Vi tror også åpenhet om hva helseforetakene opplever, vil gjøre sitt til at de aller, aller fleste vil være seriøse og forholde seg til god forretningsskikk og etisk opptreden. Vi er stolt over medarbeidere som har varslet. Det har hjulpet oss å finne alle brikkene vi nå har.

Forbundstopp: – Mulighetene for å utnytte og utbytte systemet må fjernes

At bemanningsbyråene bruker aggressive rekrutteringsmetoder overfor ansatte i helseforetakene er nok dessverre ikke nytt, men problemet er blitt tydeligere. Ikke minst på grunn av påvirkningen på økonomien i helseforetakene, sier Iren Luther Fagforbundet. 

Iren Luther, leder yrkesseksjon helse og sosial.

Birgit Dannenborg

Iren Luther, leder for yrkesseksjon helse og sosial i Fagforbundet, har fått flere beskrivelser av den utfordrende situasjonen i helseforetakene både fra ledere og tillitsvalgte.

– Mitt inntrykk er at dette er noe som er blitt snakket om over tid blant helsepersonell, særlig i sykehusene, men også i kommunene. Selv om spesialister og leger kanskje er mest utsatt, blir alle typer helsearbeidere - også våre medlemmer - utsatt for dette: Sykepleiere, vernepleiere, helsefagarbeidere.  Byråene går på og lover gull og grønne skoger der det er penger å tjene, det vil si der man sliter med rekruttering: «Jobb når du vil og tjen hva du vil.» De sier selvfølgelig ikke noe om ulempene. 

– Hva er ulempene ved disse jobbtilbudene?

– At, avtalene kan sies opp på dagen, at den som reagerer negativt på noe i selskapet og forsøker å si fra, risikerer å miste kontrakten eller vaktene sine. Hvis du plutselig blir syk, er det ikke sikkert du får tilleggene dine. Arbeidstaker må selv betale alle sosiale kostnader og spare til pensjon. Når man leies inn og ut og skifter arbeidssted ofte, har man heller ingen påvirkning på arbeidsmiljø. 

– Så det som ser gullkanta ut ved første blikk, er ikke nødvendigvis det når det kommer til stykket?

– Nei, og dette er definitivt med på å ødelegge den norske modellen. Selv om arbeidstaker ikke får sykepenger faktureres helseforetaket eller kommunen, sier Luther som forteller at hun har tatt opp situasjonen med flere politiske partier.

De aggressive rekrutteringstiltakene enkelte avtaleleverandører bruker overfor medarbeidere i helseforetakene, er også et viktig element i Fagforbundets høringssvar til regjeringens forslag om å unnta helsepersonell fra lovforslaget om å begrense midlertidig arbeid.

– Dette er såpass viktig at vi ikke bare kan se på at det skjer. Vi håper regjeringen vil se på hvordan man kan utfase mulighetene for å tømme hele sektorer for folk. Mulighetene for å utnytte og utbytte systemet må fjernes. Flere av disse selskapene opererer slik at når en arbeidstaker blir syk, så får ikke han eller hun sykepenger. Kunden derimot faktureres like fullt.