KATHRINE GEARD

kathrine.geard@fagbladet.no

Ieva Kraujeliene er selvfølgelig glad for høyere lønn. Men det beste med fast jobb er at hele familien hennes kunne komme til Norge. – Det var tøft å reise fram og tilbake mellom jobben her i Norge og barna og mannen min hjemme i Litauen, sier Ieva Kraujeliene.

Sykepleieren kan langt på vei takke Fagforbundet Ryfylke for at hun ikke lenger har kontrakt med vikarbyrået Orange Helse, men en trygg, fast stilling ved Hjelmeland omsorgssenter.

Les også: • Helseforetakene sier opp avtale med Orange Helse

Fagforbundet reagerte

Mens store byer som Bergen og Oslo først nå kutter ut vikarbyrået, forsvant Orange Helse fra lille Hjelmeland kommune i Rogaland for om lag tre år siden. Det skjedde etter at Fagforbundet lokalt tok affære og stilte spørsmål ved vikarbruk og arbeidsbetingelser.

– Vi var ganske pågående, forteller hovedtillitsvalgt Ingunn Marie Ellertsen og leder og plasstillitsvalgt Hilde Hodne Smith.

Les også: • Nå kastes Orange Helse også ut av Oslo

Fant dårlige betingelser

Kommunens avtale med Orange Helse ble inngått i 2012 uten forutgående drøftinger med fagforeningene. Men Ellertsen krevde innsyn i avtalen og vikarenes arbeidsbetingelser, og reagerte på flere forhold. Som lønnsnivå, restriksjoner mot å søke arbeid utenfor selskapet, beskjed om lønnsutbetaling via sms og overtidsbetaling først etter ti timer. Ifølge Orange Helses egne opplysninger var vikarenes timelønn i tråd med KS` minstelønnssats for høyskoleutdannende, og ga sykepleierne fra Litauen bedre kjøpekraft enn norske sykepleiere. For Ellertsen var poenget at vikarene skulle ha samme lønn og arbeidsvilkår som de fast ansatte ved omsorgssenteret. Hun understreket retten til likebehandling overfor ledelsen og ba om at vikarbruken opphørte. Omtrent samtidig inviterte hun tre Orange-vikarer til sitt kontor.

– Jeg fortalte dem om rettigheter, lover og regler. Blant annet at de ifølge EUs vikarbyrådirektiv har krav på samme lønn som norske kollegaer.

Les også: • Byrådet i Bergen vil avvikle avtalen med vikarbyrå

Pendlet fram og tilbake

Ieva Kraujeliene kom i kontakt med Orange Group Baltic i Litauen. Etter tre måneder med daglig språkopplæring, var hun klar for det norske arbeidsmarkedet i mai 2012. Mens hun lærte norsk, hadde Orange lett etter jobb og ordnet med autorisasjon. Kraujeliene havnet i Hjelmeland og fulgte en turnus med fire uker på jobb i Norge og to uker på jobb i Litauen.

– Jeg hadde lest litt om Orange på internett, både positivt og negativt, men visste ikke så mye om byrået. Jeg så det som en god sjanse til å få en bedre betalt jobb. Og det virket tryggere enn å reise ut på egen hånd, sier Kraujeliene.

– Kjente dere til at de fast ansatte hadde bedre vilkår?

– Nei, vi visste ikke noe om lønna til de andre, men uansett fikk vi bedre betalt enn i Litauen. Og vi ville jobbe mye når vi først var i Norge. Så jeg var egentlig fornøyd, selv om det var vanskelig å være så lenge borte fra mann og tre barn.

• Abonner på Fagbladets nyhetsbrev og følg oss på Facebook

Anbefalte ledige stillinger

Fagforbundet fikk snart betalt for sitt engasjement i saken. Orange Helse fikk ikke fornyet avtalen da den utløp og var helt ute av kommunen fra juni 2013. I stedet ble det lyst ut nye, faste stillinger.

– Vi fortalte vikarene om de ledige jobbene og anbefalte dem å søke. Men valget måtte de ta sjøl, sier Ellertsen og Smith, som er veldig glad for at to av vikarene fikk fast jobb.

For Kraujeliene ble det litt tautrekking med Orange Group i Litauen da hun ville bli løst fra kontrakten, ettersom vikarene trekkes i lønn for språkopplæringen.

– Men etter et par ukers diskusjon, ble vi heldigvis enige om at jeg ikke trengte betale mer, sier hun.

Hele storfamilien samlet

Med utsikter til norsk lønn og en samlet familie, var egentlig Ieva Kraujelienes valg ganske greit. Og straks hun var i fast stilling, meldte hun seg inn i Fagforbundet. Nå stortrives familien i Hjelmeland. Mannen har fått jobb som lastebilsjåfør, og etter flyttingen har de fått to nye barn. Nylig investerte familien på sju i eget hus.

– Vi har kjøpt den gamle prestegården. Jeg har det veldig bra her i Hjelmeland med hele familien samlet, sier Ieva Kraujeliene.