INGEBORG VIGERUST RANGUL

ingeborg.rangul@fagbladet.no

Lysthuset i hagen i Marihøna musikk- og friluftsbarnehage på Ørlandet i Trøndelag er dekorert med store eventyrmalerier. Det iskalde sommerværet stenges ute og sangglade barn legger luer og votter i fanget.

Torunn Strøm, pedagogisk leder for de store barna, ber alle ta hverandre i hendene. Så starter sangen med glade, sterke stemmer. Rumpene våre sitter vi med, synger barna mens latteren runger. Barna har allerede sunget om vær og vind og ukedag. Barnehagen bruker sang og musikk som verktøy ved overgangssituasjoner, på stellebord, påkledning og ut på tur.

• I denne barnehagen leser de Bukkene Bruse på sørsamisk

Egen ryddemusikk

– Musikk er et språk i seg selv. Vi kan bruke musikk på alle fagområder som bevegelse, mat, språk, matematikk. Vi bruker det også mye for å trygge barna i overgangssituasjoner som for eksempel rydding. Vi har en egen ryddemusikk. Når den settes på, vet barna at de skal rydde og vi slipper å mase, sier styrer Ann-Elisabeth Hustad.

Som ferdig utdannet barnehagelærer startet hun opp denne musikkbarnehagen siden hun alltid har vært opptatt av musikk.

Hustad har kjøpt den gamle sorenskrivergården sammen med mannen sin. Her åpenbarer de staselige stuene hjørnestua, rosestua og finstua seg på rekke og rad. Hvert rom i den gamle sorenskriverboligen fra 1907 er tilbakeført fordums dager gjennom gamle bilder og fargearkeologi.

– Jeg er overbevist om at det estetiske gjør noe med oss som mennesker. Gode, varme farger gjør at vi føler oss ivaretatt, og lukten av mat gjør oss trygge. Det at vi tar vare på tingene vi har rundt oss, gjør oss mer forsiktige. Det som går i stykker, reparerer vi sammen med barna.

• Slik gikk det da private overtok barnehagene: Det ble dyrere og ansatte fikk lavere lønn

ESTETIKK: Ann-Elisabeth Hustad tror barnas omgivelser gjør noe med stemningen i huset.

Ole Martin Wold

Alle må synge

I barnehagen er det rom for alle slags musikalske uttrykk. Fra Grieg til jazz og svensktopper. Målet er å gi barna et godt grunnlag for læring og utvikling gjennom møter med ulike musikalske uttrykk og opplevelser.

– Musikk er kulturelt og vi som barnehage tilbyr ulike sjangre gjennom våre ansatte, som liker forskjellig musikk. For å jobbe her må man like musikk og alle må synge, men ingen må være utøvende musiker, sier Hustad.

Når barna samles i ringen, starter de alltid med den samme sangen, en fast sang i midten og en på slutten. Ellers synges det etter vær og vind og humør og hva barna er opptatt av.

– Jeg ser at barna reagerer med gjenkjenning og glede. Dette er trygt og samlende, sier Lise Wenes Melum, pedagogisk leder for de små barna.

Hun forteller at barna ubevisst lærer ord og uttrykk gjennom sangene før de skjønner hva de betyr. De lærer matematikk gjennom rytme og kroppsbeherskelse gjennom bevegelse i sangene.

Ved å gi barna rik tilgang på gamle og nye sanger, og gi dem tilgang på musikalske opplevelser fra ulike kulturer og i mange forskjellige sammenhenger, bygges barnas kultursekk. Før jul var det trekkspillmusikk og sjømannsvalser.

– Når vi for eksempel synger Margrethe Munthe-sanger, snakker vi om innholdet og kommer inn på tema som likestilling, forteller Melum.

LEK OG FRILUFTSLIV: Marie, Senni, Torunn Strøm med Helle på skuldrene, Theodor, Oline, Sivert, Ville og Henning har lekt litt ute og nå er det klart for litt musikk inne i eventyrstuen.

Ole Martin Wold

Musikk er en del av hverdagen

I barnehagen ønsker de å utvikle en kultur hvor det musikalske og spontane blir en naturlig del av hverdagen.

– Dette oppnår vi gjennom å uttrykke oss musikalsk og spontant i både planlagte og rutinesituasjoner i barnehagen. Nå som hendene skal vaskes ekstra godt, er sangene god å ha når utålmodigheten øker, ler Torunn Strøm.

For i barnehagen synger de når de går fra badet og håndvask til kjøkkenet for å spise. Da blir det lettere å vente på plassen ved vasken. Fader Jakob har fått egen lokal tekst og er akkurat så lang som anbefalt håndvasktid.

Gjentagelser gir trygghet

– Vi har vårt eget Marihønekor. Musikk kan, for noen barn, gjøre at de føler seg trygge og tør å uttrykke seg på en annen måte enn ved lek og andre aktiviteter, forteller Hustad.

Marihønekoret opptrer på alle fester i barnehagen og er en viktig del av barnehagens aktive kulturliv.

For å lære nye tekster bruker de ansatte yoga. Da går ungene i et spesielt mønster og gjennom bevegelser lærer de inn tekstene.

KONSENTRERT: Linnea og Helle husker mesteparten av teksten og bevegelsene.

Ole Martin Wold

– Gjentagelser har mye å si, og det gjør at alle føler seg tryggere. Er det en sang et barn ikke kan, lytter de og blir heller med når de føler seg trygge nok til det, sier barne- og ungdomsarbeider Miriam Aannø.

«Bæ bæ lille lam» er en sang som er med hele veien fra de starter i barnehagen. Den er trygg og støtter ungene når noe oppleves utrygt. Som nå, hvor barna må forlate foreldrene ved grinden på grunn av korona.

– Da er en kjent sang god å ty til, sier Aannø.

• Barnehageansatte frykter for egen helse: − Plutselig vil et lite barn sitte på fanget, og da kan jeg ikke avvise det

Gode råd:

Syng med den stemmen du har

Bruk deg selv og sanger du liker

Tenk enkelt

Legg deg noen toner lysere enn talestemmen din. Barn synger ikke så lavt