INGEBORG VIGERUST RANGUL

ingeborg.rangul@fagbladet.no

I Suaja Maanagierte barnehage i Snåsa kommune i Trøndelag er spagetti og kjøttdeig av rein nettopp spist. De fem guttene som er i barnehagen i dag, tar på hjelm og suser ned bakken på sykler og tråbiler.

Pedagogisk leder Stine Løfblad legger reinskinn på plenen. Assistent Laila Joma henter bøker. Det er klart for en rolig stund i solen.

– Det betyr mye for oss å ha tilgang på bøker på sørsamisk, sier styrer i den samiske barnehagen, Suaja Maanagierte, Morten Berg.

Tidligere var det få bøker å velge i. Nå har de litt av hvert. Boken om Gruffele (Gruffalo) og boken om traktorer er lest i stykker. Populær er også Buehkieh Bunhkie Laavkomelaantesne (Bukkene Bruse på badeland).

• På dette omsorgssenteret er kunnskap om samisk kultur og språk viktig

Rypesnarer og skogress

Barnehage og skoler er gull verdt for utvikling og bruk av språket. Alle barna i barnehagen får en bokkasse hver.

– Det er ikke alle som har sørsamisk som hjemmespråk, så bøkene er et godt hjelpemiddel, sier Morten Berg.

Barnehagestyreren mener lydbøker og enkle barnebøker skaper gode språksituasjoner. I tillegg brukes språket når tradisjonskunnskap overføres. Barna lærer å tørke reinkjøtt, lage beinsmykker, skjære skogress og sette rypesnarer. I en lavvo i hjerterommet er de åtte årstidene i reindriftsåret malt på veggen.

Ungene samler seg rundt Laila Joma. De leser Mueltie-snurketje mij sljhti daejredh guhte sov åejjien nelnie paakeme, boken om den lille muldvarpen som lurer på hvem som har bæsjet hodet hans.

– Paakh.

{f2}

Matias ler så inderlig av ordet bæsj at solbrillene faller i bakken. Ungene skravler i vei på begge språk, mens Joma svarer konsekvent på sørsamisk.

Ikke alle barna har sørsamisk som hjemmespråk. Morten Berg, styrer i den samiske barnehagen, mener bøkene er et godt hjelpemiddel.

Ole Martin Wold

Stolthet over samisk identitet

Sørsamisk snakkes tradisjonelt i Trøndelag, Helgeland og naboområdene i Sverige. Sørsamene omtales som en minoritet i minoriteten, og vurderes som «svært truet» av Unesco.

– Et pessimistisk anslag er 600 brukere av sørsamisk i Norge og Sverige. Tallet ligger vel mellom 600 og 2500. Det er et større antall som forstår enkle samtaler, mener rådgiver i Trøndelag fylkesbibliotek, Morten Olsen Haugen.

Fra å være stemplet som skamfullt, har samisk identitet over de siste femti årene igjen blitt noe å være stolt over, forteller Olsen Haugen. Resultatet er at det samiske området har begynt å ta i bruk de samiske språkene igjen, både hjemme og på jobb.

I det sørsamiske området finnes ingen områder der sørsamisk er samfunnsbærende språk, men i dag kan elever lære samisk på skolen. Det finnes også tospråklige kommuner, som Snåsa, og fylker, som Trøndelag og Innlandet. Disse er med på å bevare språket.

Nå er også de første spadetakene for et nytt Saemien Sijte, sørsamisk museum og kultursenter, tatt. Nybygget skal være et møte- og samlingssted med formål å styrke sørsamisk identitet, språk, kultur og fellesskap, og skal åpne i 2022. Museet har et av verdens største utsalg av samiske bøker.

{f1}

Sørsamiske bøker

I januar ble Fylkesbiblioteket i Trøndelag «årets bibliotek 2019» for sitt arbeid for samisk språk generelt og sørsamisk spesielt. Barnebokoversettelsene, som begynte fordi det fantes lite barnelitteratur på sørsamisk, har alt levert over 100 titler.

– Målet vårt har vært å skape mest mulig sørsamisk barneboktekst og tilby variasjon i sjanger. I dag er det mulig å få tak i oversettelser til sørsamisk på alt fra Frost og Gruffalo til bøker som forklarer den sørsamiske kulturen, forteller Hanne-Lena Wilks, daglig leder for språksenteret Glelem nastedh.

Språksenteret har vært en aktiv samarbeidspartner i arbeidet med å finne bøker og oversettere.

– Det har ikke vært et mål å lete etter de mest litterære bøkene. Det har vært viktig å lage mange bøker, sier Wilks.

For Hanne-Lena Wilks, daglig leder for språksenteret Glelem nastedh, er den daglige bruken av sørsamisk viktig for å holde språket levende.

Ole Martin Wold

Bok med lavvo-regler

Wilks forteller at de har tenkt som en barnebibliotekar. Små barn liker å lese om kaptein Sabeltann og traktorer. En 9-åring vil lese om å finne fotballkompiser, eller om å ønske seg en hund.

En mor har også skrevet en bok om å bli storesøster.

– Hun manglet begrepene for svangerskap og småbarnstid på sørsamisk, så dette er også en bok for voksne for å lære dem, samtidig som den er fin å lese for barn, sier Wilks.

Blant de mest populære er Mov 1 og Mov 2 gærja, regle-, sagn- og sangbøker.

– Lavvoen er allemannseie i dag, men vi har strenge regler på hvem som skal sitte hvor og hvilke steder som er hellige, forklarer Wilks.

Barna hennes har samisk som førstespråk i skolen, noe som ikke var mulig da Wilks selv gikk på skolen.

– Nå går det bare i samisk hjemme. Språket handler om vår identitet og kultur. Det er vårt hjertespråk. Forsvinner språket, forsvinner mye av kunnskapen og kulturen vår. *