Kommunen fikk flengende kritikk for omstillingen i eldreomsorgen. Rådmannen løste saken på en uvanlig måte.

KATHRINE GEARD

kathrine.geard@fagbladet.no

Fagforbundet satte kritiske søkelys på omstillingsprosessen som pågår i eldreomsorgen i Lillehammer kommune. Nå bærer arbeidet frukter på mange plan. Flere nye medlemmer enn normalt strømmer til forbundet, kommunestyret bevilget nylig seks millioner kroner ekstra til sektoren, rådmannen inviterte Fagforbundet med på dialog om veien videre, og politikere har endelig våknet.

– Vi hørte bare om velstand og trodde på dem som sa det gikk bra. Da føler du deg dum når det står noe helt annet i avisa. Er det noen som bør vite hva som foregår er det oss politikere som skal gjøre vedtakene. Vi må takke for at Fagforbundet er til og tok opp saken, sa Ap-politiker Jan Petter Hammervold, da han sist uke deltok på møte i kommunens største sykehjem, Lillehammer helsehus.

Rådmannen inviterte

Der var også rundt 70 andre såkalt berørte parter. Ledere og ansatte i kommunen, hovedtillitsvalgte, verneombud, representanter for seniorrådet og rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne – og kommunepolitikere. Gjennom dagen fikk de sagt sitt i innlegg og gruppediskusjoner om hva de venter av kommunen når det gjelder samarbeid, deltakelse og kommunikasjon i videre arbeid med omstilling av helse- og omsorgssektoren.

Det var rådmann Tord Buer Olsen som hadde invitert dem alle til dialog. I praksis et heller uortodoks saksforberedende møte før han skulle legge fram sak om nevnte spørsmål for politisk behandling i kommunestyret.

Hovedtillitsvalgt i Fagforbundet Lillehammer Cecilie B. Andersen (midten) med styreleder Anne Berit Vollan og hovedtillitsvalgt Gunn Hilde Anundskås.

Kathrine Geard

Kritikk og ros

Bakgrunnen er flengende kritikk av og heftig debatt i lokalpressen om hvordan nedbemanning og omstilling i eldreomsorgen har vært gjennomført til nå, og konsekvensene det har fått.

Det var Fagforbundet som reiste debatten i sommer og derfor vanket det også ros fra politikere og andre. Rødt-politiker Turid Thomassen hadde regnet med de som politikere kunne stole på orienteringer fra fagetatene, men konstaterte at det var først da Fagforbundet kastet lys over situasjonen at sannheten om kaos og problemer kom fram.

– Som politikere må vi tørre å slippe til de ansattes organisasjoner når det er viktig i en sak,slo hun fast.

Tettere samarbeid

Uttalelsen er som musikk i ørene til Fagforbundets tre deltakere, Anne Berit Vollan, Gunn Hilde Anundskås og Cecilie B. Andersen. Det er nettopp dette de har etterlyst gjennom lang tid, og også understreket i sin innledning. For å skape gode tjenester som svarer på utfordringene sektoren står overfor må ledelsen lytte til ansatte og deres organisasjoner, og gjennomføre et tettere trepartssamarbeid. De skal ikke måtte kjempe for å delta.

– Det var synd vi måtte gå til mediene for å bli hørt, men det er veldig hyggelig for oss at mange pårørende, politikere og ansatte har gitt oss så positive tilbakemeldinger, sier hovedtillitsvalgt Andersen til Fagbladet, og trekker særlig fram god støtte fra partiet Rødt. Også Ap har takket for at de har stått på.

DISKUSJON: Cecilie Andersen fra Fagforbundet diskuterer med konstituert kommunalsjef for Velferd, Ragnhild Bakken, og Ap-politiker Endre Berger og brukerrådsrepresentant. Rolf Harald Dahl.

Kathrine Geard

Omfattende problemer

Det var i juni at Fagforbundet Lillehammer i juni tok bladet fra munnen i lokalavisa Gudbrandsdølen Dagningen(GD). I et innlegg ble den ansvarlige ledelsen anklaget for å ha skjønnmalt situasjonen, i en helse- og omsorgssektor som må betjene stadig flere eldre og pleietrengende. ”Aldri har Lillehammer kommune brukt så mye penger på så lite helse og omsorg ” refset de tillitsvalgte og trakk fram 13 punkter for å beskrive en kommunal eldreomsorg i krise. Stikkord var dårlige prosesser i forbindelse med nedbemanning og omorganisering, konfrontasjon i stedet for samarbeid med ansattes organisasjoner, tjenester som ble lagt ned uten forutgående politisk debatt, svekket kvalitet, økende sykefravær, sykepleiermangel og kompetente ansatte som slutter.

Rådmann Tord Buer Olsen lytter til innspill.

Kathrine Geard

Satte saken på dagsorden

Ordfører Espen Granberg Johnsen uttalte til lokale medier at han tok kritikken på største alvor og at saken ble satt på dagsorden straks ferien var over. Noe ekstrabevilgningen på seks millioner kroner årlig var et bevis på. Ordføreren uttrykte også forståelse for at enkelte ikke følte seg hørt, men presiserte at han var opptatt av dialog og åpenhet.

«Nå handler det om å reetablere forholdet mellom kommunen og Fagforbundet».

Men hva var det som gikk galt, slik Fagforbundet ser det?

– Det har vært en lang prosess med nedbemanning og omstilling som vi mener er gjennomført på en dårlig måte. Derfor sliter helse- og omsorgssektoren i Lillehammer med høyt sykefravær, folk som slutter og stor misnøye blant ansatte, forklarer Andersen.

– Vi påpekte problemene overfor ledelsen gjentatte ganger gjennom nesten to år, men ble ikke hørt. Derfor valgte vi til slutt å gå ut i media.

Karianns Sviggum i ressursgruppa som rådmannen har gitt i oppdrag å være pådrivere i omstillingsprosessen ledet oppsummeringen av gruppearbeidet.

Kathrine Geard

Brå og brutal nedbemanning

Hun understreker at de ikke har noe i mot omstilling, det er måten ledelsen har gjort det på som vekker reaksjoner. Et konkret eksempel er at sparekrav på drøyt 14 millioner kroner i 2016 førte til at til sammen 40 årsverk ble fjernet fra helsehuset og i hjemmesykepleien nærmest over natta, uten at tjenestene ble tilpasset deretter.

Rådmann forklarer den brå nedbemanningen med økonomiske utfordringer.

– Kommunen hadde brukt opp alle reserver og allerede overført 30 millioner kroner fra skole til helse i tre år. Når det kom krav om innsparinger måtte det tas grep, sier Buer Olsen.

Verneombud Fagforbundet, Vivian Hagen

Kathrine Geard

Kaos og frustrasjon

Verneombud i hjemmesykepleien, Vivian Hagen, forteller at det førte til kaotiske tilstander, stress, frustrasjon og sinne blant de ansatte. Noen sa også opp.

– Omstillingen gikk alt for raskt i svingene og vi manglet informasjon. Enkelte steder sto hjemmetjenestelagene plutselig uten ledelse. Du trenger ikke være glup for å forstå at det måtte bli kaos, sier Hagen.

Og nå er en ny omstilling på gang som handler om bryte opp og endre inndelingen av lagene i hjemmetjenesten etter kompetanse og interesse.

– Igjen går det for raskt. Vi som er på gølvet vet hva som må være i orden på detaljnivå og engster oss for kvaliteten. Handlingsplanen virker lite gjennomtenkt fra ledelsens side og slår beina under det tverrfaglige samarbeidet, sier Hagen, som presiserer at de er veldig omstillingsdyktige og forstår at det er nødvendig

– Men to omstillinger på halvannet år er i overkant. Vi bestreber oss veldig på å opprettholde kvaliteten på tjenesten, men er redd den blir dårligere på grunn av prosessene.

Innrømmer svikt

Tilbake i januar 2016 opprettet rådmannen en ressursgruppe med en fritenkerrolle som skulle gjennomføre omstillingen i samarbeid med linjelederne, som må utføre endringene i praksis. Fra sin vaktbikkjeposisjon la medlemmer i gruppa ikke skjul på at målet om trygge innbyggere og ansatte som er motiverte for endring ikke var nådd.

– Vi har snakket veldig mye om kommunikasjon, men det nytter ikke med teori og fine ord. Man må gjøre det også, påpeker Karianne Sviggum, mens Bjørn Lie bekrefter overfor Fagbladet at engasjement til Fagforbundet og debatten de dro i gang bidro til at det ukonvensjonelle saksforberedende møtet kom i stand. Det gjør også rådmannen.

– Vi ønsker å være åpne og ærlige, selv om vi ikke nødvendigvis er enige om alt.

Det var viktig å ha med alle berørte parter etter diskusjonen som har vært både internt og offentlig. Å ta en stopp var det riktig, sier Buer Olsen, som mener han ikke har hatt annet en god dialog med Fagforbundet.

– Jeg forventer åpenhet og trygghet, at de sier fra når de oppfatter at noe er galt.

Han mener en del av kritikken fra Fagforbundet er grei, men peker på at for eksempel punktet om tillitsreform var vedtatt fra før.

For dårlig prosess

Men i sin frie rolle har også ressursgruppa vært ganske kritiske til hvordan nedbemanningen og omstillingsprosessen har vært kjørt fra ledelsens side, ifølge Lie.

– Så dere er enig med Fagforbundet i at ledelsen er problemet?

– I og med at vi har sittet her i dag har det vært en for dårlig prosess der man ikke har vært lydhøre nok, men det er ikke vår jobb å si noe om ledelsen. Vi må se på hva som skal gjøres.

De tillitsvalgte i Fagforbundet Lillehammer føler uansett at de virkelig fikk dratt i gang en viktig debatt i sommer, og tar invitasjonen til dialogmøtet som et tydelig tegn på at det nytter å si fra.

– Dette møtet var veldig positivt, men det viktige nå er at kommunen gjør noe med det de har hørt og sett her i dag. Dette blir aldri en sektor folk kan trives i eller kan være stolte av uten at det gjøres solide grep, sier Andersen.

Har ikke tillit

Rådmannen opplyser på sin side at innspillene han har fått på møtet kommer til å være en del av sakens vurderingsdel.

– Når man inviterer mange til å bidra må vi jo lytte til bidragene.

Men selv om Fagforbundet håper dialogen nå er kommet over i et bedre og mer konstruktivt spor, har de sagt klart fra til rådmannen om en ting. De har ikke tillit til dagens sektorledelse og går ikke i flere møter med den.