PER FLAKSTAD

per.flakstad@fagbladet.no

HEGE BREEN BAKKEN

hege.bakken@fagbladet.no

Fagforbundets leder, Mette Nord, er fornøyd med årets mellomoppgjør mellom LO og NHO til tross for at det ble et moderat oppgjør.

Les også: Så mye høyere lønn har fagorganiserte

Gjelder mange av Fagforbundets medlemmer

– Fagbevegelsen tar et solid samfunnsansvar. Samtidig er medlemmene sikret en reallønnsøkning hvis prisstigningen blir som forventet på 2 prosent, sier hun.

Forhandlingsresultatet innebærer at alle som omfattes av oppgjøret, får et generelt tillegg på 1.000 kroner i året. For medlemmer med tariffavtaler som ligger under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, det vil si de med en gjennomsnittlig årslønn på 407.265 kroner eller mindre, vil det i tillegg bli gitt et tillegg på 2.900 kroner, totalt 3.900 kroner.

Siden dette var et samordnet oppgjør, der LO og NHO forhandler alle avtaler under ett, gjelder resultatet også for mange av Fagforbundets medlemmer:

• Dyrepleiere

• Ansatte i private sykehjem som har NHO Service som arbeidsgiverorganisasjon.

• Frisører

• Ansatte ved private barnevernsinstitusjoner.

• Ansatte innen rehabilitering.

• Ansatte ved private asylmottak.

• Ansatte i Blindeforbundet m.m.

• Ansatte ved private ambulanseselskap.

• Ansatte i energiselskap.

Av disse gruppene er det dyrepleiere og frisører som i utgangspunktet ligger så lavt i lønn at de får lavlønnstillegget på 2900 kroner.

Fornøyd LO og NHO

LO-nestleder Tor-Arne Solbakken mener lavlønnsprofilen var nøkkelen for at det ble enighet i oppgjøret.

– Det er viktig for oss å sikre de lavest lønte. Det sa representantskapet at vi skulle. Det er også vår oppgave. Ingen andre tar den kampen. I tillegg får vi en veldig bra likelønnsprofil, mener Solbakken.

– Jeg mener det er veldig ansvarlig oppgjør, sier NHO-direktør Kristin Skogen Lund.

– Vi har strukket oss langt. Men endte på et resultat vi som fellesskap kan akseptere, legger hun til.

LO-leder Gerd Kristiansen er også fornøyd.

– Dette er et solidarisk oppgjør. Vi har sikret et generelt tillegg til alle og et løft til de lavest lønte, mange av dem kvinner. Vi viser ansvarlighet i en situasjon med rekordhøy ledighet. Dette er et oppgjør som tar hensyn til at mange bedrifter fremdeles er i en vanskelig situasjon. Nå forventer vi at andre grupper, ikke minst toppledere og eiere, utviser samme ansvarlighet, og at myndighetene gjennom sin politikk ikke ytterligere forsterker forskjellene i samfunnet, uttaler LO-lederen.

– Nå forventer vi reelle lokale forhandlinger, der det er rom for det, legger hun til.

– Med så høye lavlønnstillegg, vil det for flere bedrifter være lite rom for lokale lønnstillegg, svarer Skogen Lund.

Les også: – Vi må sikre medlemmenes kjøpekraft

Selv om det er et samordnet oppgjør, er også oppgjøret mellom LO og NHO et såkalt frontfagsoppgjør, det vil si at resultatet bestemmer rammene for de andre tariffoppgjørene senere i vår.

Totalrammen på resultatet er på 2,4 prosent. Når vi kommer til oppgjøret for de kommuneansatte som starter 21. april, er 2,2 prosent allerede brukt opp på tillegg fra 1. august som ble avtalt i fjor. I tillegg er det avtalt å sette av 0,9 prosent til lokale forhandlinger.

– Utdanning vil alltid lønne seg

På Fagbladets facebook-side er det flere som har stilt spørsmålet om det lønner seg å ta utdanning, siden Fagforbundet og LO hele tiden er opptatt av lavlønnsprofil på lønnsoppgjørene.

– Er dette et problem for LO og Fagforbundet, som ønsker å rekruttere medlemmer fra høyutdanningsgruppene, Mette Nord?

– Det vil alltid lønne seg å ta utdanning. Det gir høyere lønn, og ofte også en lengre yrkeskarriere som igjen vil gi en høyere pensjon.

– Lavlønnstillegg handler om å løfte de som ligger aller nederst. På den måten mener jeg vi alle sammen får et mer velfungerende og mer harmonisk samfunn enn om de som sliter mest skal bli lønnstapere og sakke ytterligere etter hvert år.

– Tariffoppgjør og skatt er to av de viktigste elementene for å utjevne forskjeller i samfunnet, og vi i fagbevegelsen har innflytelse på tariffoppgjørene. Derfor bruker vi dem til å utjevne forskjeller. Jeg mener at et samfunn med for store forskjeller blir mindre harmonisk og et mindre trygt og velfungerende samfunn for alle. Derfor mener jeg det er viktig å gi de som tjener aller dårligst et ekstra løft som i dette oppgjøret, sier Mette Nord.