Sidsel Hjelme

sidsel.hjelme@fagforbundet.no

Danuta Hansen jobbet 14 år i barnehage før kommunen ga henne fast stilling. Ifølge loven skulle hun fått tilbudet for ti år siden.

H ar jeg jobb etter skoleferien? Danuta Hansen (59) kjente alltid den samme usikkerheten komme krypende når sommeren nærmet seg. Slik har hun hatt det 14 sommere på rad – inntil hun i år fikk fast stilling i Modum kommune.

Usikkert for eneforsørger

Danuta begynte å jobbe som barnehageassistent i Modum kommune i 2000. Stillingen hennes var knyttet til ett enkelt barns behov, og kommunen ga henne en ettårskontrakt ettersom de ikke visste om behovet ville være det samme neste år. Men det var det. Neste år, og året etter, og i alle år siden den gang.

– Jeg var så glad hver gang jeg fikk vikariataet forlenget. Men usikkerheten var alltid der. Som enslig forsørger var jeg helt avhengig av å ha full stilling. Mens alle pratet om hva de skulle gjøre i sommerferien, tenkte jeg stort sett bare på en ting: Ville jeg ha jobb når skoleferien var slutt?

– Beskjeden kom ofte sent. Ett år måtte jeg utsette sommerferien for å få skrevet under på ny arbeidskontrakt. Det var helt pyton.

Gikk en mil

Et lyspunkt dukket opp i 2007. Danuta kunne få fast stilling hvis hun ville jobbe i Vikersund.

– Jeg hadde jobbet en kort periode i Vikersund tidligere, og visste hva det innebar. Det er en mil hjemmefra og dit, og uten bil var det umulig å nå førstevakta. Med første buss ville jeg komme over en time for seint. Flere ganger gikk jeg hele veien.

– Da jeg takket nei til å jobbe der fast, visste jeg det var feil – men hva skulle jeg gjøre? Det var rett og slett umulig for meg.

Dermed var det bare å fortsette på kontrakt.

Aller nederst?

I 2009 fikk Danuta tilbud om 50 prosent fast stilling.

– Jeg takket ja til den halve stillingen, men grublet mye på hvorfor jeg ikke fikk hel fast jobb. Jeg så jo at det var mange andre som hadde begynt etter meg som fikk det. Og jeg fikk skryt på jobben for at jeg var så flink med barna, med foreldrene, at jeg var en god kollega.

– Jeg fikk ingen begrunnelse, så jeg tenkte at det var vel fordi jeg var utlending, og dermed aller nederst. Det var til å gråte over.

Drøm ble virkelighet

For noen måneder siden kom beskjeden som Danuta nesten hadde sluttet å drømme om: Hun fikk hel fast stilling i Gustadmoen barnehage.

– Jeg var så glad, så takknemlig, jeg var helt i hundre. Ville bare løpe rundt og klemme på alle jeg møtte.

– Hva betyr det for deg å ha fast jobb?

– Nesten alt. Jeg bor alene, og har ikke annen familie i Norge enn datteren min. Og jeg elsker jobben min!

Anne Warhuus er hovedtillitsvalgt for Fagforbundet i Modum og har vært med på mange runder om å få folk inn i faste stillinger etter at fireårsregelen kom inn i arbeidsmiljøloven (se faktaboks).

– Tidligere møtte jeg mye motstand når jeg tok opp krav om fast ansettelse. Nå er ledelsen i kommunen er blitt mer oppmerksom på fireårsregelen. I tillegg er det en annen aksept for at det ofte er et konstant behov, og ikke bare en kortsiktig innsats som ligger bak en kontrakt, sier hun.

Fortida bestemmer

– Noen arbeidsgivere begynner fort å snakke om hva de har behov for. Men det er fortida som bestemmer hva de ansatte har krav på – ikke behovene i framtida, sier Anne Warhuus.

– Noen barnehagestyrere kan være tilbakeholdne fordi de frykter å bli sittende med en ekstra ansatt hvis det enkelte barnet de skal jobbe med ikke lenger går i barnehagen. Da må jeg minne dem om at det er Modum kommune som har arbeidsgiveransvaret. I en kommune som vår, med 1200 ansatte fordelt på 800 årsverk, vil det alltid være behov for folk, sier den hovedtillitsvalgte som de siste årene har sørget for at 15 midlertidig ansatte i Modum har fått faste stillinger.