NINA BERGGREN MONSEN

tips@fagbladet.no

‒ Dagens regjeringer i Norge, Finland og Danmark har forbildene sine fra amerikansk liberalistisk tankegang og undergraver den nordiske modellen med god støtte fra tankesmier og arbeidsgiverorganisasjoner, sier Roger Heimli i Fagforbundets politiske ledelse.

• Sparte 500 milloner på samarbeid

Han viser til den blåblå regjeringens skattelette til de rike og angrepene på Arbeidsmiljøloven som eksempler.

• Millioner å spare på drift i egenregi

Søkelys på utfordringene

I begynnelsen av september var Heimli og Jan Helge Gulbrandsen fra Fagforbundets arbeidsutvalg på en nordisk ILO-konferanse i Helsingfors. ILO er FNs særorgan for arbeidslivet og konferansen satte søkelys på utfordringene og mulighetene som kommer med ny teknologi, nye produksjonsmodeller, digitalisering og nye typer arbeidstakere.

Guy Ryder, generaldirektøren i ILO, har uttalt at framtidas utfordringer bør møtes i et samarbeid mellom partene i arbeidslivet og gjennom sosial dialog.

De nordiske landene har lenge vært kjennetegnet av høy grad av tillit mellom partene. Det er en modell Fagforbundet vil bevare.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

OVERREPRESENTERT: Også her hjemme er kvinnene overrepresentert i lavtlønnsyrker, sier Roger Heimli.

Per Flakstad

• ‒ Jeg blir stolt over å være norsk og fra Fagforbundet

Finland kutter i offentlig sektor

Finland, vertslandet for konferansen, har hatt økonomiske nedgangstider i flere år. Nokia har falt sammen og treindustrien er i krise. I tillegg påvirkes landet av økonomiske sanksjoner og nedgangstider i Russland, en av Finlands viktigste handelspartnere.

Svaret fra finske regjeringen, en samling av partier på høyresida, er kutt i offentlig sektor, privatisering og lønnsstopp.

‒ Det er en oppvekker å høre både den finske arbeidsgiversiden og finske fagforeningsledere snakke om hvordan kollektive forhandlinger har måttet vike for lokale avtaler, sier Heimli.

‒ Argumentet fra regjeringen om at dette vil øke konkurransekraften kjenner vi igjen fra debatten hjemme, fortsetter Heimli, og legger til at han ikke har tro på det.

Finsk fagbevegelse har måttet trekke fram ILOs kjernekonvensjoner, som retten til å organisere seg og holde kollektive forhandlinger, de siste årene.

• Verden skal lære trepartssamarbeid av Norge

Sosial dumping – FN mot EU

Hvordan Norden best kan bevare sin velferdsmodell, og helst spre den til andre land, ble problematisert på konferansen.

EUs regler for arbeidslivet, blant annet lovfestet minstelønn, kan stå i motsetning til ILOs regler og den nordiske trepartsmodellen.

Et eksempel er ILO konvensjon 94, som fastsetter regler for offentlige innkjøp. Norge har ratifisert ILO94, som skal sikre at offentlige tilbydere krever at lønns- og arbeidsvilkår er på linje med tariffavtale eller det som er normalt. Men EU-landet Sverige har ikke gjort det samme.

‒ Dette er et våpen mot sosial dumping, understreker Heimli. Han legger til at også her hjemme har konvensjonen skapt debatt.

‒ Det europeiske frihandelsforbundets overvåkingsorgan, ESA, mener den forrige regjeringens oppfølging av ILO94 gjennom forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter, bryter med EUs regler for fri flyt, sier Heimli.

• Sørafrikansk arbeidsliv kan lære av Norge

Kvinner vil jobbe

Ifølge en undersøkelse gjennomført av ILO, rangerer kvinner livet sitt på en mer positiv måte når de jobber heltid.

Likevel utgjør kvinner flertallet av deltidsarbeidere. I EU er 83 prosent av de deltidsarbeidende kvinner. Deltidsarbeid og at de ofte jobber i lavtlønnsyrker, gjør at svært mange kvinner over 60 år lever i fattigdom overalt i verden, ifølge ILO.

Hva som må til for å fjerne gapet mellom kvinner og menn i framtidas arbeidsmarked, var derfor et naturlig tema på arbeidslivskonferansen.

På Island har LO stått i spissen for et sertifisert lønnssystem, Tripartite Equal Pay Standard, for å unngå at menn tjener mer enn kvinner for samme type jobb.

‒ De nordiske landene fikk spesielt skryt av ILO for å ikke være selvtilfredse selv om vi har kommet lengst i verden på mange likestillingsspørsmål. Vi anerkjenner at dette ikke har kommet av seg selv og at vi fortsatt har en vei å gå, sier Heimli.

De nordiske landene har fortsatt et segregert arbeidsliv med kvinne- og mannsdominerte yrker.

‒ Også her hjemme er kvinnene overrepresentert i lavtlønnsyrker, legger Heimli til.

– Invester i omsorg

Helse- og omsorgssektoren vil være grunnlaget for mye av framtidas arbeid. Ifølge ILO bør Norden derfor investere i omsorgsyrker, gjøre dem bedre betalt og mer attraktive.

‒ I tillegg vil Fagforbundet kjempe for at de som skal jobbe i omsorgsyrker i framtida skal være ansatt i offentlig sektor, sier Heimli.

Nye typer i gammel modell

Den nordiske modellen er avhengig av høy organisasjonsgrad både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden. Endringer i arbeidsmarkedet, outsourcing, digitalisering og såkalt überisering, har skapt en ny type arbeidstakere. Nye typer arbeidsformer, særlig innenfor personlig tjenesteyting vokser fram.

– Hvordan skal de nye arbeidstakerne inkluderes i organisasjonslivet og kollektive forhandlinger?

‒ Dette er en viktig debatt. LO jobber med forslag til hvordan vi kan styrke fagbevegelsens evne til å håndtere en økning i andelen selvstendig næringsdrivende. På konferansen kom det fram at «frilans» egentlig er et annet ord for «arbeidsløs» i mange land, sier Heimli.

Forsøk i Frankrike

Frankrike har forsøk på gang med å endre velferdsordninger til individuelle aktivitetskonti. Ordningen gjør at du kan overføre en rettighet mellom ulike sosiale stønader. Mister du jobben, kan du bruke pengene til å ta videreutdannig, eller du kan utsette pensjonsalderen for å ha penger til noe annet.

I Finland skal de sette i gang forsøk med såkalt samfunnslønn for 2000 personer. Målet er at det skal bli enklere å jobbe når muligheten byr seg, for blant annet frilansere, enn med dagens arbeidsledighetstrygd.

‒ Fagforbundet vil se på resultatene av disse forsøkene og se hvordan vi kan løse utfordringene her hjemme. Målet er at alle skal ha de samme rettighetene. Vi vil ikke ha et a- og b-lag i arbeidsmarkedet, sier Heimli.

Han mener debatten om hvordan vi kan praktisere internasjonale kollektive forhandlinger er vesentlig. Spesielt med tanke på at 80 prosent av handelsavtalene i verden inneholder klausuler om arbeidstakerrettigheter, mens langt fra alle referer til ILO.

‒ Det er ikke bare Norden, men også ILO som føler presset fra et stadig mer globalisert arbeidsmarked. Derfor er denne konferansen viktig, sier Heimli.

Neste år skal Norge arrangere den nordiske ILO-konferansen.

‒ Fagforbundet har en målsetting om å gjøre trepartssamarbeid til en arbeidsmetode for offentlig sektor og ser fram til at Norge skal arrangere konferansen neste år, sier han.

‒ Framtidas arbeidsliv er ikke noe som bare kommer ramlende. Fagforbundet vil være med på å skape framtidas arbeidsliv, avslutter Heimli.