Av KATHRINE GEARD

Det er Alf-Inge Jansen, professor emeritus fra Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap ved Universitetet i Oslo og Bjarne Jensen, professor i forvaltningsøkonomi ved Høgskolen i Hedmark, som har redigert boka som har undertittel "Kommunereform i perspektiv".

Foruten redaktørene bidrar en rekke andre forskere, samt stemmer fra fagbevegelsen og kommunepolitikk, til å diskutere og belyse Solbergregjeringens pågående prosjekt for kommunesammenslåing.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

REFS: Boka ble lansert mandag, og forfatterne tar et krasst oppgjør med kommunereformen.

Kathrine Geard

Sterk kritikk

I boka, og under lanseringen mandag, får kommunereformen og prosessen rundt det glatte lag.

– Det er vesentlige mangler i det fakta- og kunnskapsgrunnlaget som er brukt som begrunnelse for kommunereformen. Det har preg av å være et hastverksarbeid, påpeker Jansen og Jensen, som mener det er påfallende at en regjering fremmer forslag som har som målsetting å omforme det norske samfunn drastisk, uten at den følger normal prosedyre for store reformer. Slik som NOU-utredning, høringsprosess, stortingsmelding, stortingsbehandling og stortingsproposisjon.

– I stedet valgte regjeringen å sette utredningen ut til et såkalt ekspertutvalg. Og Vabo-utvalget har lojalt fulgte regjeringens føringer, sier Jansen, som mener konsekvensen er fravær av refleksjon rundt grunnleggende spørsmål knyttet til premissene for og konsekvensene av reformen.

– Alternativ tenkning, tvil og motstand er ikke med.

Bedre balanse

Bjarne Jensen legger ikke skjul på at skuffelse over informasjonsgrunnlaget for kommunesammenslåingen er årsaken til at han fattet interesse for å skrive denne boka.

– Målet med boka er å få fram et bedre faktagrunnlag om hva kommunene er, forståelse for kommunenes betydning for det norske samfunn og konsekvensene av Solbergregjeringens kommunereform, sier Jensen, og trekker fram noe av det han mener er feil eller tendensiøst i regjeringens faktagrunnlag.

– For eksempel har ikke Norge små kommuner. Og følges Vabo-utvalgets kriterier blir resultatet at vi får de største kommunene i Europa. At større kommuner gir bedre samfunnsutvikling strider dessuten mot sunn fornuft. Innbyggerne er mest tilfreds med de viktigste kommunale tjenester i de minst kommunene, sier han.

Vabo-utvalget sier blant annet at større fagmiljøer bidrar til bedre tjenestekvalitet, myndighetsutøvelse, samfunnsplanlegging og samfunnsutvikling. Dessuten mener utvalget at større kommuner gir bedre demokrati.

– Disse kriteriene er det som skuffer mest. Dette har ikke belegg i forskning. Det er en skjønnsmessig vurdering, det er misvisende og tendensiøst, hevder Jensen.

Støtte fra Fagforbundet

Fagforbundet har gitt støtte til utgivelsen av «Folkestyre eller elitestyre?». Leder Mette Nord framhever at boka synliggjør medlemmenes oppfatning og det Fagforbundet har lagt til grunn for sitt engasjement i debatten rundt kommunereformen: Fakta, frivillighet og folkeavstemning.

– Store samfunnsendringer krever kunnskap om hva vi har, hva vi vil og hva vi får dersom vi skal lykkes. Kommunereformen og regjeringens ønske om enda mer sentralisering bygger verken på folkekrav, forskning eller fakta, sier Nord.

Hun understreker at mange, i likhet med Fagforbundet, mener at reformen er dårlig utredet og bygger på mangelfullt faktagrunnlag.

– Denne boka er et viktig bidrag til kunnskapsoppbyggingen. Vi vil bidra i fortsettelsen av dette viktige arbeidet og mener befolkningen må være med å bestemme resultatene gjennom folkeavstemninger. Dette vil være å ta lokaldemokrati på alvor.