VEGARD VELLE

vegard.velle@fagbladet.no

I statsbudsjettet begrunner regjeringen skattelettene slik: «Lavere skattesats på alminnelig inntekt for personer og selskap er særlig vekstfremmende. Sammen med forbedringer av formuesskatten gir dette et tydelig signal om at det skal lønne seg å investere i Norge.»

Finansminister vil prioritere jobbskaping

Siv Jensen omtaler årets statsbudsjett som et «Et budsjett for flere jobber, bedre velferd og en trygg hverdag».

– Regjeringens viktigste mål er at flest mulig skal ha en trygg jobb å gå til. Vi må prioritere tiltak som kan øke vekstevnen i økonomien og styrke det private næringslivet. Derfor satser vi på vekstfremmende skattelettelser, sier finansministeren.

Skatteletter til kapitalen

Men ledende økonomer er ikke imponerte. Jarle Møen, skatteprofessor ved Norges Handelshøyskole og nestleder i Senter for skatteforskning, synes det er påfallende at skattelettene hovedsakelig gis til kapitalen.

– For å få fart på økonomien og senke arbeidsløsheten, vil det å øke de offentlige utgiftene vanligvis virke raskere enn skatteletter. Hvis statsbudsjettet handlet om å skaffe jobber, velferd og en trygg hverdag, kan man derfor stille spørsmål ved bruk av skatteletter som hovedgrep, sier Jarle Møen.

Han sår tvil ved Siv Jensens faglige grunnlag når hun hevder at kutt i formueskatten er et viktig bidrag til å få flere i jobb.

– På kort sikt vil det vært mer effektivt om det offentlige brukte pengene selv, sier Møen.

Lite effektive skatteletter

Også Torbjørn Eika, forsker i Statistisk Sentralbyrå, er uenig med Siv Jensen i at skatteletter er et godt tiltak for å få flere i jobb og få fortgang i økonomien.

– Skattelette er et lite effektivt tiltak for å stimulere økonomien på kort sikt. De fleste andre måter å bruke pengene på er mer effektive enn personskattelette, ifølge våre regnestykker.

For å få folk i jobb er det andre tiltak som virker mer effektivt, mener han.

– Det mest effektive tiltaket er å sysselsette folk i offentlig sektor. Det nest mest effektive er når det offentlige kjøper varer og tjenester fra det private, sier Torbjørn Eika.

Aksjefradrag for de rike

Et sentralt tiltak regjeringen foreslår i statsbudsjettet er «en verdsettingsrabatt på 10 prosent for aksjer og driftsmidler». Tiltaket betyr at aksjeeiere får en 10 prosent lavere skatt på aksjeinvesteringene sine.

– Denne skattereduksjonen kommer i overveiende grad de rikeste til gode. Store formuer er praktisk talt i sin helhet investert i aksjer, verdipapirer og driftsmidler. Middelklassen og pensjonister sitter stort sett med pengene i banken. Personer med så store bankinnskudd at de betaler formuesskatt får ingen skatterabatt. En slik forskjellsbehandling er uheldig både ut fra fordelingshensyn og ut fra målet om at formuesskatten ikke skal påvirkes av hvordan man plasserer pengene, mener Jarle Møen.

– Gigantisk favorisering av boligeiere

Regjeringen gjør heller ikke mye for å kjøle ned det brennhete boligmarkedet, mener Jarle Møen.

– Statsbudsjettet gjør ingenting med den ekstremt gunstige skattleggingen av primærboliger. Denne fremmer et høyt boligkonsum og virker prisdrivende. Dagens system er en gigantisk favorisering av dem som allerede er inne i boligmarkedet, på bekostning av folk som står utenfor og må leie bolig.

Lavere skatt på utbytter

Regjeringen foreslår også «en høyere skjermingsrente i utbytteskatten» på 0,5 prosentenheter, altså vil en større andel av utbyttet en kapitaleier mottar fra aksjene bli skattefrie.