VEGARD VELLE, SIMEN AKER GRIMSRUD

simen.grimsrud@fagbladet.no

Siden 1992 har gjennomsnittslønna økt med 163,7 prosent. I samme periode har boligprisene økt med 481 prosent på landsbasis. I Oslo har boligprisene steget med 787 prosent. Se mer om utviklingen hos Statistisk sentralbyrå.

• – Løpsk boligmarked må stagges

– Stakkars barna våre som skal ut i dette boligmarkedet, sier ekteparet. Ragnar Leine (59) og Ingrid Grundt (53). De er blant de heldige som fikk med seg billig bolig inn i voksenlivet.

Borettslaget i Stolmakergata 9. Her fra venstre: Ingrid Grundt og Ragnar Leine kjøpte leiligheten sin i 1994 for 310.000 kroner(øverst i hjørnet til venstre i bildet), mens Jon Olav Eikenes kjøpte leiligheten i 3.etg (over sitt eget hode, i bildet) sammen med sin ektemann Åsmund våren 2016 for 5,125 millioner.

Anita Arntzen

• Hjemforsikringen blir med deg i hele Norden: Dette dekker forsikringen hvis du er uheldig

Tvillinger i magen

Det er bitende kaldt. Snøen laver ned på Grünerløkka i Oslo, og året 1994 nærmer seg slutten. I en trappoppgang i Stolmakergata borettslag står Ingrid Grundt, høygravid med tvillinger, og dirigerer ektemannen Ragnar Leine og kompisen som bærer dobbeltsenga opp trappene.

Hun har akkurat gått ut i permisjon fra jobben som pakkerioperatør i Dagbladet. Sammen med Ragnar, som jobber som godsekspeditør i Tollpost, har hun funnet plass til den kommende familien i en ti år gammel murgård nederst på Grünerløkka. Soverommene er malt i pastellfarger, de lyseblå baderomsflisene skriker 80-tall, og 100 kvadratmeter med billiglaminat og vinyl dekker gulvene.

• Følg Fagbladet på Facebook

Kjøpte etter krakket

Leiligheten skal vise seg å bli mer enn et godt hjem for familien, den er også et kupp. Den forrige eieren ga 700.000 kroner noen år tidligere. I mellomtida har det vært et krakk. Nå ble det ikke engang budrunde. Ingrid og Ragnar ville bare gi 310.000 kroner, 60.000 under takst. Selgeren var presset økonomisk og måtte si ja.

Et lite privat lån fra Ingrids mor var alt paret trengte for å finansiere boligdrømmen.

Ingrid Grundt og Ragnar Leine har opplevd en rivende utvikling i området siden de flyttet til Grünerløkka på midten av 90-tallet. Ragnar forstår ikke hvordan dagens unge har råd til å bla opp millioner for å bo i området.

Anita Arntzen

Voldsom prisvekst

Boligprisene har siden vokst inn i himmelen. Fra starten av 1990-tallet har pila bare pekt én vei, med et par unntak. På landsbasis har prisene steget nærmere 500 prosent, tre ganger så mye som lønningene. I Oslo er boligene nå i gjennomsnitt nesten åtte ganger så dyre som den gang.

Mens boligeiere kan gni seg i hendene over den ville prisveksten, blir veien inn på boligmarkedet bare enda lengre for dem som står utenfor. Eksperter snakker om et boligmarked som presser folk som ikke tjener nok ut av hovedstaden. Unge mennesker som ikke får hjelp av foreldrene, er taperne.

– Vi var ekstremt heldige. Hadde vi vært i etableringsfasen i dag, hadde vi aldri hatt råd til å bo i Oslo, sier Ragnar, som i dag jobber som vaktmester. Ingrid er yrkesfaglærer på videregående.

– Skjønner ikke hvordan de unge har råd

Da de kjøpte leiligheten på Grünerløkka, tjente Ragnar og Ingrid til sammen litt over 400.000 kroner. Leiligheten kostet under to årslønner.

– Vi har fulgt litt med på hva boligene rundt her blir solgt for, og vår er vel verdt omtrent seks millioner i dag. Jeg er overrasket over at så mange unge flytter inn i borettslaget. Jeg skjønner ikke hvordan de har råd, sier Ragnar.

– Absurde summer

Designer Jon Olav Husabø Eikenes (36) og journalist-ektemann Åsmund Husabø Eikenes (30) hadde aldri hatt råd til å kjøpe den 83 kvadratmeter store leiligheten i nabooppgangen, hadde det ikke vært for milliongevinsten paret fikk da de solgte sin forrige leilighet.

– Vi følte vi strakk oss langt da vi kjøpte vår første leilighet sammen, og vi måtte gi godt over takst. Men det gikk jo bra, den steg i verdi, og det gikk fint å betale ned på lånet, sier Eikenes.

Han sitter i en grå sofa. Hele endeveggen ut mot Akerselva er dekket av vinduer som slipper naturen inn – midt i byen. Paret har pusset opp for en halv million. Nå mangler stort sett bare listene. Veggene er malt blågrønne, og kjøkkenet har fått hvite, tidsriktige fronter.

Leiligheten kjøpte de for litt over 5,1 millioner kroner i mars i år.

Lett å legge på hundre tusen

– Det er absurde summer. Når du er med i en budrunde, virker det så lett å legge på hundretusen kroner. Det blir bare et tall, sier Eikenes.

– Hvor viktig er det for dere å bo sentralt i Oslo?

– Vi må ikke nødvendigvis bo på Grünerløkka, men vi vil bo innenfor Ring 3. Denne leiligheten kan være hjemmet vårt i mange år framover, sier Eikenes.

Han tror ikke prisutviklingen i hovedstaden vil stoppe.

– Så lenge markedskreftene styrer, tror jeg det vil være kamp om å bo her.

– Boligskatt er det eneste som vil hjelpe

Nettopp folks forventninger om at prisveksten bare skal fortsette, er bensin på bålet i kombinasjon med det rekordlave rentenivået, mener sjeføkonom Roger Bjørnstad i Samfunnsøkonomisk analyse. Han har fulgt det norske boligmarkedet i en årrekke, og er bekymret for det han ser.

– Fortsetter det sånn, vil det til slutt ende med et krakk, sier Bjørnstad.

Han mener den voldsomme prisveksten på boliger vil gjøre Oslo til en enda mer delt by enn den er i dag, men også skape et større skille mellom by og land. Siden tusenårsskiftet har trenden i hovedstaden vært at de rike og de mindre velstående flytter fra hverandre – på fagspråket kalt segregering.

– Det er de som skal inn på boligmarkedet som er taperne. Målene for skattepolitikken er at alle skal ha mulighet til å eie sin egen bolig, men sånn er det ikke lenger, sier sjeføkonomen.

Mens de som allerede eier bolig kan nyte godt av prisstigning, skattefri gevinst ved salg av bolig og skattefradrag av rentene på boliglånet, betaler de som står utenfor prisen. Bjørnstad mener at skatt på bolig er det eneste som vil hjelpe.

– Det er god samfunnsøkonomi, men få politikere vil snakke om det, fordi de som vil nyte godt av mer beskatning på bolig ikke utgjør en stor nok del av dagens velgermasse, mener han.

Bor hjemme på gutterommet

En av dem som føler at veien inn på boligmarkedet er lang, er Andreas Fossum Haug (24). Han jobber som mekaniker i Oslo Sporveier og bor hjemme på gutterommet.

– Jeg prøver så godt jeg kan å spare egenkapital, men jeg ser at boligprisene stiger mer enn jeg klarer å spare. Det er ikke veldig motiverende, sier han.

UTENFOR: Andreas Fossum Haug må foreløpig se langt etter boligdrømmen. Han syns det er frustrerende å se den voldsomme prisøkningen.

Sindre Vian

Fossum Haug tjener i overkant av 400.000 kroner i året. Han har spart over 100.000 kroner i egenkapital, men ser at det blir for lite når han en dag skal kjøpe seg bolig. I hvert fall i Oslo.

– Jeg har lyst til å flytte ut, men har ikke lyst til å leie. Det er som å kaste pengene ut av vinduet. Hvis jeg skal betale mye i leie, har jeg i hvert fall ikke råd til å spare opp egenkapital, sukker den unge mekanikeren.

– Må du bo i Oslo?

– Jeg vil vurdere å flytte ut av hovedstaden for å få kjøpt meg noe, men jeg vil jo gjerne bo i Oslo etter hvert. Det er her jeg føler meg hjemme, sier Fossum Haug.

Høye boligpriser kan gi mangel på arbeidskraft

I storbyer som London har skyhøye boligpriser tvunget lærere, sykepleiere og andre mennesker med viktige roller i samfunnet, ut av byen. Det har igjen ført til at det er vanskelig å få tak i nok arbeidskraft. Økonomer i Samfunnsøkonomisk analyse har intervjuet personalsjefer i norske kommuner for å se om det samme skjer i pressområder her hjemme.

– I Oslo ser vi ikke tegn på at høye boligpriser skaper mangel på arbeidskraft, men fortsetter boligprisene å stige, havner vi der, sier sjeføkonom Roger Bjørnstad.

Hjemme i leiligheten på Grünerløkka er Ragnar og Ingrid bekymret for hvilket boligmarked som møter de tre barna deres, to tvillinger på 21 år og en på 17, den dagen de forlater redet.

– Prisveksten siden vi kjøpte er helt syk. Stakkars barna våre som skal ut i dette boligmarkedet, sier Ingrid.

Nordmenns gjeld på verdenstoppen

Norske husholdninger har en gjeld på 227 prosent av sin disponible inntekt, og er i verdenstoppen - etter mange år med høye oljepriser og lave renter, ifølge Det internasjonale pengefondet (IMF).

– Gjeldsbelastningen for husholdningene fortsetter å øke. Gjelden øker mer enn inntektsveksten, selv om arbeidsledigheten øker. Dette er ikke bærekraftig, sier finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen til E24.

Se oversikt over husholdningenes gjeld i Europa her.