BEDRE FOR ALLE: Renhold på dagtid ga økt trivsel og renere skole. Fra venstre: konstituert rektor Hanne Iselin Terland, Nhupin Songkhla, Bui Thi Quyen, Pranom Dørænen, Zuzana Poldaufouva, Patchitar Sapanon, Nguyen Lien Bich Thi og renholdsleder Catharina L. Austnes.
Håvard Solerød
tips@fagbladet.no
Hvis Pranom Dørmænen ser en elev sitte med beina på bordet, så sier hun ifra.
– Jeg krever respekt, sier renholderen ved Greveskogen videregående i Tønsberg.
Skoleelevene blir ikke lenger bare sett av lærere. Ti voksne renholderne holder også et øye med dem. Før jobbet renholderne hver dag fra klokka 13.30 til 20.30, etter at elevene hadde gått hjem. Langtidsfravær, interne konflikter og småbarn uten mor hjemme fulgte med den ubekvemme arbeidstida.
– Vi startet arbeidet da elevene gikk hjem. Vi skulle være usynlige på jobb, sier et knippe på seks av ti renholdere med bakgrunn fra Vietnam, Thailand, Irak, Slovakia og Norge.
Klokka er 14.15, og dagens arbeidsoppgaver er utført. Den nye arbeidsdagen er fra klokka 6.00 til 14.00. Renholdet skjer mens elevene er på skolen. Upraktisk vil mange tenke. Men nei, virkeligheten er en annen på skolen med over 1000 elever og rundt 200 ansatte. Ringvirkningene etter endringene i arbeidstida overrasket skolens ledelse.
• Slik får du det gullende rent uten vann og såpe
Bedre renhold
– Dette er det største jeg har vært med på i arbeidslivet, sier konstituert rektor Hanne Iselin Terland.
– Før ga medarbeidersamtalene med renholderne mørkerøde kommentarfelt, men nå er de mørkegrønne. Og vi sparer masse penger på mindre fravær, sier hun.
– Vi får aldri klager på dårlig renhold lenger, og besøkende fra fjern og nær bemerker hvor rent og pent vi har det. Renholdsavdelingen har blitt flaggskipet vårt. Endringen har styrket samarbeidet og samholdet på skolen. Elevene har ikke lenger samvittighet til å kaste snus og søppel, eller klistre tyggegummi under bordene som før. De blir sett av renholderne, og det gjør at de tenker seg om, sier Terland.
• Denne sprayflasken kan redusere mengden gift du blir utsatt for med 90 prosent
Bankrådgiveren ble sjef
Som stabsleder spiste Terland en lunsj med renholdsavdelingen i 2014. Det startet prosessen.
– Zuzana, som opprinnelig kommer fra Slovakia, fortalte at hun måtte slutte i jobben. Hun har to barn, og det var umulig for henne å være mamma og samtidig arbeide fra 13.30 til 20.30 hver dag. Hennes situasjon gjorde sterkt inntrykk på meg.
I 2015 ble stillingen som renholdsleder ledig og utlyst.
– Vi bestemte oss for å tenke nytt. Hun vi ansatte hadde ikke bakgrunn fra renhold. Hun kunne lettere tenke utenfor boksen og ga oss en ny dimensjon i endringsprosessen, forteller Terland.
Renholdsleder Catharina L. Austnes var tidligere kunderådgiver i bank.
– Jeg så at stillingen inneholdt lederansvar og ble fristet. Jeg tok kurs og lærte meg faget fra bunnen av. Den største gevinsten er humøret til kollegaene mine. Jeg har blitt veldig glad i dem, sier Austnes.
– Følelsen er gjensidig, sier renholderne. Nytenkning endret hverdagen deres helt.
• – Du skal kunne en god del kjemi i denne jobben
Heltid, fagbrev og språkkurs
Et annet ønske som renholderne hadde hatt lenge, var 100 prosent stillinger.
– Vi åpnet for det samtidig som vi endret arbeidstida. I samarbeid med Fagforbundet pågår den prosessen fortsatt, men de fleste har nå full stilling, sier Austnes.
– Skolen og Fagforbundet deler kostnadene. Snart har dessuten alle fagbrev, og skolen dekker språkkurs i regi av høgskolen, sier Terland.
– Som medlem av ledergruppa blir jeg og de andre tatt med på råd når skolen investerer i gulv og møbler. Skolen har kjøpt inn maskiner som letter arbeidet, sier renholdsleder Austnes.
Krever samarbeid
Samarbeid må til hvis kabalen skal gå opp når renholdet gjøres i skoletida.
– Lærere og elever sørger for å tømme søppelkassene, sette opp stolene og koordinere timeplanen, slik at renholderne vet når klasserommene kan vaskes. Elevene har godt av å se renholderne. De tar mer ansvar for miljøet på skolen. Mange undrer seg over hvor blide renholderne er, sier renholdslederen.
– Vi samarbeider og unner hverandre mer enn før. Før gjorde vi jobben mer alene om kvelden og fulgte med på hva den andre gjorde, heller enn å samarbeide om å få jobben gjort, sier Pranom Dørmænen.
Den største gevinsten opplever Zuzanna Poldaufouva når hun kommer hjem. I sin nye arbeidshverdag kan hun lage mat, lese for barna og legge dem hver kveld. Før kom hun ofte ikke hjem før de hadde sovnet.
– Jeg er glad jeg ble værende. Nå er det kø for å få jobbe her, og ingen vil slutte.
– Jeg er glad jeg ble værende. Nå er det kø for å få jobbe her, og ingen vil slutte.
Zuzanna Poldaufouva
Uføre som er født mellom 1954 og 1962 vil få mer inn på konto hver måned.
Hanna Skotheim
TROFAST: Morten Andresen og Kari Tennebekk har 24 års historie sammen
Kathrine Geard
Fellesforbundets Jørn Eggum overleverer kravene fra arbeidstakerne til arbeidsgiverne i Norsk Industri.
Erlend Tro Klette
Kathrine Geard
Pensjonsforliket har to grunnpilarer. Det ene er at folk må stå noe lenger i jobb, den andre er at både myndigheter og partene selv må bidra til at det faktisk blir mulig å ha helse til å jobbe lenger, sier Tuva Moflag.
Sissel M. Rasmussen
Forhandlingsleder Knut Sunde (t.v.) i Norsk Industri vil ha muligheten til å gi individuell lønn til enkelte arbeidere.
Håvard Sæbø