Tariffoppgjøret 2016:
Slik kan kvinnelønna økes
DISKRIMINERINGSFAKTA: Kvinners arbeid verdsettes lavere enn menns. Kvinner tjener i gjennomsnitt 88 prosent av menns lønn.
Ole Palmstrøm
Fortsatt tjener kvinner bare 88 prosent av menns lønn. Se hva Mette Nord, Tone Rønoldtangen og Mimmi Kvisvik mener kan gjøres med det.
yngvil@lomedia.no
23. februar bestemmer LO hva kravene blir i årets tariffoppgjør. FriFagbevegelse har sjekket ut tilstanden i noen kvinnedominerte og mannsdominerte yrker. Forskjellene på hvordan menns og kvinners arbeid verdsettes i kroner og øre er enorme.
Helsefagarbeideren og industriarbeideren
HJELPEPLEIER I KOMMUNEN tjener 391.200 kroner i året. 90 prosent av hjelpepleierne er kvinner. Utdanningen er fagbrev som helsefagarbeider i videregående skole. <br> INDUSTRIARBEIDER tjener 463.200 i året. Nesten 90 prosent av industriarbeiderne (prosess- og maskinoperatører) er menn. Utdanningen er fagbrev fra yrkesskole.
• 90 prosent av helsefagarbeiderne er kvinner. Utdanningen er fagbrev som helsefagarbeider i videregående skole.
• Nesten 90 prosent av industriarbeiderne (prosess- og maskinoperatører) er menn. Utdanningen er fagbrev fra yrkesskole.
• Helsefagarbeideren tjener 85 prosent av industriarbeiderlønna.
– Hvorfor tjener en industriarbeider 72.000 kroner i året mer enn en hjelpepleier – de har begge fagbrev? Skal det være sånn, Mette Nord, leder i Fagforbundet?
– Lønna forteller om hvordan samfunnet verdsetter kvinners yrkesvalg. Hvorfor skal det være høyere verdsatt å produsere ting i industrien enn å sikre at folk har ordentlige omsorgstjenester og at barna er trygge i barnehagen?
– Hvilke grep kan tas for å få opp lønna til hjelpepleierne og andre lavtlønte yrker der det jobber mange kvinner?
– Lønnsnivået for de med fagbrev i offentlig sektor må få et ekstra løft. Det er mulig å gjøre det innenfor frontfaget. Det er en prioriteringssak.
• Følg oss på Facebook
– Hadde det vært en selvfølge at kvinner fikk hele stillinger, ville det vært med på å heve kvinnelønna. Hele stillinger synliggjør verdien av yrket mer enn deltidsstillinger. Flere heltidsstillinger ville gjøre yrkene sterkere og kvaliteten på tjenestene ville automatisk gått opp. Med heltidsjobb blir du verdsatt på en annen måte, du får mer erfaring når du er oftere på jobb, det gir mer kontinuitet i arbeidet og organiseringen av arbeidet blir enklere. Som arbeidstaker i full stilling vil du kunne delta mer i utviklingen av arbeidsplassen.
Barnevernspedagogen og dataingeniøren
BARNEVERNSPEDAGOG OG LØNN: 85 prosent av de som jobber i det kommunale barnevernet er kvinner. Sosionomer, vernepleiere og barnevern har 3-årig høyskoleutdanning. <br> DATAINGENIØR OG LØNN: 85 prosent av de som jobber i bransjen er menn. Typisk utdanning er 3-årig høyskole eller universitet
• 85 prosent av de som jobber i det kommunale barnevernet er kvinner. Sosionomer, vernepleiere og barnevernspedagoger har 3-årig høyskoleutdanning.
• 85 prosent av de som jobber som dataingeniører er menn. Typisk utdanning er 3-årig høyskole eller universitet.
• Barnevernspedagogen tjener 78 prosent av dataingeniørens lønn.
– De har like lang utdanning. Hvorfor skal en dataingeniør tjene 123.000 kroner mer i året enn en barnevernspedagog, leder i Fellesorganisasjonen Mimmi Kvisvik?
– Fordi noen har villet det. Samfunnet verdsetter bygging av datasystemer høyere enn å bygge den oppvoksende generasjon. Det er betenkelig at man skal få mye mer betalt for å bygge teknisk enn å bygge humant.
– Hvilke grep kan tas for å få opp lønna i et kvinnedominert yrke som barnevernspedagog?
– Det er viktig at frontfaget ikke er til hinder for å gi kompensasjon til grupper som er blitt hengende etter i lønnsutviklingen over tid. Se på ansatte med inntil fire års universitetsutdanning for eksempel. Her har kvinners lønn i forhold til menns gått ned de siste ti årene. Det må de bli kompensert for.
– Frontfagets framtid er også avhengig av dette. Frontfaget er nødt til å forholde seg til utfordringen med likelønn, mener Kvisvik.
• Høyt utdannede kvinner taper
– Samfunnet må verdsette de kvinnedominerte yrkene like mye som de mannsdominerte. Det betyr kanskje at vi gjennom noen år må være villige til å gi økte rammer til lønnsoppgjørene i offentlig sektor, og samtidig sikre menn og kvinner lik pensjon.
– Likepensjon er den viktigste saken i dette oppgjøret. Kvinner har et annet arbeidslivsløp enn menn, ofte preget av deltid og omsorgspermisjoner. Det er viktig at vi klarer å lage en pensjonsordning der også kvinner får det som er LOs mål, 66 prosent av tidligere lønn, med opptjening fra første krone, og der deltid teller og pensjonene er livsvarige.
Verstingen: Finansbransjen
STØRST LØNNSFORSKJELLER PÅ KVINNER OG MENN: <br> Litt over halvparten som jobber med finans- og forsikringstjenester i privat sektor er kvinner. Det er i denne bransjen det er størst lønnsforskjeller mellom kjønnene. For ansatte i finans- og forsikring i privat sektor, med høyskoleutdanning, tjener kvinner 80 prosent av menns lønn. Lønn for kvinner: 484.800 <br> Lønn for menn: 604.800
Før tariffoppgjøret hvert år legger Teknisk beregningsutvalg blant annet fram en topp-10-liste over kvinners andel av menns lønn i de store tariffområdene. Finanstjenestene kommer verst ut. Det er i denne bransjen det er størst lønnsforskjeller mellom kjønnene. Kvinner i finans tjener 74 prosent av det men tjener. Det er imidlertid en liten økning fra året før.
• Litt over halvparten som jobber med finans- og forsikringstjenester i privat sektor er kvinner.
• For ansatte i finans- og forsikring i privat sektor, med høyskoleutdanning, tjener kvinner 80 prosent av menns lønn.
I staten: Små forskjeller mellom kvinner og menn
I STATEN: Små forskjeller mellom kvinner og menn. For ansatte med universitets- eller høyskoleutdanning på inntil fire år, tjener kvinner 95 prosent av det menn tjener. <br> Menn med universitets- eller høyskoleutdanning på inntil fire år: 522.000 Kvinner med universitets- eller høyskoleutdanning på inntil fire år: 493.200
For ansatte med universitets- eller høyskoleutdanning på inntil fire år, tjener kvinner 95 prosent av det menn tjener.
– Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn er relativt lave i staten. Det er bra. Hva gjøres riktig i staten, LO Stat-leder Tone Rønoldtangen?
– Mye av pengene blir fordelt sentralt. Det er bra, og det er mye fordi konfliktretten ligger sentralt. Vi har et større maktmiddel for å få gjennom kravene våre. Ikke at vi skal streike, men vi har maktmiddelet.
– Sånn er det ikke når det forhandles lokalt, der de lokale tillitsvalgte ikke har det maktmiddelet. Selv om ikke arbeidsgiver har styringsrett i lokale forhandlinger, kan lokale tillitsvalgte ofte oppleve det sånn likevel.
Rønoldtangen legger til:
– Det som er blitt fordelt lokalt tidligere har hatt sterke kvinneføringer.
– Ikke alle er like opptatt av å heve kvinnelønna. Akademikerne, blant annet. De sier at de er opptatt av likelønn, ikke kvinnelønn. Og at likelønn kan ivaretas like bra lokalt uten sentrale føringer. Det er altså LO Stat-lederen uenig i.
– Hva kan gjøres for å få kvinnelønna enda mer opp i staten?
– Vi må fortsette å prioritere kvinnelønna. Jeg er ikke ferdig med den kampen før kvinner har 100 prosent av menns lønn. Først da er vi i mål, sier LO Stat-lederen.
Slik kan vi få opp kvinnelønna
• Flere heltidsstillinger i helse- og omsorgsyrker og serviceyrker. Det er altfor mange som jobber ufrivillig deltid.
• Kvinners yrkesdeltakelse blir sterkere og mer synlig med heltidsjobber, og dermed høyere verdsatt i samfunnet.
• Legge føringer i tariffoppgjøret som hever kvinnelønna. Det er bevist at det virker.
• For eksempel løfte lønnsnivået for de med fagbrev i offentlig sektor. Det er mulig å gjøre det innenfor frontfaget.
• Generelt øke rammene til lønnsoppgjørene i offentlig sektor.
• Innføre et pensjonssystem som sikrer kvinners pensjon – med dagens system ender kvinner opp med lavere pensjonsutbetalinger enn menn.
• I Staten: Fortsette å fordele det meste av oppgjøret sentralt. Der kan fagbevegelsen streike og har dermed større makt til å presse gjennom krav om økt kvinnelønn.
• Fortsette å legge sterke «kvinneføringer» også for det som skal fordeles lokalt.