Ola Tømmerås

ola.tommeras@fagbladet.no

• Hva er din del av kaka? Søk og sammenlign din inntekt med resten av OECD her.

OECD-toppen Michael Förster, som leder OECDs avdeling for innkomstfordeling og fattigdom, «Income Distribution and Poverty», besøkte nylig Norge, invitert til seminar i regi av Fagforbundets økonomiforum. Anledningen var OECDs tredje og hittil siste rapport om økonomiske ulikheter i medlemslandene.

Rapporten vekker oppsikt. Nå fastslår også OECD at økende ulikhet ikke bare er et spørsmål om sosial samhørighet, men også direkte skadelig for økonomisk vekst i de 34 medlemslandene.

• Se hele rapporten

• Les sammendrag på norsk

Raske endringer

De ti prosent rikeste i OECD har nå en inntekt som er mer enn ti ganger høyere enn de ti prosent fattigste. Det er likevel ikke økende formue og inntekt i den rikeste gruppen som bekymrer økonomene, men derimot bunnen. I flere land har det vært nedgang i realinntekt blant de fattigste, helt opp til de 40 prosent nederste på inntektsstigen.

Overfor Fagbladet erkjenner Michael Förster at tittelen på årets rapport «In it together: Why Less Inequality Benefits All» ikke ville vært mulig for få år siden.

– Det viser hvor mye samfunnet har endret seg på få år. Da vi kom med første rapport i 2005 var ulikheter et sidetema, noe som angikk den politiske debatten om sosialstøtte. Med rapport nummer to i 2008, ble ulikheter anerkjent som et viktig problem. Nå er vi så vidt inne i en tredje fase, der ulikhet ikke lenger er en sideeffekt av den økonomiske utviklingen, men en del av den, kommenterer Förster.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

KAN SNUS: Michael Förster kommer med urovekkende tall fra OECDs avdeling for inntekstfordeling og fattigdom, men mener at utviklingen er fullt mulig å snu.

Ola Tømmerås

Et nytt arbeidsmarked

Rapporten framhever endringer i arbeidslivet som hovedårsak til økte forskjeller. Et arbeidsliv med mer løsarbeid, deltidsarbeidende og ansatte med egne selskaper har akselerert utviklingen. I OECD så har gjennomsnittlig mer enn halvparten av alle nye jobber de siste 20 åra vært midlertidige.

– Dette er gjennomgående funn i samtlige OECD-land, sier Förster til Fagbladet. Folk i det nye arbeidslivet, i deltidsjobber, midlertidige ansettelser og der det brukes personlige firmaer som for eksempel i Über-taxi, har jevnt over hatt en dårligere utvikling.

– Men alle slike jobber er ikke dårlige. Dette er ikke svart/hvitt, understreker han, og sier seg uenig i at kamp mot all midlertidighet og deltidsarbeid et effektivt virkemiddel. Isteden oppfordrer han til å få kontroll på denne typen ansettelser.

– Dette har kommet for å bli. Vi må heller sikre ansatte med slike arbeidsavtaler, og få ansettelsesformene inn i de etablerte institusjonene slik at de ikke rammes like hardt, sier Förster.

Ikke springbrett for de unge

Rapporten heller kaldt vann i blodet på de som argumenterer for springbretteffekt av midlertidige stillinger, et argument som er hyppig brukt både i Norge og andre OECD-land.

– I den grad en slik effekt kan påvises ved midlertidige stillinger, så er det blant etablerte arbeidstakere, ikke blant de som trenger det mest. I gruppen 15 til 29 år er det sjelden at en midlertidig jobb bringer dem videre til fast jobb i arbeidslivet, sier Förster.

Rapporten fastslår at løsarbeidere har lavere lønn, større usikkerhet, men på den positive siden; høyere fleksibilitet. Den høye fleksibiliteten er derimot mest til gunst for de som allerede er etablerte.

– Vi ser at stadig flere arbeidstakere ikke kommer i fast jobb i løpet av en yrkeskarriere, sier han.

Verktøyene finnes

I rapporten fastslår OECD at ulikhetene mellom fattig og rik har økt jevnt og trutt hvert år siden 1985, både i oppgangstider og nedgangstider, med en kraftig økning etter krisa i 2008.

Norge er blant landene med minst ulikheter, kun slått av Danmark, Slovenia og Slovakia. I andre enden av skalaen er Chile, Mexico, Tyrkia og USA. Sverige har flyttet seg til en åttende plass på skalaen etter en sterk økning av ulikheter de siste åra.

Ulikhetene har også økt i Norge, men i motsetning til de fleste OECD-land så har alle grupper økt sine inntekter og ingen har gått tilbake.

– Utviklingen merkes ikke like tydelig i Norge, men Norge må tenke framover, påpeker Förster.

– Finnes det vilje og instrumenter for å snu utviklingen?

– Instrumentene er ikke problemet. De finnes, så fremt man erkjenner at ett instrument ikke løser alt. I dag erkjenner også de fleste regjeringen at det er et problem med økte ulikheter, sier Förster, som klart svarer:

– Ja, jeg tror det er fullt mulig å hanskes med denne utviklingen.