Titti Brun

titti.brun@fagbladet.no

Martin Svarstad ble ansatt som rørlegger i vann- og avløpsavdelingen (VA) i Rælingen kommune i 2013. I løpet av første året gjennomførte han teknisk fagskole, og han har gode kunnskaper på lekkasjesøk. Han gikk fornøyd i gang med å stoppe vannlekkasjene i kommunen. I løpet av årene han har vært der, gikk lekkasjeprosenten for VA-avdelingen ned med flere prosent.

Derved har han vært med på å spare Rælingen kommunes innbyggere for store summer. Sin egen arbeidsplass sparte han inn i løpet av det første året han var ansatt. For dette arbeidet fikk han svært positiv tilbakemelding fra kommunens ledelse.

– Jeg stortrivdes med arbeidet og resultatene. Dette er viktig for å få ned kommunens utgifter. Jeg liker tanken på at dette kommer innbyggerne og lokalsamfunnet til gode, sier Martin.

Stilte spørsmål

Men så begynte Martin å stille spørsmål ved den daglige driften. Han etterlyste sikkerhetskurs og bruk av verneutstyr. Han stilte gang på gang spørsmål om rutiner og kvalitetssikring av arbeidet.

Dype grøfter som kunne rase over kolleger ble gravd, uten å være forskriftsmessig sikret. Det manglet grøfteplaner og system for hvem som var grøfteansvarlig. Når han tok opp problemet med sin oppsynsmann, som er nærmeste leder, ble han avvist.

– Jeg stusset over ledelsen av arbeidet. Det ble heller ikke pålagt bruk av fallsikring når vi jobbet i dype kummer. Jeg etterlyste systemer for gode arbeidsrutiner, spesielt ved farlige oppdrag.

– Når jeg stilte spørsmål, følte jeg at jeg ikke ble tatt alvorlig. Holdningen var «sånn gjør vi det ikke her». Jeg savnet også en faglig kompetanse i VA. Det virket nesten som om ingen var opptatt av å følge offentlig pålagt regelverk. Jeg ble etter hvert usikker på om noen kjente til reglene.

Avvik på avveie

Martin fulgte opp med å levere avviksmeldinger; både faglige innspill og om sikkerheten for de ansatte. Han leverte tjenestevei, varslet verneombud og via sin oppsynsmann.

Etter hvert opplevde Martin det stadig vanskeligere å benytte tjenestevei. Uklare regler og beskjeder, kombinert med tette familiebånd mellom ledere og flere episoder med kontrabeskjeder, gjorde at han ble stadig mer usikker i eget arbeid.

Han etterspurte tilbakemeldinger på avvik.

– Jeg fikk beskjed om at de var kastet, og at jeg skulle bruke kommunens meldesystem. Så da gjorde jeg det en stund.

Det hjalp ikke. Han fikk ingen eller uklare tilbakemeldinger – noen ganger fra oppsynsmannen andre ganger fra mellomleder.

Hvem er «rette vedkommende»?

Fagbladet sitter på et knippe av avviksmeldinger Martin har prøvd å sende oppover i systemet. Det er meldinger på epost. I tillegg har han levert meldinger på papir. Og forslag i forslagskassa, men det viste seg at den ikke ble tømt regelmessig.

I en av meldingene ber han om informasjon fra utbyggere om når brannkummer er satt opp, så VA raskt kan sette opp skilting med livsviktig informasjon for brannfolk. I en annen sender han foto av møkk som bobler opp etter avløpslekkasje i Øyern. Han foreslår mer effektiv registrering av vannmålere, etter modell av Skedsmo kommune. Han informerer om manglende vognkort på beredskapstilhenger.

Noen ganger får han svar. Men lite blir fulgt opp.

Han prøver å få oversikt over innmeldte lekkasjer på kommunens nett. Så sent som november 2015 er han ikke sikker på hvor han skal få den informasjonen, og kontakter en VA-konsulent i kommunen. Hun svarer at det ikke er blitt skrevet avviksmeldinger mens hun har vært borte en periode. Hun vil gjerne også ha oversikt for å kunne lage de årlige rapportene.

Arbeidstilsynet er på vei

Etter påske i år ble Martin fratatt sine vanlige arbeidsoppgaver, og først satt til skilting av kummer langs veiene. Han påpekte at han gjerne kunne ta sin del av jobben, men er ansatt for å utføre også andre oppgaver. Da ble han bedt om å følge ordre.

Han viste til at han ikke hadde sikkerhetskurset som kreves og kunne bortvises hvis det ble gjennomført en kontroll. Under et møte med mellomleder og organisasjonssjef anbefalte Fagforbundets tillitsvalgt at han daglig sendte avviksmelding til sin oppsynsmann. Noe han gjorde.

En svært ubehagelig situasjon å være i for en ansatt. Etter en tid fikk han beskjed om å rydde på det allerede ryddige lageret.

Da hadde Arbeidstilsynet varslet sin ankomst.

Og Martin søkte om permisjon.

Kommunen svarer

Rælingen kommune fikk varsel om at Arbeidstilsynet ville gjennomføre tilsyn i teknisk enhet 1. mars. Fagbladet har fra sidelinja fulgt saken i flere måneder. I midten av april – før Arbeidstilsynets rapport – møtte Fagbladet kommunalteknisk sjef Arve Weng og organisasjonssjef Bjørn Ivar Rindal.

De forklarer at siden 2009–2010 har kommunens ansatte blitt oppfordret til å melde forslag til forbedringer og avvik i kvalitetslosen. Alle slags avvik – enten det gjelder ansattes sikkerhet eller faglige avvik på sykehjem, barnehage eller vann og avløp.

Kvalitetslos

Ledere som får avvik på papir, skal legge dem inn i Rælingens digitale kvalitetslos. Datasystemet sørger for at det må gis tilbakemelding og eventuelt settes i gang tiltak. Hvis det ikke gjøres noe med saken innen fristen, sendes avviket opp til neste ledernivå.

– Hvordan er innmelding av avvik fulgt opp i de kommunaltekniske avdelingene?

– Ikke alle er gode på data, og vi jobber med opplæring. Selvfølgelig skal kommunens interne avvikssystem brukes, og vi gjør det. Vi følger lovpålagte rutiner, Mattilsynets regler og tar alle vannprøver vi skal. Rælingen har godt vann, sier kommunalteknisk sjef Arve Weng.

– Vi har til og med tilbudt bonus til de ansatte på kommunalteknisk, nettopp for å få opp bruken av avviksmeldinger.

– Vi har systemer, men det dreier seg også om hvordan medarbeiderne oppfatter dem, forklarer Weng. Han beklager hvis noen opplever det som vanskelig å nå fram.

– Hva skjer med meldinger om HMS-avvik og forslag til forbedringer?

– De meldes inn. Litt forskjellig. Ikke alle er sikre i bruk av data. Parallelt har vi fortsatt med meldeblokken.

– Hvor mange avvik er registrert i kvalitetslosen?

Fagbladet må gjenta spørsmålet flere ganger for å få et klart svar. Til slutt svarer kommunalteknisk sjef Arve Weng:

– Fire.

Før han må forlate intervjuet. Fagbladet får ikke svar på om det er fire i år eller siden systemet ble tatt i bruk.

Utydelig ledelse

Organisasjonssjef Rindal erkjenner at det har vært utydelig lederfunksjoner, og at det skal rettes opp. Kommunen holder på med å lage en plan for helhetlig ledelse, og de vil kartlegge formelle og uformelle lederroller. Ledelsen sier den skal finne ut hvilke ansatte som mangler sikkerhetskurs og de skal utarbeide rutiner. Og ellers vil de avvente Arbeidstilsynets rapport.

Fagforbundet støtter Svarstad

Da Svarstad kontaktet hovedtillitsvalgt i november i fjor, var han fortvilet over at han verken nådde fram med gode forslag eller avviksmeldinger om helse og sikkerhet. Gunn Krogstad, leder i Fagforbundet Rælingen, bekrefter at de har vært inne i saken en stund. Og at den har vært vanskelig.

– Dette er en lei sak, sier hun.

Etter at hovedtillitsvalgt engasjerte seg, meldte flere av Fagforbundets medlemmer på VA seg ut kollektivt.

– Hvorfor gjorde de det?

– Vi tok kontakt for å få en tilbakemelding om hvorfor. Det er viktig i en sånn situasjon, men vi fikk beskjed om at de ikke ønsket å uttale seg.

– Hva gjør Fagforbundet videre i denne saken?

– Vi prøver å bistå vårt medlem på best mulig måte. Vi ønsker å komme til bunns i hva som har skjedd og sammen med arbeidsgiver rydde opp. Vi er fornøyd med at Arbeidstilsynet er inne i saken, så vi får dokumentert mangler og kan begynne å rette opp.

Avvik er ledernes ansvar

– Svarstad har gjentatte ganger skriftlig og muntlig levert avviksmeldinger og forslag til effektiviseringer. Hva mener Fagforbundet om meldesystemene?

– Fagforbundet støtter ledelsens tydelige ønsker om at ansatte skal melde avvik og selvfølgelig komme med gode ideer for å forbedre kommunens tjenester.

– Hvorfor er meldesystemene viktige?

– Vi er selvfølgelig opptatt av de ansatte sikkerhet. Men det er også et system som skal sikre at vi gjør arbeidet vårt på best mulig måte. Hvis ansatte melder avvik eller ideer som ikke tas tak i, gir de opp å melde fra. Det skaper grobunn for en ukultur. Det er ledere på alle nivåer sitt ansvar å følge opp avviksmeldinger, sier Gunn Krogstad.

Fagbladet.no følger saken.