Ola Tømmerås

ola.tommeras@fagbladet.no

RenoNorden ga eierselskapet sitt 186 millioner kroner i 2014. Pengene betalte du.

• Se hvor mye du betaler i søppelgebyr. Søk her.

Med kontrakt på å hente husholdningsavfall i 120 norske kommuner, er RenoNorden landets største på renovasjon som finansieres av avfallsgebyret hver husholdning betaler. De siste fire årene har den norske delen av konsernet gitt morselskapet konsernbidrag på totalt 345 millioner kroner. Toppen ble nådd i 2014, med 186 millioner kroner i konsernbidrag til eierselskapet RenoNorden ASA, der aksjonærene fikk utbetalt tilsammen 50 millioner kroner forrige regnskapsår. (Se faktaboks)

Ett år på børs

RenoNorden gikk på børs i desember 2014, og har siden vært eid av investeringsfond. Største aksjonær ved utgangen av regnskapsåret var Asta Netherlands B.V., som er kontrollert av investeringsfondene CapVest Equity Partners II LP, og Accentfourteen Holding Limited. I høst solgte Asta Netherlands ca to tredeler av sin aksjepost til Folketrygdfondet for 98 millioner kroner.

Håver inn i Norge

I Danmark har RenoNorden kontrakter i 36 kommuner, 38 i Sverige og 15 prosent av markedet i Finland. Konsernene i Sverige og Danmark ga imidlertid ikke selskapet bidrag på mer enn henholdsvis 14 og 10 millioner kroner i fjor, mens selskapet gikk i minus i Finland.

Fagbladet ba i desember om kommentar til de store utbyttene selskapet har på offentlige kontrakter i Norge. Selskapet har ikke kommentert dette, men administrerende direktør Fredrik Eldorhagen avviser at tjenesten er dyrere for innbyggerne i "deres" kommuner.

Liten aktør overtar

Det siste året har konkurrenten Veireno, et lite selskap i Ytre Enebakk, gitt de etablerte sterk konkurranse. Ved å kutte i stab og presse lønna til absolutt laveste mulig nivå, har selskapet vunnet ti kommuner i Vestfold. Neste år overtar de avfallsinnsamlinga i hele Oslo. Renovatører som har utført tjenester i Oslo siden 80-tallet, ser etter nye jobber. De anser yrket som tapt.

• Du betaler ekstra for avfallselskapenes profitt

Hardkjør og lønnstap

Fagbladet møter polske Marcin Marys en uke etter at han sa opp og forlot Veireno i Vestfold. De ti Vestfold-kommunene som er med på anbudet, håper ny kontraktør kan gi noe lavere renovasjonsavgift for innbyggerne, men en mulig innsparing koster; det vitner historia til den polske renovatøren Marcin Marys om:

– Tempoet var beinhardt. Vi klarte aldri ruta på mindre enn ti timer, og da gikk det i ett, forteller han.

For å spare tid, begynte Marys å lempe søppelposene direkte ut av containerne framfor å bruke bilens løfte- og tømmemekanisme. Det ga litt tidsbesparelse på hver adresse, men belastet rygg og armer kraftig. Til slutt sa ryggen stopp.

– Jeg hører renovatører gjør det fortsatt for å spare tid og rekke rundt på ruta, forteller Marys.

• Norge mot strømmen: Europa rekommunaliserer renovasjonen

Ga opp hardkjøret

Marcin Marys vet det kan få konsekvenser for framtidige jobber at han velger å stå fram, men hensynet til kamerater som fortsatt jobber med renovasjon i Tønsberg og omkringliggende kommuner er viktigere.

– De som ikke har funnet andre jobber å gå til, beinløper fortsatt gjennom arbeidsdagen, sier han. Flere skal ha spurt ham om han kan bidra til å gjøre arbeidsdagen deres bedre.

– Jeg håper det kan hjelpe dem når jeg forteller om forholdene, sier Marys.

Det er uenighet om hvor mange som har sluttet i løpet av selskapets fem første uker. Noen hevder at det er 16 av 33. Veireno selv hevder at bare var sju av 33 sluttet.

– Flere morgener møtte vi nye folk fra Bulgaria eller Litauen, mens andre forsvant, sier Marcin Marys. Selv har han ikke oversikt over antallet.

Press for å jobbe mer

Marys var med på gamet i fem uker etter en måneds opplæring, før han sa opp.

– Vi kjørte rundt i en måned før oppstart for å bli kjent med ruta. Opplæringen fungerte godt, og ting så veldig bra ut fram til oppstart, forteller Marys.

Fire uker etter oppstart ble sidemannen på bilen syk. Marys kjørte alene og hang etter på ruta. Presset fra arbeidsleder om å jobbe enda lengre dager for å rekke rundt, ble stadig hardere. Diskusjonene begynte om 13 timer arbeidsdag var lovlig eller ikke.

– Jeg skjønte at det ikke ville bli bedre og leverte oppsigelse, forteller Marys.

Nå har han startet i ny jobb. Avfallsbransjen i Norge frister ikke som arbeidsmarked lenger.

• Fagbladet på Facebook

• Fagbladets nyhetsbrev

Tilbød lavere lønn

Inntil oktober 2015 utførte 48 renovatører ansatt i RenoNorden den offentlige renovasjonstjenesten i Vestfold-kommunene. Lønna var på 192 kroner i timen. Så overtar Veireno. Lønnstilbudet er på 156 kroner i timen, dokumenterer arbeidskontrakter som Fagbladet har fått. Det er minstelønn i en tariff som er omstridt. Kun ni av 48 blir med over.

– De som fant andre jobber, takket nei, forteller RenoNorden-renovatør gjennom 12 år, Martin Bjune til Fagbladet.

Allerede før lønnstilbudet, da han så hvordan selskapet skulle utføre tjenesten, fant han seg annen jobb. Veireno presser ikke bare ned lønningene, men også staben fra 48 til 33 mann. Ifølge renovatøren er nye trekammerbiler langt fra effektive nok til å veie opp for redusert stab.

– Vi så at dette ville bli umulig å gjøre i normalt tempo, sier Bjune.

Et stolt yrke går tapt

I Pilestredet i Oslo, grytidlig en fredag morgen, møter Fagbladet renovatør Åge Christoffersen. Han har vært renovatør i hovedstaden siden 1986. En dag i 2003 husker han godt; første arbeidsdag med nytt privat selskap som arbeidsgiver.

– Vi var vant til å ha alt på stell i det kommunale Renholdsverket: pauserom, dusjer og garderober. Det nye selskapet holdt til på andre siden av veien oppe på Haraldrud. Der ble vi møtt av et bøttekott som dusj. Det var aldri i bruk. Det var så skittent at jeg tror ikke noen ville brukt den dusjen uten verneutstyr, ler han.

Etter flere anbudsrunder er han i dag ansatt i en underleverandør til Norsk Gjenvinning.

– Det var en gang et kremyrke, et stolt yrke. Nå er det på vei til å gå tapt, mener Christoffersen.

Tillitsvalgt i renovasjonsetaten i Oslo, Jan-Olav Helmo, har vært med like lenge som Åge Christoffersen, siden den gangen det var det kommunale Renholdsverket som sto for tjenesten.

– Før hadde vi svære kull med 30–40 mann hver gang det skulle feires jubileum. Det var innbyggere av Oslo som sto for tjenesten. I dag er det skyhøy turnover med innleid mannskap. En helt annen verden.

PRESISERING: Fagbladet møtte Marcin Marys i Sandefjord, der han og flere renovatører holder til. Sandefjord kommune er en av 12 kommuner som eier Vesar IKS som har inngått kontrakt med Veireno, men er ikke med i anbudet. Sandefjord og Larvik har sine egne anbud og andre operatører.

– Vi har en jobb å gjøre

– Skal vi vinne kampen mot sosial dumping, så holder det ikke å vinne i myke sektorer.

Leder av Seksjon samferdsel og teknisk i Fagforbundet, Stein Guldbrandsen, mener fagbevegelsen har en jobb å gjøre både innad og utad for å få satt fokus på flere sektorer i kampen mot sosial dumping.

– Vi har fått mange gode gjennomslag mot å sette omsorg på anbud. Et sterkt fokus på velferdsprofitørene har gitt resultater. Det er veldig bra, men det holder ikke dersom vi skal stoppe sosial dumping. Det er like viktig å sikre et anstendig arbeidsliv i yrker som renhold, renovasjon og tekniske yrker, mener Guldbrandsen.

Han poengterer at samfunnet er like avhengig av disse yrkene som av omsorgsyrker.

– Dette er en sektor som skal løse store miljø- og klimautfordringer, og som må kunne omstille seg i framtida. Da er ikke løsningen å la konkurranseregler være overordnet all annen politikk, mener Guldbrandsen.

– Det er ikke stort mer enn lønn renovasjonsselskapene kan konkurrere om, påpeker Ole Einar Adamsrød, forbundssekretær i Norsk transportarbeiderforbund (NTF), som organiserer renovasjonsarbeidere i privat virksomhet.

– Så lenge kommunene ikke forlanger virksomhetsoverdragelse når anbudet går ut på nytt, så vinner selskapene som kun tilbyr minstelønn til de ansatte, sier han.

– Vi er mer effektive

– De andre selskapene har ikke gjort jobben sin. Vi driver mer effektivt. Derfor vinner vi anbudene.

Det svarte administrerende direktør Jonny Enger i Veireno da Fagbladet spurte hvordan selskapet kan være så mye billigere enn andre renovasjonsselskaper. På ett år har Veireno vunnet kontrakter til nær trekvart milliard kroner i Vestfold og Oslo. Det er en solid økning for en bedrift som i fjor hadde en omsetning på 55 millioner kroner.

– Jeg går ikke ut og forteller om driftsmodellene våre, men vi har metoder for høyere og bedre utnyttelse av bilene, er Engers forklaring på at de skal gjøre jobben flere titalls millioner kroner billigere enn konkurrentene.

Om lønnsnivået i selskapet sier Enger:

– Jeg registrerer at andre er uenig i hvilke tariffer vi bruker, men jeg mener dette tilhører tariffnemnda. Er man ikke enig, så tas det inn for nemnda – ikke mediene, sier Enger.

Enger understreker at selskapet har 30 års bakgrunn i transportnæringen.

… men ble det billigere?

De ofret lønn og arbeidsforhold for renovatørene, men sparte de ei eneste krone?

En rapport fra fagbevegelsens utredningssenter DeFacto har satt i gang debatt om virkeligheten i kommunene med anbudsutsatt renovasjon. Konklusjonen i rapporten er at anbudsutsatt renovasjon har gitt dyrere tjeneste for innbyggerne.

DeFacto gjennomgikk gebyrutviklingen i landets 20 største kommuner på oppdrag fra Fagforbundet, og avslørte at kommunene med anbudsutsatt renovasjon har gjennomsnittlig den høyeste gebyrveksten de siste ti årene og de høyeste gebyrene.

At det har blitt dårligere for de ansatte, har ingen imøtegått, men både NHOs Norsk Industri og RenoNordens konserndirektør slår hardt tilbake mot påstanden om at anbud fordyrer.

– Høye avfallsgebyrer kommer av store investeringer i gjenvinnings- og forbrenningsanlegg, sier bransjesjef for gjenvinning i Norsk Industri, Gunnar Grini.

RenoNorden er størst i Norge på husholdningsavfall, med kontrakt i 120 kommuner. Kommuner som har satt ut tjenesten til RenoNorden, kommer dårligst ut i undersøkelsen. Samtidig har RenoNorden i Norge levert svimlende konsernbidrag til morselskapet de siste årene.

– Rapporten fra DeFacto er et bestillingsverk og et komplett makkverk, kommenterer konserndirektør Fredrik Eldorhagen i RenoNorden.

Han viser til at den anbudsutsatte delen av renovasjonstjenesten ikke utgjør mer enn 8,6 prosent av de totale kostnadene.

– Derfor er ikke dette en vesentlig faktor for å avgjøre om tjenesten totalt blir dyrere eller ikke, sier han.

Eldorhagen hevder også at kommuner som har satt renovasjon på anbud, generelt bestiller mer moderne og mer miljøvennlig teknologi enn kommuner som har tjenesten i egenregi.