I et Aftenposten-innlegg nylig understreket statsrådene Solveig Horne (Frp), Bent Høie (H), Torbjørn Røe Isaksen (H) og Anders Anundsen (Frp) at ansatte i offentlige tjenester har plikt til å melde fra til barnevernstjenesten om bekymring for et barns livssituasjon. Og at meldeplikten går foran taushetsplikten. I forkant hadde forskere ved NOVA etterlyst en revisjon av lovene om taushet- og opplysningsplikt, som de mener bør forenkles. Fagbladet ba barne- og likestillingsminister Solveig Horne utdype om hun oppfatter at disse reglene generelt praktiseres etter intensjonen på barnevernsområdet.

– Det er nok en del variasjon i praktiseringen, og i kunnskapen og kompetansen om praktiseringen av taushetsplikten. Flere forskere har løftet fram at det ikke er noe i veien med taushetsplikten i seg selv, problemet ligger i praktiseringen av reglene, sier Horne.

Må blir tryggere

Hun understreker at det er svært viktig at de som er i kontakt med barn og unge hver dag har både kunnskap og kompetanse om dette lovverket. En del vet ikke at opplysningsplikten går foran taushetsplikten, eller mulighetene for å samarbeide og kommunisere innenfor reglene om taushetsplikt.

– Sammen med flere statsråder skrev jeg et brev til kommunene i 2014 der vi ba kommunene gå gjennom rutinene for å sikre at alle får nødvendig kunnskap om for eksempel opplysningsplikten slik at de er trygge på hvordan den skal praktiseres.

Horne sier hun også har satt i gang et viktig arbeid for å se om det er behov for å klargjøre og forenkle spesielt opplysningsplikten. Samtidig utarbeider Justis- og beredskapsdepartementet en praktisk og autoritativ veileder om hvordan reglene om taushetsplikt skal forstås og praktiseres.

Kan endre loven

– Justisdepartementet, i samarbeid med andre departementer, har nedsatt et enmannsutvalg som er i gang med en bredere vurdering av hele regelverket om taushetsplikt, opplysningsplikt og opplysningsrett.

– Så det lages ikke bare en ny veileder, det kan komme lovmessige endringer?

– Ja, nå har Justisdepartementet allerede satt i gang sitt arbeid og vi holder på å se på reglene i opplysningsplikten. For det er utrolig viktig at loven er tilgjengelig og blir forstått av dem som faktisk skal praktisere den, sier Horne og viser til NOVA-rapporten fra 2013 som foreslår klargjøring og forenkling av reglene om taushets- og opplysningsplikt.

Krever revisjon

Forskerne bak Nova-rapporten har ellers gitt klart uttrykk for at en veileder ikke er nok. Lovreglene er overmodne for revisjon, mener de.

– Justisministeren har nedsatt et enmannsutvalg som skal ha en gjennomgang, og arbeider med en veileder. Forskerne er også tydelige på at noe av det som mangler er kunnskap om praktisering av lovverket.

– Så ulik praksis skyldes først og fremst for dårlig kunnskap?

– Det kan skyldes usikkerhet eller for lite kunnskap om hvordan reglene skal praktiseres. Den største utfordringen er ikke knyttet til innholdet i lovverket, men hvordan det eksisterende reglene skal formidles og forstås av dem som bruker det. Både de som jobber ute i kommunene og de som er under utdanning må få en opplæring slik at de ikke er usikre på hvordan regelverket skal praktiseres.

Selvstendig meldeplikt

– Men hvor stort er egentlig problemet?

– Det er vanskelig å si, men vi ser jo at barnevernet generelt har fått en økning i antall henvendelser og bekymringsmeldinger. For noen år siden var det få fra barnehager som meldte fra, det har økt litt nå. Vi ser også at i noen kommuner er det tannhelsetjenesten som melder om bekymring for barn. Det er viktig at dette blir løftet opp for alle som jobber med barn til daglig, de har en selvstendig plikt til å melde ifra, sier Horne, som minner om at vi alle som enkeltpersoner har plikt til å si fra om vi tror et barn lider eller er utsatt for overgrep.

– En ting er å melde inn til barnevernet, men det er vel også problemer med kommunikasjonen og samhandlingen mellom etatene?

– Det skal ikke være noen hindringer i taushetsplikten for å kunne samarbeide på tvers av tjenestene. Taushetsplikten hindrer heller ikke at barnevernet skal kunne gi opplysninger til andre tjenester i kommunen slik at de kan løse sine oppgaver.

Flinke kommuner

Horne forteller at hun har hatt tre dialogmøter om barnevernet ute i kommunene de siste månedene og stadig spurt om taushetsplikten er et problem.

– Da sier de fleste at den ikke er et problem, men at kompetansen til å håndtere den det er ulik .

Statsråden trekker fram kommuner som er flinke til å samarbeide på tvers av tjenestene. For eksempel har Ålesund, Horten og Røyken samlet tjenestene sine under ett.

– Da kan bekymrede barnehageansatte ringe inn og få råd og veiledning av en kontaktperson i kommunen. Det er ikke alltid barnevernet som skal inn, kanskje er det andre tjenester som skal hjelpe den familien eller det barnet.

– I fjor leverte en gruppe fagfolk en bekymringsmelding om barnevernet til regjeringen. De hevdet at barnevernet fungerer som et lukket og autoritært system med mye makt og lite kompetanse. Andre forsvarte barnevernet og sa kritikerne generaliserte på bakgrunn av uheldige enkelthendelser, men påpekte samtidig at barnevernet er underbemannet. Du sa da at du hadde iverksatt tiltak. Har ting blitt bedre?

– Det kunne vi hatt et langt intervju om. Men jeg har lyst å si at det gjøres utrolig mye godt barnevernsarbeid ute i kommunene. De som jobber i barnevernet har et stort ansvar, og jeg har lyst å snakke opp de som jobber der ute, for jeg vet at de står i en vanskelig situasjon, sier Horne, og peker på den store innvirkningen det har, på godt og vondt, å gå inn i en familie og kanskje iverksette omsorgsovertakelse.

Lytter til fagfolkene

– Barnevernet får ofte kritikk. Enten kommer de for seint inn eller så kommer de for tidlig inn, og uansett er det noen som blir berørt. Derfor har jeg vært opptatt av å lytte til bekymringsmeldingen fra fagfolkene, men ikke bare ha diskusjonene i avisene.

Statsråden inviterte derfor til et stort tillitsseminar 1. desember der både de som sto bak oppropet og de som jobber ute i felten deltok. Ett resultat av møtet er at de nå skal gå gjennom en del utvalgte saker «for på bredt grunnlag se om noe kan bli bedre i barnevernet».

– Det er alltid ting som kan bli bedre. Vi er avhengig av at barnevernet har tillit i befolkningen og å få ut at barnevernet er der for å hjelpe. De fleste tiltak barnevernet setter inn er jo hjelpetiltak i hjemmet.

– Hvem er «vi» som skal gå gjennom sakene ?

– Det har vi ikke bestemt ennå, men vi har sagt at vi skal gjøre det. Det blir konkludert i løpet av våren.

– Kan du nevne saker dere skal gå inn i ?

– Nei, det er vanskelig å si nå, men vi må ha et bredt utvalg av saker. Det kan være saker som har endt godt og det kan være saker det er konflikt i. Det må være et utvalg saker som viser bredde i arbeidet. Hvilke det blir får vi komme tilbake til senere.

Barnevoldutvalget i gang

Regjeringen har også nedsatt et utvalg for å gjennomgå alvorlige saker der barn og ungdom har blitt utsatt for grov vold, seksuelle overgrep, alvorlig omsorgssvikt og vold med døden til følge. Hensikten er å vurdere om barna har vært utsatt for systemsvikt og i såfall på hvilken måte tjenesteapparatets håndtering har sviktet. Dette utvalget, som ledes av fylkesmann i Vest-Agder, Ann-Kristin Olsen, skal selv velge ut hvilke saker de vil undersøke.

– Det har vært mange medieomtalte saker som peker mot svikt i systemet, og som har ført til debatt om taushetsplikt og opplysningsplikt. Slik som Alvdal-saken, Christoffer-saken, og flere andre. Er denne typen saker bakgrunnen for at du satte ned dette utvalget?

– Det er det første utvalget som noen gang har blitt satt ned for å se på slike saker. Og det er et av de tiltakene som regjeringen la fram i tiltaksplanen for bekjemping av vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom. Grunnen til at vi har satt ned utvalget er at vi har hatt mange alvorlige tilfeller der barn og ungdom har vært utsatt for grov vold, overgrep og alvorlig omsorgssvikt. Spørsmålet er om det offentlige kunne forebygget og forhindret dette. Hvis hjelpeapparatet har sviktet er det viktig å vite hvorfor, slik at vi kan finne løsninger som forebygger slike saker i fremtiden. Det er ikke hensikten å henge ut noen,men hvis vi skal klare å bli bedre så er det viktig at vi ser på hvor vi som samfunn svikter. Og hvilken kunnskap vi trenger for at ikke flere barn skal oppleve dette.

Bedre samhandling

- Systemsvikt kan bunne i mye forskjellig. Utydelig regelverk, mangelfull kompetanse, svak kommunikasjon og samhandling, eller underbemanning. Hvor tror du trykker skoen mest?

– Vi har mye å hente på bedre samhandling mellom tjenestene i kommunene. Jeg ser at de kommunene som har tatt et godt ledelsesansvar også har et barnevern som fungerer i større grad. Også tilsynet med tjenestene viser at det gjennomgående er mangel på ledelse i de kommunene som ikke følger lovverket. Det er lovverk, veiledere og rundskriv, men det er praktiseringen av dette som er ulik og som det er for liten kunnskap om, sier Horne, som opplyser at ett av de tiltakene de arbeider med for å heve kvaliteten er en kvalitets- og strukturreform i barnevernet.

– Hva ligger i det?

– Regjeringen ønsker å gi et større ansvar for barnevernet til kommunene, men for å kunne gjøre det må vi også heve kvaliteten og kunnskapen blant dem som jobber der ute.

Vi må vite

– Målet med utvalget som skal se på barnevoldssakene er å avdekke systemsvikt. Men hva vil dere så gjøre med kunnskapen?

– Den skal brukes til å rette opp der det svikter. Utvalget står fritt til å velge saker de vil gå inn i, men målet med arbeidet er å få kunnskap. Hvis det trengs endringer må vi vite hvor det har sviktet. Ikke for å henge ut noen, men for klare å ivareta de barna som er helt avhengig av at vi voksne ser og hører dem. Da må vi vite hvor det svikter.

– I Sverige finnes en permanent ekspertgruppe som undersøker saker der barn dør av vold. Er dette aktuelt å opprette i Norge?

– Nå har vi satt ned utvalget, de er godt i gang med arbeidet. Om det blir en permanent kommisjon er for tidlig å si.

Veteranen: For få saksbehandlere og for mange barn

Det største problemet i barnevernet er ikke taushetsplikten, mener Torill Sakken Olsen.

Torill Sakken Olsen har vært pensjonist i ett år, men sosionomen har tilbrakt mesteparten av yrkeslivet i det kommunale barnevernet i Fredrikstad. De siste åra som konsulent for kollegene. Og hun sitter fortsatt i Fagforbundets barnevernsgruppe. Olsen tror ikke taushetsplikten er det største problemet og synes det ropes for mye på utvalg hver gang det avdekkes forsømmelser eller at noe ikke fungerer.

- Det er bra at et regjeringsutvalg skal se på saker om vold mot barn og jeg håper man lærer noe av det. Men jeg mener vi først og fremst mangler ressurser og kompetanse i barnevernet.

– Det er for få saksbehandlere og for mange barn som trenger hjelp og hjelpearbeidet er komplisert.

Nylig pensjonert sosionom Torill Sakken Olsen mener gjennomtrekk og ressursmangel er det største problemet for barnevernstjensten.

Kathrine Geard

Begrense antall saker

Mange av dem som blir meldt til barnevernet burde heller fått hjelp av psykiatri, helse- og sosialtjenesten, sier Olsen, som mener det er nødvendig med økt bemanning i barnevernet og et tak på 9-15 barn pr saksbehandler .

– Barnervern er ikke enkelt. Du greier ikke gjøre et godt faglig arbeid når du har så mange saker. Dersom du har for mange saker og ikke god nok kompetanse kan du risikere å henlegge eller gi feil hjelp til alvorlige saker der barn utsettes for alvorlig omsorgssvikt eller overgrep eller du har ikke tid til nødvendig samarbeid.

Hun mener det også er et problem at tjenesten er preget av gjennomtrekk og at folk blir lite ivaretatt når de starter opp.

– Nye ansatte kan bli kastet rett inn i store saker. Da jeg var ny var veileder et must. Vi slapp ikke ut aleine.

Bedre veiledning

Olsen ønsker seg mer veiledning og at utdanningen styrker den praktiske opplæring i metodikken de må kunne.

– I dag er det er stas å ta master, men ikke så stas med konkret veiledning.

Hun mener reglene for taushetsplikt ikke er for kompliserte eller er til hinder for å melde fra eller samarbeide. Er man usikker på om noe bør meldes til barnevernet bør man heller be om anonym drøfting.

– Det er veldig i tida at man skal melde til barnevernet, og mange tenker nok at det er bedre å melde for mye enn for. Men meldeplikten gjelder bare hvis situasjonen er alvorlig. Det er viktig med kunnskap om når man skal melde og ha tid og kunnskap om hvilke barn en har ansvar for å hjelpe selv. Taushetsplikten er heller ikke til hinder for samarbeid når det vurderes å være til beste for å kunne hjelpe barnet. Tid og manglende kompetanse er en større hindring.

Viktig for samarbeid

Hun understreket samtidig at barnevernets taushetsplikt er viktig og avgjørende for nå fram til foreldre. For å nå fram med hjelp til barn må man få til samarbeid med foreldrene.

– Barnevernet må gå varsomt og respektfullt fram også overfor foreldre som gjør gale ting. Men det er et dilemma for få foreldre innser at ungen deres blir forsømt.

– Tar man opp problemer med foreldre på en måte som gjør at de føler seg respektert kan de vokse som omsorgspersoner og noen ganger se at endring er nødvendig for barnet.

– Er det systemet som har sviktet når vi kan lese om vold og overgrep mot barn i saker der hjelpeapparatet er varslet?

– Ja det har jo det. Da har man ikke hatt kompetanse eller ressurser til å hjelpe barna slik man er forpliktet til. Alle etater har hatt sine svin på skogen.

Skjuler overgrep

Olsen understreker at noen saker er vanskelige. Foreldre kan være flinke til å skjule alvorlig omsorgssvikt og da greier ikke alltid hjelpeapparatet å dokumentere det som foregår.

– Noen familier kan se ut til å fungere adekvat og det er ikke noe konkret galt med det man ser. De kan være gode til å prate for seg og noen har ingen sperrer på å lyve eller er gode på å omskrive virkeligheten.

Barnevernslederen: Flinke til å melde fra

– Ressursene må brukes riktig slik at barnevernet kan ta seg av de alvorlige sakene.

Anne-Beth Brekke Tvedt er virksomhetsleder for barnevernet i Fredrikstad kommune. Tjenesten har 56,5 saksbehandlerstillinger. Siste halvår kom det inn 344 meldinger til barnevernet, 127 ble henlagt. For tida er 117 barn under omsorg, mens det i 481 saker er brukt andre hjelpetiltak. Tallene har vært stabile de siste tre åra.

- Meldinger som blir henlagt har ulike begrunnelser, men da er det opplysninger i meldingen som ikke tilsier tiltak etter barnevernloven. Vi ringer alltid melder for å få ytterligere opplysninger.

Anne-Beth Brekke Tvedt er virksomhetsleder for barnevernet i Fredrikstad. Hun har brukt mye tid på å informere lokalsamfunnet om barnevernets oppgaver. -Vi må være åpne om det vi kan være åpne om, sier hun.

Kathrine Geard

Vet om meldeplikten

Med et helt yrkesliv bak seg i barnevernet, og erfaring fra alle deler av tjenesten, synes ikke Brekke Tvedt det er uklart når hun har opplysningsplikt overfor andre.

– Det handler om et langt liv med forvaltning av barnevernsloven.

Fredrikstad kommune har et tverrfaglig team på hver skole og i hver barnehage bestående av helsesøster, PPT, og barnevern. Det innebærer at de har en god arena for drøfting og for å avklare om en familie trenger hjelp. I tillegg kan ansatte som jobber med barn/ungdom få råd og veiledning og informasjon om når meldeplikten trer inn gjennom barnevernets vakttelefon.

– Det er mitt inntrykk at samarbeidende instanser stort sett er godt informert om meldeplikten og er flinke til å melde fra, sier Brekke Tvedt.

Bedre med forebyggende tiltak

Barnevernet henlegger en del meldinger dersom andre forebyggende tiltak i kommunen er bedre egnet. Det kan for eksempel være behov for foreldreveiledning, noe som helsestasjonen også har tilbud om.

– Men meldinger om omsorgssvikt, herunder mistanke om vold mot barn og seksuelle overgrep, blir alltid undersøkt, understreker Brekke Tvedt.

Hun deler barnevernet i to hovedgrupper. Tjenestebarnevernet, som handler om forebyggende tiltak og foreldre som trenger bistand. Her bidrar også andre instanser. Og kjernebarnevernet, som dreier seg om omsorgssvikt, og som kun barnevernet har ansvaret for.

– Mange mediesaker om barn som har vært utsatt for vold og overgrep etterlater et inntrykk av systemsvikt. Hva tenker du om slike saker ?

– Det kan dessverre forekomme systemsvikt når vi jobber med mennesker. Men de fleste barnevernstjenester som behandler alvorlige saker om seksuelle overgrep og vold vil sikre barnet mens de undersøker saken.

Må sikre barnet

For eksempel når et barn har fortalt om overgrep, men foreldrene nekter for at det har skjedd.

– Da er det min holdning at vi må sikre barnet mot risikoen for ytterligere vold og represalier mens vi undersøker saken nærmere. Det skjer også at mor og barn drar til et krisesenter hvis far er den som forårsaket volden. Er det nødvendig å plassere barnet vekk fra foreldrene, undersøker vi alltid mulighetene i barnets nettverk.

Barnevernet får ofte kritikk for ikke å ha grepet inn tidligere når offentligheten får kjennskap til grufulle saker. Brekke Tvedt påpeker at en del saker er vriene fordi man mangler konkret informasjon. En ansatt i en barnehage kan ha en dårlig magefølelse, men barnet formidler ikke noe. Og de fleste synes det er alvorlig å melde fra til barnevernet.

Vil ikke si noe

– Jeg har jobbet mye med seksuelt misbrukte barn. Selv om du spør dem direkte vil de ofte la være å si noe. Og kanskje først lenge etterpå si fra. Det er enklere å melde bekymring til barnevernet når barn kommer med klare uttalelser eller fysisk skade. Da vil sykehus, helsesøster eller barnehage melde fra.

Noen saker har satt sine spor. Mens hun var saksbehandler meldte en bekymret nabo om at et søskenpar ble seksuelt misbrukt. Hun snakket med ungene, men de fortalte ingenting, og saken ble henlagt. Men naboen ga seg ikke og meldte gjentatte ganger. Hver gang snakket Brekke Tvedt med ungene, og foreldrene. Hver for seg og sammen. Alt var greit. Men den dagen søsknene fylte 18 år gikk de til politiet og meldte fra om seksuelle overgrep. Det viste seg at det var en person som bodde i utleieleiligheten i huset som hadde forgrepet seg. I en samtale med dem da spurte Brekke Tvedt om hva hun kunne gjort annerledes.

– De sa at de rett og slett ikke var der at de ville fortelle om det. Den voksne som meldte fra gjorde det riktige. Men ingen andre rundt barna var bekymret, og vi fikk ingen bekreftelse på at det var hold i påstanden. Det er ikke alltid man klarer å avdekke grov omsorgssvikt selv om man får melding. Men sånne saker blir sittende. Burde jeg spurt på en annen måte?

Må tåle søkelys

– Er kritikken mot barnevernet urettferdig?

– Både ja og nei, men det er bra at folk følger med. Barnevernet forvalter et lovverk som gjør at barn i noen tilfeller må flytte fra foreldre. Da må vi tåle et søkelys på oss. Barnevernet kan bli flinkere til å informere om sine tjenester, hva som er kommunens ansvarsområde og hva som er Fylkesnemndas ansvarsområde.

Selv har hun brukt mye tid på å informere gjennom lokalavisa. Både om hva barnevernet er og om bekymringsfulle tendenser i lokalsamfunnet. Som at barnevernet fikk mange meldinger om at det foregikk seksuelle overgrep på ungdommers hjemme-alene-fester eller om at mange barn led i trøblete skilsmisseprosesser. Tanken er at advarsel og informasjonen fra barnevernet kan virke forebyggende.

– Barnevernet får ofte kritikk for å være lukket og autoritært?

– Jeg er opptatt av at vi skal være et barnevern som innbyggerne har tillit til. Vi skal være åpne om det vi kan være åpne om. Vi skal gi opplysninger og varsle om alvorlige ting som skjer.

Et spørsmål om ledelse

Stort gjennomtrekk og overarbeidede saksbehandlere er beskrivelser som går igjen om barnevernet. Ifølge Brekke-Tvedt har de lite gjennomtrekk. Hun hadde ikke sagt nei til flere medarbeidere, men tror ikke nødvendigvis flere folk er det avgjørende.

– Vi må ha gode god redskaper i sekken til å løse sakene. Noen vil sikkert ikke være enig, men jeg mener det i stor grad handler om kompetanse og ledelse, sier Brekke Tvedt. Hun ser likevel ikke bort fra at noen saksbehandlere føler seg overarbeidet, grunnet de komplekse og sammensatte sakene

– Derfor er det viktig at vi bruker ressursene riktig og at kommunen har gode forebyggende tiltak, slik at barnevernet kan ta seg av de alvorlige sakene.

Saksbehandleren: Vi deler opplysninger

Enkelte ganger venter skoler eller barnehager for lenge med å melde fra, mener Stein-Roger Olsen.

Han er mangeårig saksbehandler i barnevernet i Fredrikstad og tillitsvalgt for Fagforbundet. Han opplever at reglene om taushetsplikt og opplysningsplikt håndteres godt fra barnevernets side.

– Vi bruker de reglene som finnes i det tverretatlige samarbeidet. Vi mener det er viktig at vi er i kontakt med andre rundt familiene og gir opplysninger til instanser vi samarbeider med, sier Olsen.

Saksbehandler og tillitsvalg for Fagforbundet, Stein-Roger Olsen, synes de håndterer reglene om taushetsplikt godt fra barnevernets side.

Kathrine Geard

Bra med kontaktpersoner

Derimot ser han at andre instanser, for eksempel knyttet til psykiatri, har sine utfordringer.

Han og kollegene fortviler også over at barnevernet ikke automatisk får vite av NAV om en familie kastes ut av boligen sin eller får strømmen stengt. Men verre er det dersom mangel på informasjon hindrer at de får grepet inn i de alvorligste sakene.

– Vi opplever enkelte ganger at barnehager og skoler venter for lenge med å melde fra, sier han, og påpeker at det ikke er noen begrensninger i lovverket for å drøfte saker anonymt.

Samtidig er det et stort pluss at Fredrikstad er en av få kommuner der alle skoler og barnehager har egen kontaktperson i barnevernet. Slik fikk de nettopp en telefon om en jente som har vært borte noen uker fra skolen.

– Når det gjelder skolefravær er det en del usikkerhet blant skoleansatte om praktisering av regelverk og rutiner. Her er det nok behov for presisering, sier Olsen.

Fort alvorlige saker

Barnevernets fordel er at etaten har lov å hente inn opplysninger fra andre.

– Noe av det første vi gjør når vi får inn foreldrenes samtykke er å hente inn opplysninger fra instansene rundt en familie. Er det mistanke om alvorlig omsorgssvikt kan vi også gjøre det selv om foreldrene ikke samtykker. Da undersøker vi saken og følger opp.

Olsen er forsiktig når vi spør hva han mener om påstander om systemsvikt.

– Det vi ser noen ganger når vi får saker er at de fort blir alvorlige og akutte. Da har vi ofte ikke visst om at barn har vært utsatt for vold og overgrep.

Kan være livsfarlig

Han understreker samtidig at det noen ganger kan være livsfarlig å ta opp bekymringer om vold eller overgrep fra foreldrenes side direkte med foreldre uten å snakke med barnevern og politi. Det kan føre til ytterligere represalier og vold mot barna.

– På mistanke om at barn er utsatt for vold må andre offentlige instanser koble inn barnevernstjenesten selv om det ikke foreligger foreldresamtykke. Vi jobber etter en egen modell i slike saker der vi sørger for å sikre barna, sier Olsen, som opplyser at de enkelte ganger håndterer slike alvorlige saker flere ganger i måneden.

Han presiserer at barneverntjenesten er opptatt av at det bør praktiseres mest mulig åpenhet i samarbeidet mellom instansene rundt en familie til det beste for det enkelte barnet, med de begrensningene som følger av særskilte regler i lovverket.

Dersom foreldre ikke samtykker skal det være veldig alvorlige saker før barnevernet går inn med tvangstiltak.

– Samtidig finnes det saker vi ønsker å gå inn i, men som må henlegges fordi vi ikke kan påvise omsorgssvikt.

Barnehagepedagogen: Drøfter bekymringer anonymt

De ansatte i barnehagen blir tryggere med tverrfaglig samarbeid.

Leie barnehage i Fredrikstad har 92 barn fordelt på fem avdelinger. Virksomhetsleder Anne Lise Eriksen og hennes stab synes reglene om taushetsplikt og opplysningsplikt er greie å forholde seg til.

– Vi har et sterkt fokus på tidlig innsats og god nytte av en gruppe der vi møter representanter fra hjelpetjenestene barnevern, PPT og helsevern for barn og unge. Gruppa, som vi kaller «Kontaktmøte tidlig innsats», møtes to ganger i halvåret. Der kan vi drøfte anonymt alle mulige utfordringer knyttet til samarbeid med foreldre og barns adferd og problemer. Men det skjer aldri uten samtykke, sier Eriksen, som legger til at det er de ansatte ute i avdelingene som har første kontakt med foreldrene.

– De er dyktige til å ta opp bekymringer med foreldre.

Leie barnehage i Fredrikstad. Virksomhetsleder Anne Lise Eriksen, pedagogisk leder Hege Fareed, og pedagogisk leder Tamara Mujakic er glad de kan drøfte bekymringer i en tverrrfaglig gruppe.

Kathrine Geard

Mange tegn

Pedagogisk leder Tamara Mujakic forteller at bekymringene kan være veldig mye forskjellig.

Alt fra samspillet med foreldrene i bringe- og hentesituasjoner til barns samspill med andre barn, eller helsetilstanden.

– Vi kan reagere på at barn er veldig ukonsentrerte, at de agerer på en voldelig måte eller at de ser slitne og lite friske ut.

Hun understreker at de ikke sitter og venter på møtene i kontaktgruppa om de er alvorlig bekymret for noe.

– Da går vi først til Anne Lise og så diskuterer vi saken i ledergruppa, før vi eventuelt går videre. Kan hende har andre også sett noe de stusser over, som ikke stemmer helt, sier Mujakic.

Eriksen mener man ikke skal være redde for å melde fra en gang for mye.

– Vi har ikke kompetanse på alt og trenger å samarbeide med de ulike hjelpetjenestene. Det er barnevernet som har undersøkelsesplikt. Men ser vi noe bekymringsfullt er vi åpne med foreldrene om at vi må si fra. Det forstår de, sier Eriksen, som berømmer barnevernet i byen.

– Våre folk er heldige som når som helst kan ta en telefon til barnevernet, drøfte en sak anonymt og få råd. Lurer vi på noe så gjør vi det.

Får tillit til oss

Pedagogisk leder Hege Fareed sier de også legger stor vekt på å snakke med foreldrene om bekymringer på et tidlig tidspunkt.

– Foreldre får tillit til oss om vi snakker med dem om barna og hva de de tenker om en utfordring. Vi vektlegger hele tida at vi har fokus på barnet.

Opplysningsplikten til barnevernet er godt kjent blant folk som jobber med barn. Men likevel sies det at mange kvier seg for å melde fra fordi de er usikre på hvor mye som skal til. I Leie barnehage ser de ikke helt problemet.

– Vi følger med over tid og når vi tydelig ser at noe er galt så er vi barnas talsmenn. Da er det ikke så vanskelig å ta avgjørelsen om å melde fra, sier Eriksen.

Magefølelsen som ikke forsvinner

– Men hvilke type saker er mest utfordrende å håndtere?

– Personlig synes jeg mistanke om seksuelle overgrep er vanskelig. For hva skal man se etter?. Det er alvorlig og stort, men man må gjøre noe og ikke tenke på at man kan ødelegge en familie. Har man en magefølelse som ikke forsvinner må man handle til barnets beste, sier Mujakic.

– Den aldersgruppa som er vanskeligst å oppdage omsorgssvikt hos er de aller minste barna. De kan ikke sette ord på noe, men for eksempel være sutrete, unormalt trøtte eller lignende. Da må man tørre å spørre foreldrene om de signalene man ser, sier Fareed.

Hun synes er godt å vite at hun ikke står aleine i avgjørelsene.

– Det gir trygghet at man har støtte og hjelp av kolleger og kan få råd og tips i kontaktmøtet.

Advokaten: Kunnskapen stikker ikke dypt

Cecilia Dinardi mener barnevernet trenger med juridisk kompetanse.

Dinardi er advokat og partner i advokatfirmaet Elden, og medlem i det regjeringsoppnevnte utvalget som skal ettergå saker der barn og ungdom er blitt utsatt for grov vold og seksuelle overgrep Til tross for bare to og et halvt år i yrket har hun allerede bistått over 200 ungdommer i barnevernssaker.

Advokat Cecilia Dinardi har hatt ungdommer som klienter i over 200 barnevernssaker. Hun mener barnevernet kunne ha god nytte av mer juridisk kompetanse.

Kathrine Geard

Egne erfaringer

Hun tar saker i hele landet og fløy om lag en gang i uka gjennom hele året i fjor. Med sin unike erfaring som tidligere barnevernsbarn og en av grunnleggerne bak Landsforeningen for barnevernsbarn er det naturlig at hun engasjerer seg i dette feltet. Men hun fikk likevel litt sjokk da hun startet opp og det bare strømmet på med ungdommer.

– Det var overveldende. Jeg klarte ikke å si nei, jobbet døgnet rundt og tok inn alt. Til slutt gikk jeg på veggen, sier Dinardi.

Etter en hardt tiltrengt hvilepause på en karibisk øy kom hun etter eget utsagn sterkere tilbake, og organiserer nå arbeidet bedre enn før.

Mangler juridisk forståelse

Når det gjelder forholdet mellom taushetsplikt og opplysningsplikt har hun gjort seg noen viktige erfaringer i arbeidet med å bistå sine ungdomsklienter.

– Barneverntjenesten viser gjennomgående pragmatisme i forhold til reglene om taushetsplikt, og jeg opplever at barnevernsansatte generelt har god innsikt i materielle regler, for eksempel tiltak etter loven. Men kunnskapen om taushetsplikt stikker ikke så dypt når det kommer til hva som er hjemmelsgrunnlaget for tiltak, juridisk tolkning og forståelse, mener advokaten.

Hun viser til at barnevernsloven har lange regler med flere ledd, som gjør dem kompliserte å forstå for folk uten juridisk kompetanse. Dinardi trekker fram paragraf 6-7, som åpner for unntak fra taushetsplikten overfor andre forvaltningsorganer, når det er nødvendig for at barnevernet skal kunne utføre sine oppgaver eller forebygge alvorlig fare for liv og helse.

– Barnevernet henviser litt for ofte til barnets beste, men det er en overordnet norm, et vilkår for inngrep, og kan ikke erstatte reglene, sier Dinardi.

Ført bak lyset

Siste ledd i 6-7 har for eksempel betydning for mange av hennes klienter. Der står det: «Dersom et barns interesser tilsier det, kan fylkesmannen eller departementet bestemme at opplysninger skal være undergitt taushetsplikt, selv om foreldre har samtykket i at de gjøres kjent»

Hun forklarer at mange av ungdommene som har vært utsatt for vold og overgrep kan bruke veldig lang tid på å åpne seg. Når de omsider gjør det og det opprettes barnevernssak opplever de det som svært vondt og vanskelig om den inneholder en utbrodering av det de har sagt til psykologen sin hos BUP. Ikke minst fordi ungdommene ofte ikke er informert om at dette vil kunne skje. Dermed føler de seg ført bak lyset.

– Jeg har forståelse for at barnevernet innhenter opplysninger, men problemet er at disse ungdommene er relasjonsskadde barn. Det tar måneder og år å bygge opp tillit og et kvart sekund å bryte det ned. Jeg har erfart at når ungdommen mister tilliten får de en aversjon mot hjelpeapparatet og vil ikke ta imot hjelp.

Dinardi understreker at hun ikke klandrer barnevernet, hun vet det ikke er lett. Men ønsker at det tas mer skjønnsmessige vurderinger og at man oftere stiller spørsmål om det er nødvendig for barnevernet å gripe inn eller innhente sensitive opplysninger, eller om man kan gjøre det på en annen måte.

Kan blir for enkelt

Advokaten mener NOVA-rapporten der det tas til orde for en forenkling av reglene om taushetsplikt og opplysningsplikt inneholder fornuftige vurderinger. Hun peker på at en god forståelse og anvendelse av disse reglene ikke bare har betydning for det forebyggende arbeidet, men også for å sikre en god og forsvarlig saksbehandling. Hun mener likevel det går en grense for forenkling.

– Minst like viktig er å få mer juridisk kompetanse inn i barnevernet.

Dinardi mener flere av de store mediesakene om omsorgssvikt er symptomer på dårlig koordinering og kommunikasjon mellom hjelpeinstansene.

– Det virker som meldeplikten er utøvd på en uholdbar måte. Det har vært for lite handling og koordinasjon.

– Opplever du barnevernet som underbemannet?

– Ja, jeg har møtt så mange overarbeidede barnevernsansatte. De har et godt hjerte, men har mistet gløden. Det er vanskelig å gjøre godt arbeid når man er så presset. De burde hatt bedre betingelser, sier Dinardi.

Men legger til at det ikke unnskylder feil. De ansatte må selv ta situasjonen opp med sine overordnede.

Tungt og viktig arbeid

Det regjeringsoppnevnte utvalget som skal se på saker der barn og ungdom har vært utsatt for grov vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt, er i en innkjøringsfase. Dinardi gleder seg til å komme ordentlig i gang og beskriver fagfolkene i utvalget som de beste på området.

– Vi er mest opptatt av å forstå og avdekke mulige strukturelle feil, slik at vi får kunnskap til å unngå at det skjer på nytt. Jeg håper vi finner viktig innsikt, dette er en veldig viktig oppgave. Målet er å unngå en ny Kristoffer-sak eller Alvdal-sak.

– Det høres ut som en mentalt tøff oppgave også?

– Jeg jobber med forferdelige saker hele tida. Seksuelle overgrep, vold, og alvorlig omsorgssvikt. Mine unge klienter har vært gjennom et helvete uten like og har ofte så sterke psykiske lidelser at det er et under at de står oppreist. For meg blir det ikke mer tyngende å jobbe i utvalget. Jeg har nok mer mage til dette enn mange andre.