Torgny Hasås og

torgny@lomedia.no

Yngvil Mortensen

yngvil@lomedia.no

Hvis du blir lagt inn på et sykehus, vil det framover være gode muligheter for at det er en portør som tar blodprøven og en helsefagarbeider som setter veneflon.

Dette er helseminister Ingvild Kjerkols plan.

I dag vil helseministeren holde sin årlige sykehustale. Da vil hun gi sykehusene beskjed om å se på hvordan de ulike oppgavene på et sykehus fordeles.

Spesielt vil hun være opptatt av at oppgaver sykepleierne utfører i dag, skal kunne utføres av annet helsepersonell.

Bruke kompetansen

– Mangel på fagfolk i fremtiden gjør at vi må bruke kompetansen smartere. Derfor får sykehusene gjennom oppdragsbrevet beskjed om å prioritere oppgavedeling slik at folk får brukt kompetansen sin der det trengs mest, sier helseministeren til FriFagbevegelse.

Oppdragsbrevene er regjeringens instruks til helseforetakene om at dette er en oppgave som de skal gjennomføre.

For et år siden kom helsepersonellkommisjonen med sin utredning. Kommisjonen slo fast at det var nødvendig å endre hvordan oppgavene mellom de ulike gruppene av helsepersonell er fordelt. Dette mente kommisjonen var en forutsetning for å løse mangelen på helsepersonell i åra framover.

Jobbe smartere

– Vi kan ikke basere oss på å løpe fortere, eller jobbe raskere. Vi må jobbe smartere. Det er stort ønske om det i helsetjenesten, slik kan man oppleve mening gjennom å få brukt den kompetansen man har riktig, sier helseministeren til FriFagbevegelse.

Hun understreker at god og effektiv bruk av fagfolks tid og kompetanse handler om å legge til rette for hensiktsmessig bruk av tid og kompetanse, ikke at personellet skal jobbe mer.

På den måten kan arbeidsprosessene legges opp på en måte som gir hensiktsmessig bruk av personell og god kvalitet og tilgjengelighet i sykehusene.

Norsk Sykepleierforbund (NSF) har lenge pekt på at det er feil bruk av kompetanse å sette sykepleiere til å brette klær, drive med renhold eller portørvirksomhet. (Illustrasjonsfoto)

Frøydis Falch Urbye

Helsefagarbeidere på intensivavdelingen

Kjerkol har flere eksempler på at det har skjedd en endring i oppgavedelingen mellom de ulike yrkesgruppene på sykehuset. På Drammen sykehus praktiserer de det de kaller Wibe-modellen hvor helsefagarbeidere har fått opplæring i for eksempel setting av veneflon og sårstell.  

Veneflon kalles også venekanalye. Det er en mer eller mindre permanent sprøytespiss som pasienter har inn i blodåra slik at de slipper ekstra sprøytestikk mens de ligger på sykehuset.

På barselavdelingen på sykehuset i Østfold er det barnepleiere som nå utfører arbeidsoppgaver som det tidligere kun var sykepleiere som utførte. Her har også helsefagarbeidere fått oppgaver på sykehusets intensivavdeling.

• Dette sykehjemmet har fått bedre bemanning, og de ansatte er med på å styre sin egen turnus

Også i kommunene

Også innen kommunal sektor har det vært flere prosjekter. Kommunenes organisasjon, KS, har utviklet en egen arbeidsmetodikk som de kaller Tørn, for å utvide helsefagarbeidernes arbeidsoppgaver.

– Det er viktig at kravet om forsvarlighet ivaretas, understreker helseministeren.

– Gjelder dette bare at sykepleierne gir fra seg oppgaver til helsefagarbeiderne, eller er det også snakk om at sykepleierne overtar oppgaver fra legene?

– Bedre oppgavedeling gjelder for hele helsetjenesten og alle yrkesgrupper. Poenget fra Helsepersonellkommisjonen er at oppgaver skal løses på lavest mulig kompetansenivå. Det vil være viktig for å møte mangel på alle typer fagfolk i fremtiden, sier hun.

Kjerkol understreker at selv om dette kommer som en del av regjeringas oppdragsbrev, er det viktig at gjennomføringen skjer i samarbeid med de tillitsvalgte.

Positive signaler

– Dette er veldig positive signaler fra helseminister Ingvild Kjerkol, sier leder i Fagforbundet Mette Nord.

– Vi vet at flere yrkesgrupper med fagbrev har mer kompetanse enn det man utnytter i dag i helsevesenet. Dette er helt nødvendig fordi barnekullene er mindre, noe som gir utslag i søkningen til flere av yrkene i helsevesenet, sier forbundslederen.

– Vi må bruke de samlede ressursene vi har på en best mulig måte, slår hun fast.

Leder i Fagforbundet, Mette Nord (til venstre) og leder i Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen, er enige med helseministeren om at oppgavene på sykehusene kan fordeles bedre enn i dag.

Leif Martin Kirknes

Frigjør kapasitet

Norsk Sykepleierforbund (NSF) har lenge pekt på at det er feil bruk av kompetanse å sette sykepleiere til å brette klær, drive med renhold eller portørvirksomhet. Her finnes det andre yrkesgrupper som er et bedre alternativ, påpeker leder i Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen.

– Vi håper at det kommer tiltak som frigjør kapasitet slik at sykepleierressursene kan brukes best der pasientene har størst behov for det, sier Sverresdatter Larsen.

– Det viktigste er pasientenes behov.

Larsen understreker at slik oppgavefordeling må skje under en faglig ledelse for å sikre pasientene en god behandling. Hun peker også på at internasjonal forskning viser at dødeligheten ved sykehus henger sammen med antall sykepleiere. 

• Y-veien til sykepleie: Sykepleierforbundet sier de vil unngå unødvendige profesjonskamper

Gammel konflikt

Det har lenge vært en strid om hvilke yrkesgrupper som skal ha hvilke arbeidsoppgaver på sykehus. Med Norsk Sykepleierforbunds landsmøte i Loen i 1989 startet en profesjonskamp på sykehusene. Landsmøtet sluttet opp om prinsippet om at det «i fremtiden er offentlig godkjente sykepleiere som ivaretar den direkte sykepleien til befolkningen.»

Dette ble oppfattet som om sykepleierne ville fjerne det som den gang het hjelpepleiere, nå helsefagarbeidere, fra pasientene.

Da Helsepersonellkommisjonen kom med sin utredning, blusset diskusjonen opp igjen. Men leder i Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen, var ikke med på å ta opp den gamle hansken.

– Helsefagarbeidere med tilleggsutdanning kan godt jobbe med intensivsykepleiere. NSF er positiv til oppgavedeling, slo hun fast overfor fagbladet Sykepleien.