Sissel M. Rasmussen
KATHARINA DALE HÅKONSEN (tekst)
katharina@lomedia.no,
SISSEL RASMUSSEN (foto)
sissel.rasmussen@lomedia.no
Hver morgen bruker hun en halvtime foran speilet. Hun legger et lag med hudkrem, rammer inn øynene med svart kajal og maskara og farger leppene rosa.
Så er det tid for Suboxone, legemiddelet som demper det daglige suget etter rusmidler. Hun tar den lille lappen og legger den under tunga.
– Nå er jeg ute av rusen. Det er godt å høre meg selv si det, sier Sandra.
Hun vil ikke ha etternavnet sitt på trykk.
KREATIV: Sandra liker å strikke og hekle og har dekorert gitteret foran cellevinduene med heklede blomster og fugler i forskjellige farger.
Sissel M. Rasmussen
38-åringen er en av 45 innsatte på Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt i Oslo, en av landets fire kvinnefengsler. Her soner hun en dom for drap og medvirkning til drap og slipper tidligst ut om seks år.
Hun lar ordene synke inn mens hun setter seg litt bedre til rette i rullestolen.
– Jeg har mistet beinet og er operert 22 ganger på grunn av nåla. At det skulle ta så lang tid før jeg våknet opp er utrolig. En fornekter alt når en er i det – dessverre, sier hun og smiler tappert.
• Velgerne bekymrer seg over økte forskjeller
• Kommentar: Derfor er vi opptatt av ulikhet
Tøff start på livet
Et besøk i fengsel er et møte med dem som har hatt en tøffere start på livet enn de aller fleste. I fjor sammenlignet forskere ved Statistisk Sentralbyrå (SSB) levekårene til de innsatte i norske fengsler med resten av befolkningen. Det viste seg at de som befolker fengslene både har langt lavere utdanning, dårligere arbeidstilknytning, dårligere psykisk helse og mye høyere andel forbrukslån enn folk flest.
I tillegg viser studier at flertallet av dem som havner bak lås og slå, bærer på en tung bagasje. De har gjerne opplevd mishandling, omsorgssvikt, vold og rus.
Og jo flere som vokser opp under slike forhold i et samfunn, jo større utslag får det på kriminalitetsstatistikken. Det er de fleste samfunnsforskere enige om.
Christine Friestad, førsteamanuensis ved Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS), har ledet en større spørreundersøkelse blant kvinner i norske og utenlandske fengsler. Hun forteller at de kvinnelige innsatte sliter med skam og at de ofte har vokst opp i hjem der foreldrene er i fengsel eller har rusproblemer.
– Det er en sammenheng mellom dette og egen rus. Halvparten av alle kvinnene sier at de har gjennomført selvmordforsøk i løpet av livet, forteller Friestad.
MYE ALENETID: I helgene låses Sandra inn klokka halv fem. Da ser hun tv, maler, strikker eller spiller gitar. I ukedagene er det innlåsing klokka kvart over åtte.
Sissel M. Rasmussen
Blå øyne og sprukne lepper
Det er ingen enkle svar på hvorfor Sandra endte opp som heroinavhengig 18 år gammel. Hun vil ikke bruke barndommen som en unnskyldning. På samme tid tenker hun at om barnevernet hadde fulgt henne og familien bedre opp, ville hun fått en mye bedre start på livet.
Sandra ble utsatt for ting som barn ikke skal oppleve.
– Jeg hadde ofte blå øyne og sprukne lepper. Det var ikke alltid like lett å bortforklare, sier hun og drar fingrene over huden på oversiden av de rosa leppene for å vise hvor det er sydd tre sting.
Hun ble også misbrukt seksuelt flere ganger.
– For å takle dette begynte jeg å ruse meg. Jeg unner ingen å ha det sånn jeg hadde det i oppveksten.
EGNE BARN: Sandra har en datter på fem år og en sønn på 19 år. Datteren bor i fosterhjem og sønnen bor sammen med faren.
Sissel M. Rasmussen
Måtte amputere beinet
På den lokale bensinstasjonen kjøpte hun ubegrensede mengder lightergass som hun sniffet.
– Vi var en gjeng med unger som ville ha det artig. Jeg var tolv år.
Så gikk det slag i slag med hasj, heroin, morfin og andre opiater. Innimellom skjerpet hun seg og fikk orden på livet før hun sprakk igjen – som da sønnen på tre måneder ble tatt fra henne. Sandra var 19 år.
– Da havnet jeg rett tilbake på kjøret igjen. Det var verdens beste påskudd til å falle tilbake til den samme gode, trygge, kjente verden. Men etter hvert ble det utrygt, forteller Sandra.
I 2008 – da var hun 29 år – gikk hun på metadon, men misbrukte også andre rusmiddel. Hun ble oppdaget og mistet rettighetene til LAR (legemiddelassistert behandling) på dagen.
– Jeg sov ikke på tre uker, ble småpsykotisk og satte en sprøyte Imovane (innsovningsmiddel red. anm.) i lysken.
Hun satte sprøyten feil. Innholdet ble spredt i muskelvevet. Sandra måtte amputere høyrebeinet like over kneet.
– Jeg har fantomsmerter. Det er som om jeg fortsatt har vondt i den amputerte foten.
I dag er hun igjen LAR-pasient og ser framover. Fra vinduskarmen på cella har hun utsikt over Groruddalen og helt til Nordstrand. Der kan hun sitte og legge planer for framtida.
– Drømmen er å fullføre skole og komme meg på føttene igjen. Bosette meg i Norge eller i utlandet. Kanskje utdanne meg til veterinærassistent.
HANDIKAPPET: – Det eneste jeg sitter igjen med etter et liv som rusmisbruker er fysiske skader. Det har tatt tid for meg å forstå det, sier Sandra. Hun ønsker en protese for å kunne gå igjen.
Sissel M. Rasmussen
Lager radio i fengsel
Det er tirsdag og radiodag på Bredtveit fengsel. Sandra har hinket ned trappene og blitt låst inn og ut tre dører for å komme til det provisoriske studioet til Røverradioen i treningsrommet. I tre måneder har hun vært en av de såkalte røverne som lager nyheter om livet bak murene.
– Å være med i radioen er veldig spennende og annerledes enn alt annet i fengsel, sier hun og legger krykkene fra seg.
I dag skal Sandra åpne sendingen og fortelle om nytt fra Bredtveit. Hun tar seg god tid for å huske å lete fram de riktige ordene. Hun har ADD (ADD ligner ADHD bortsett fra at personen ikke er hyperaktiv) og vanskelig for å konsentrere seg og fokusere på én ting av gangen. Av og til får hun jernteppe. Heldigvis er det ikke direktesending. Etter et par opptak sitter introen.
– Hei, jeg heter Sandy, og dette er fengslende nyheter fra Bredtveit kvinnefengsel, starter hun.
Og dermed er sendingen i gang.
Vil ha en annen regjering
Selv om Sandra sliter med konsentasjonen, er hun tydelig på hva hun mener, som når det er snakk om politikk. Hun vil ha regjeringsskifte og skal stemme på Miljøpartiet De Grønne (MDG).
VALG: Sandra er opptatt av miljøvern og kommer til å stemme på Miljøpartiet de grønne. Innsatte kan forhåndsstemme i fengsel.
Sissel M. Rasmussen
– Politikken til regjeringen er uholdbar. I de siste fire årene har de disponert budsjettene skeivt og urettferdig. Budsjettene i kriminalomsorgen er kuttet dramatisk. På avdelingene er de nesten alltid underbemannet. Vaktene har mindre tid til oss, og i helgene låses vi inn halv fem.
Torsdag 31. august kan hun si hva hun mener – at hun savner flere kurs, mer vedlikehold og flere psykologer i fengsel. Da kommer nemlig stortingsrepresentantene Heidi Nordby Lunde (H), Kari Elisabeth Kaski (SV) og flere andre politikere på partidebatt i fengselet. Sandra håper politikerne møter innsatte med et åpent sinn. Domfelte vet hvor skoen trykker.
– Vi ønsker å være selvstendige. Folk må ha noe å gå til etter soning. Skole eller jobb og en plass å bo. Og hjelp til å klare seg økonomisk. Hvis ikke, er det lettjente penger å falle tilbake til kriminalitet.
FORSKJELL PÅ FOLK
Økte forskjeller har blitt et stort tema i valgkampen. Men hvordan opplever folk flest ulikhetene i Norge? Vi har møtt 17 mennesker som forteller sine historier - og som viser at det også i Norge er forskjell på folk.
Sandra
Innsatt, Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt
Alder: 38 år
Utdanning: scenograf
Sju kjappe før valget
De rikeste bør betale mer skatt. Enig
Vi bør pumpe opp mer av oljen før det er for seint. Uenig
Det er på tide med regjeringsskifte. Enig
Det må bli dyrere å fly. Enig
Kommuner bør slås sammen med tvang. Uenig
Kommersielle aktører bør ikke få drive velferdstjenester. Uenig
Det er for lett å få trygd i Norge. Uenig
Jeg hadde ofte blått øye og sprukne lepper. Det er ikke så lett å bortforklare
{"309425":{"type":"m","url":"/image-3.309425.9c1e379571","cap":"KREATIV: Sandra liker å strikke og hekle og har dekorert gitteret foran cellevinduene med heklede blomster og fugler i forskjellige farger. ","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"311200":{"type":"m","url":"/image-3.311200.f8b110c534","cap":"HANDIKAPPET: – Det eneste jeg sitter igjen med etter et liv som rusmisbruker er fysiske skader. Det har tatt tid for meg å forstå det, sier Sandra. Hun ønsker en protese for å kunne gå igjen.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"311202":{"type":"m","url":"/image-3.311202.9fed097838","cap":"VALG: Sandra er opptatt av miljøvern og kommer til å stemme på Miljøpartiet de grønne. Innsatte kan forhåndsstemme i fengsel. ","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"311204":{"type":"m","url":"/image-3.311204.614b7f2ef2","cap":"MYE ALENETID: I helgene låses Sandra inn klokka halv fem. Da ser hun tv, maler, strikker eller spiller gitar. I ukedagene er det innlåsing klokka kvart over åtte.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"311247":{"type":"m","url":"/image-3.311247.8f7358170e","cap":"EGNE BARN: Sandra har en datter på fem år og en sønn på 19 år. Datteren bor i fosterhjem og sønnen bor sammen med faren. ","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"tittel":{"color":"#ffffff","fontsize":"84","bgc":"#ffffff","bgo":"1","bgh":"100%","shadow":true},"fb":[{"type":"f5","title":"FORSKJELL PÅ FOLK","closed":false,"place":"Hver morgen br"},{"type":"f1","title":"Sandra","closed":false,"place":"38-åringen er "},{"type":"f1","title":"Sju kjappe før valget","closed":false,"place":"Vil ha en anne"},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"si":[{"title":"Jeg hadde ofte blått øye og sprukne lepper. Det er ikke så lett å bortforklare","place":"Nederst på sam"},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""}],"us":[{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"lpage":{"exist":false,"color":"#000000"},"cpage":{"iscpage":true,"mpage":"http://fagbladet.no/reportasjer/historier-om-ulikhet-i-norge-6.116.480599.98e16c6fe1"}}