Karin E. Svendsen

karin.svendsen@fagbladet.no

Les også sykepleier Monicas hjerteskjærende dikt om ensom nattevakt på demensavdelinga

Denne erfaringen gjorde hun i en liten dansk småby, og hun tok den med seg tilbake til Norge hvor hun har bodd hele sitt voksne liv. Her fikk hun også ideen om erindringsverktøyet «Byen da jeg var ung» i form av bilder.

Fikk demenspris

Som danse- og gymnastikklærer gjennom mange år har Jette Fuglsang et stort nettverk i Oslo. Hun forteller at om lag 400 personer bidro med opplysninger som hun selv sorterte og komprimerte til et hendig format. For dette arbeidet fikk Fuglesang i 2009 Demensprisen, som hvert år deles ut av Nasjonalforeningen for folkehelsen.

Nå har Geriatrisk ressurssenter i Oslo kommune (Geria) overtatt konseptet.

Gamle bilder og adresser

Erindringsverktøyet består av en mappe med 21 laminerte ark med hvert sitt tema, som for eksempel danserestauranter, konditorier og frisører. På hvert ark er et bilde fra den gang dagens gamle var barn eller unge samt en liste over den tids etablissementer på hvert område.

– Hvert ark er en erindringsnøkkel, og de kan gjerne brukes sammen med sittedans, sier Fuglsang, som innførte denne danseformen i Norge i 1994. Hun har observert at mennesker med demens våkner opp når de hører musikk og beveger seg.

Dansepedagogen mener rytmer styrker konsentrasjonen, musikk virker beroligende, og viser og dans framkaller erindringer hos mange mennesker.

– Dermed ligger alt til rette for en samtale med utgangspunkt i et tema som interesserer deltakerne.

Alle kan bidra

Jette Fuglsang håper helsearbeidere og andre med interesse for livskvaliteten til eldre innbyggere vil overta ideen og tilpasse den lokalt.

– Det ville vært fantastisk om andre fanger opp ideen. Min erfaring er at mange eldre, også de som bor på sykehjem, har mye å bidra med til et slikt verktøy.