Vegard Velle

vegard.velle@fagbladet.no

F olkehelseloven krever at alle kommuner innarbeider folkehelsearbeidet i planverk. Mer konkret sier folkehelseloven at kommunene skal skaffe seg en oversikt over helsetilstanden i kommunen sin, lage en plan for det forebyggende helsearbeidet og ha nødvendige tiltak. De må kort og godt systematisere folkehelsearbeidet og ta dette arbeidet på alvor.

Akershus-kommunene Sørum og Fet har valgt å systematisere kunnskapen i en egen kommunedelplan. Til det har de fått hjelp av Helsedirektoratets veileder.

Ulike etater må samarbeide

For å holde et trykk på arbeidet, har Fet kommune etablert et folkehelseforum, som ledes av folkehelsekoordinatoren. Forumet består av folk fra ulike deler av kommunen: skole, samfunn og næring, kultur, barnehage, pleie og omsorg, kommunalteknikk og barn og unge. Folkehelsearbeid handler om å jobbe tverrfaglig.

– Det er viktig å innse at arbeidet slett ikke bare er omsorgsetatens bord, men at ansatte fra alle etater må samarbeide. Ulike tjenester tenker ulikt. Sykehjemmet setter de eldre i sentrum, plan og bygg etablerer sykkelveier, og skolen vil demme opp mot mobbing, forteller Bettina C. Fossberg. Hun er kommuneoverlege i både Fet og Sørum kommuner og ledet arbeidet med folkehelseplanen.

Organiserte kafésamtaler med innbyggerne

I arbeidet med folkehelseplanen organiserte kommuneoverlegen og prosjektgruppa kafésamtaler med innbyggerne for å få innspill til hva kommunen kunne bidra med for at de skulle få det bra. Blant svarene var idrettshall, gang- og sykkelveier, bedre kollektivtrafikk, skolemat, tilrettelegging for uorganisert aktivitet, undervisning om kosthold, samtaletilbud for barn og lavterskeltilbud innenfor psykisk helse, der folk ikke trenger en diagnose for å samtale med en fagperson.

Framover skal de ulike etatene i Sørum og Fet kommuner rapportere årlig til kommunalsjefen om hva de gjør, for å få oversikt og framdrift i folkehelsearbeidet.

– Målet er å legge til rette for god helse i befolkningen, påpeker Bettina Fossberg og folkehelsekoordinator Ida Kristin Myhren.

Både Sørum og Fet har definert de mest sårbare områdene, hovedutfordringene i folkehelsearbeidet. I Sørum består disse av overvekt, psykisk helse, samarbeid med frivilligheten og tilrettelegging av et trygt nærmiljø.

Tilbyr mestringskurs

Kommunene har etablert en interkommunal frisklivssentral hvor hensikten er å forebygge at sykdom utvikler seg samt å bedre helsa til folk som allerede er syke. Her tilbys blant annet kurs i livsmestring (mindfullness), depresjonsmestring og angstmestring i samarbeid med psykisk helsetjeneste.

– Dessverre kan det fortsatt oppleves som stigmatiserende å oppsøke den psykiske helsetjenesten. Noe helt annet er det å oppsøke en frisklivssentral. Folk får ikke behandling, men mestringstilbud. De som trenger det, får hjelp til å endre livsstilen i sunnere retning.

Hjelper med kosthold og trening

Gjennom frisklivssentralen vil kommunene satse på å gi hjelp til å endre kosthold og tilby fysisk aktivitet til dem som trenger det for å bedre helsa. Dette gjøres i egne kostholdsgrupper, BraMat-kurs, og treningsgrupper. Det er også et ønske om å gi et slikt tilbud til barn og unge, ikke minst siden overvekt er et økende problem.

– Bør vi satse på fysisk aktivitet for dem som allerede er overvektige eller aktivitet for alle? Det er et dilemma, og jeg har ikke konkludert, forteller kommuneoverlege Fossberg.

Psykiatrien inn i folkehelsemelding

I mars kom Helse- og omsorgsdepartementet med en ny folkehelsemelding, stortingsmelding nummer 19. Her sier regjeringen at psykisk helse skal få en større plass i folkehelsearbeidet. I tillegg skal arbeidet med en helsevennlig livsstil få en mer positiv vinkling, og det skal utvikles en ny eldrepolitikk; blant annet skal regjeringen sette aktive eldre på dagsorden i folkehelsepolitikken.

Satsingen på psykisk helse begrunnes slik: «I folkehelsearbeidet har det vært mest fokus på forebygging av somatisk sykdom og risikofaktorer som usunt kosthold, lite fysisk aktivitet, røyk og alkohol. Det er viktig. Men vi må også i folkehelsearbeidet ta inn over oss den store sykdomsbelastningen psykiske lidelser påfører befolkningen.

Mellom en tredel og halvparten av befolkningen vil oppleve minst én periode med en diagnostiserbar psykisk lidelse i løpet av livet. Depresjon er den psykiske lidelsen som gir flest tapte leveår. Depresjon gir økt risiko for tidlig død som følge av hjerte- og karsykdom og infeksjonssykdom.»