JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Fagforbundets prester misfornøyde med ny avtale

MISFORNØYD: Stig Jørund B. Arnesen mener den nye avtalen setter grenser for prestenes særegne, frie stilling.

MISFORNØYD: Stig Jørund B. Arnesen mener den nye avtalen setter grenser for prestenes særegne, frie stilling.

Per Flakstad

Prestene i folkekirken får ordnet arbeidstid - 35,5 timers uke og bedre ulempetillegg. Men Fagforbundet TeoLOgene er ikke fornøyde.

2015100610393620230821171436

knut.nygaard@fagbladet.no

Fagforbundet TeoLOgene og Presteforeningen endelig kommet til enighet om mer ordnet arbeidstid, ifølge Vårt Land.

TeoLOgene og Presteforeningen har lenge forhandlet med staten om mer ordnede arbeidsforhold. Før helgen kom Kutlturdepartementet og de to fagforeningene til enighet om avtalen som gjør prester mer lik andre arbeidsfolk.

LES OGSÅ:

Prester truer staten med arbeidsretssak

Spent på framtida for kirkeansatte

Mer kirkelig byråkrati og tilsyn?

– Mangler ordnet arbeidstid

Ifølge avisa Vårt Land har prester til nå verken hatt ordnet arbeidstid, heller ikke et definert antall arbeidstimer. Fagforbundets TeoLOgene er ikke enige i dette, og kjempet for en annen løsning.

Protokolltilførsel fra TeoLOgene

TeoLOgenes leder, Stig Jørund B. Arnesen, er ikke like fornøyd med den nye avtalen som kollegaene i Presteforeningen. TeoLOgene ville helst hatt en annen innretning på avtalen, og har anført dette i en protokolltilførsel.

– Vi mener jo at vi har hatt en ordnet arbeidstid gjennom den såkalte fridagsavtalen. Det beste ville vært å få en revidert utgave denne, i stedet for det vi får nå. Den nye avtalen gir bedre muligheter for arbeidsgiver til å styre oss, og krever mer ressurser til administrasjon og ledelse, sier Arnesen til fagbladet.no.

– Særegen, fri stilling

Fridagsavtalen fra 2001 – senere revidert – anerkjenner prestenes særegne frie stilling. Man ble den gang enige om at prestene skulle ha fri to dager i uken. Dersom tjenestelige grunner er til hinder for uttak av to fridager i uken, kan en av disse, og inntil 24 dager i løpet av et kalenderår, avspaseres på et senere tidspunkt. Avspasering av oppsparte fridager skal skje når tjenesten tillater det, og etter samtykke fra prosten eller den som er bemyndiget.

– Tidligere snakket man om en særegen fri stilling, men den nye avtalen fastslår at prester ikke har en slik særegen uavhengig stilling, sier lederen for Fagforbundet TeoLOgene til fagbladet.no.

LES ENDA MER:

Prestene gir opp staten som arbeidsgiver

Prestegjerning på helsa løs

Synlig folkekirke eller lukket forening?

Handler om prinsipper

Stig Jørund B. Arnesen sier at de økonomiske rammene i de to avtalene ville vært mye de samme, men at dette mer handler om prisnipper.

– Nå kan den enkelte prest få mindre innflytelse over sin egen arbeidsuke. Tidligere har vi snakket om at prester har en særegen, fri stilling. Den nye avtalen fastslår at vi ikke har det, sier Arnesen.

Økonomisk betyr avtalen også at prestene i praksis går opp ett lønnstrinn, og den tidligere beredskapsavtalen er bakt inn.

– Mindre fleksibilitet i arbeidshverdagen

– Fagforbundet teoLOgene mener at vi med utgangspunkt i fridagsavtalen hadde fått muligheten til en mer fleksibel tilnærming til arbeidsplanleggingen, hvor vi bedre kunne tatt utgangspunkt i den enkelte arbeidstakers ønsker og behov. Vi hadde ønsket en avtale som var kortere og enklere, en avtale som krevde mindre administrasjon. Derfor hadde vi følgende protokolltilførsel:

«Fagforbundet teoLOgene ønsker primært å ta utgangspunkt i fridagsavtalen for å komme frem til en god arbeidstidsordning for menighetsprester i Den norske kirke. Dette vil på en klarere måte ivareta fleksible arbeidstidsordninger for den enkelte prest, prestetjenestens uavhengighet og egenart, og en enkel og ubyråkratisk praktisering av avtalen.»

Presten ikke lenger alene

Erling Birkedal er ansatt ved Menighetsfakultetet og prosjektleder for "Menighetsutvikling i folkekirken". Han peker på at presten fortsatt er sentral, men ikke lenger alene i menighetsstaben.

– Presten har på flere måter vært i en særstilling. Slik er det ikke lenger. Andre vigslede medarbeidere har ansvar for sine arbeidsfelt i menigheten. Da er det naturlig at det i framtiden blir en enhetlig ledelse lokalt, og at arbeidsbetingelsene for prestene er mest mulig lik andre ansattes, sier Birkedal til Vårt Land.

Arbeidsgiveransvar

Det er biskopene og bispedømmene som har det formelle arbeidsgiveransvaret for prestene. Lønns- ofg arbeidsvikårene blir fastsatt i forhandlinger med staten ved Kulturdepartementet. En undersøkelse fra 2013 slår fast at prester i dag jobber rundt 42 timer i uken.

Vi mener jo at vi har hatt en ordnet arbeidstid gjennom den såkalte fridagsavtalen

Stig Jørund B. Arnesen, TeoLOgene

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy
MISFORNØYD: Stig Jørund B. Arnesen mener den nye avtalen setter grenser for prestenes særegne, frie stilling.

MISFORNØYD: Stig Jørund B. Arnesen mener den nye avtalen setter grenser for prestenes særegne, frie stilling.

Per Flakstad