Øyprest i vest – et yrkesliv etter fergetidene
Fergetidene avgjør tidspunkt for begravelse og gudstjeneste. Teologiske spørsmål av biskopen. Men fagligpolitisk velger sokneprest Sindre Stabell Kulø Fagforbundet.

Denne artikkelen er over fem år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
I Sandøy kirke ringer klokkene til gudstjeneste søndag klokka tre, for da legger ferga til. Med presten om bord. Også begravelser følger fergetidene på øyene i havgapet mot Ona fyr utenfor Molde.
Denne dagen er sokneprest Sindre Stabell Kulø værkledd for ferga til industriøya Harøya. fergemannskapet selger smilende billetter, svele og kaffe til presten, han trenger ikke den hvite snippen for å bli gjenkjent.
Sindre nikker til en gruppe som sitter samlet i et hjørne.
– Vi er nok på vei til samme begravelse, sier han.
Tre p-er
For tida er Sindre Stabell Kulø i permisjon fra stillingen som sokneprest i Bud ytterst på fastlandet nord for Molde. I ett år har han utført mye av sitt daglige arbeid på fergene. Han er sannsynligvis landets eneste sponsede prest. Halve stillingen dekkes avnæringslivet på Harøya.
– Folk syns ikke det er et godt lokalsamfunn uten at de tre p-ene er på plass: post, politi og prest.
Her ute er det værhardt, og øyfolket er vant til å klare seg selv og finne løsninger.
– Det er en annen mentalitet her. Bensinstasjonen selger ikke pølse, men tennplugger. Dessuten betyr kirken mye for folk i Møre og Romsdal.
Velger Fagforbundet
Kulø meldte seg inn i Fagforbundet allerede som student. Nå sitter han i styret i teoLOgene, som er Fagforbundets landsdekkende organisasjon for teologer og prester.
– I fagforeningssammenheng ønsker jeg et tydeligere skille mellom det å være ansatt og det teologiske. I Fagforbundet jobber vi for likestilling uavhengig av kjønn, seksuell legning, sivil status eller etnisk tilhørighet. Det er viktig for meg.
Likestilling
TeoLogene har alltid støttet vigsel av homofile. Det var en stor skuffelse da Kirkemøtet tidligere i år igjen sa nei.
– Dette er et viktig samvittighetsspørsmål for meg og for min forståelse av kirken som folkekirke. Den skal være en kirke for alle som ønsker å bekrefte sin kjærlighet for hverandre.
Kulø håper det blir ja ved neste korsvei.
– For meg som ansatt er det diskriminerende at jeg ikke kan vie likekjønnede.
Rekrutteringskrise
Kulø trives i et forbund med ulike yrkesgrupper og med en politikk som omfatter hele samfunnet.
– Det er interessant å få et innblikk i andres arbeidsforhold. Et profesjonsforbund blir for snevert, sier Kulø, mens fergemannskapet varsler neste anløp.
Han syns det er viktig at likestilling er høyt på dagsorden.
– Vi jobber for å løfte lønna fra bånn, ikke bare løfte lederne og håpe at de under henger med. Dermed får vi også et aktivt løft av kvinnelønningene. Dessuten ønsker vi at presteyrket skal være attraktivt for unge. Faktisk vil det kunne bli prestemangel om seks–sju år når store kull forlater arbeidslivet.
Havet gir – havet tar
Sindre Stabell Kulø er opprinnelig fra Kristiansund. Etter å ha studert og jobbet på Østlandet i mange år, flyttet han tilbake til ville vest.
– Jeg er glad i båtlivet, og selv om jeg ikke er storfisker, er det fantastisk å få den sprellfersk opp fra dypet. Dessuten er jeg begeistret for folk her. De har en ærefrykt og respekt for naturen.
– Det er mange bautaer over forlis langs kysten. Utenfor Sandøy forsvant en hel ungeflokk på havet for hundre år siden. Kirken har alltid hatt en viktig rolle ved slike tragedier.
Lovløs prest
Ingen annen nåværende institusjon har eksistert i over 1000 år. Kulø er opptatt av at folkekirka skal bestå også i framtida. Kirke og stat skilte lag i 2012. Foreløpig er Kulø statsansatt, det er ikke forhandlet fram hvem som skal ha arbeidsgiveransvaret for prestene.
– I øyeblikket er det ingen lov som regulerer forholdet, vi vet ikke hvem som blir sjef og hvordan pensjonsordningen blir. TeoLOgene arbeider for at de ansatte beholder medlemskapet i Statens pensjonskasse.
Kulø er også opptatt av at det settes av nok penger til drift av bygninger og eiendommer, fordi kirkene er viktige historiske kulturskatter. Heller ikke opplegg for kriseteam og beredskap er på plass.
– For at det skal være en folkekirke, er det viktig at det tas hensyn til at Den norske kirke ivaretar landsdekkende tjenester og fellesoppgaver, sier Kulø mens ferga legger til kai.