YNGVIL MORTENSEN

yngvil@lomedia.no

Han var 23 år og nyutdannet pilot – ikke spesialist i internasjonal skatterett og bedriftsøkonomi. Likevel startet Lars Magnus Kirkhus, som mange andre ferske piloter de siste årene, flygerkarrieren med eget firma i Irland, med en kontrakt med et bemanningsbyrå i England, og bosatt i Belgia.

– Det er et helt sprøtt system, sier Kirkhus når han beskriver betingelsene i selskapet.

Den unge piloten ønsker ikke å si hvilket selskap han fløy for.

– Selskapet har hatt en aggressiv linje mot folk som går ut mot dem, sier han.

– Som nyutdannet pilot vet du at 5000 andre står i kø for én jobb. Du vil ha en fot innenfor. I mange år har de tradisjonelle flyselskapene knapt ansatt noen, forteller han.

Derfor gikk også han med på disse betingelsene:

• Betalte rundt 3000 kroner for å komme på jobbintervju.

• Betalte rundt 260.000 kroner for «type rating», sertifisering til å fly en spesifikk flytype.

• Ikke ansatt i selskapet, men måtte etablere eget firma.

• Fikk bare betalt for planlagt flytid.

• De første to ukene jobbet han gratis, under den nødvendige opplæringen med såkalt «line training» i vanlige flygninger med passasjerer om bord.

• I tillegg måtte han det første halve året betale for kost, overnatting og transport rundt om i Europa

• Måtte betale for medlemskap i Folketrygden, og forsikring for flysertifikatene. (Han droppet pensjonsordning som han i tilfelle hadde måttet betale selv.)

• Hadde ikke rett til sykepenger fordi han var selvstendig næringsdrivende.

• Betalte uniformen selv.

• Følg oss på Facebook

Ikke lov til å fly for andre

Han hadde hjemmebase i Belgia og fløy ut derfra. En revisor som lavprisselskapet hadde godkjent satt opp firma for ham, i Irland. Kirkhus´ firma hadde kontrakt med et bemanningsbyrå som igjen hadde kontrakt med lavprisselskapet. Betaling fikk han fra bemanningsbyrået.

– Jeg hadde ingen formell forbindelse til flyselskapet jeg fløy for. Jeg hadde samtidig ikke lov til å fly for noen andre. Det er en enveis kontrakt som bare gagner selskapet. Slik er ansettelsesforholdet mellom selskapet og tusener av piloter. Disse lavprisselskapene unngår alt av arbeidsgiveransvar og sosialt ansvar overfor de som flyr passasjerene deres.

• Les også: Piloter og kabinpersonale til sak mot Norwegian

1 million i gjeld

Det koster å bli pilot. Kirkhus har rundt 1 million kroner i gjeld. Flyskolen kostet 500.000 kroner, konvertering til europeisk flysertifikat 200.000 kroner, og «type rating», sertifisering til å fly en spesifikk flytype, kostet rundt 260.000 kroner.

– Pilotene betaler egentlig en del for passasjerenes billetter, legger han til om den siste utgiftsposten.

Sertifiseringen er en kostnad som de tradisjonelle flyselskapene dekker selv, og ikke belaster nye piloter med.

Selskapet han inngikk kontrakt med, via bemanningsbyrået, krever at man gjør «type rating» i den ene skolen som selskapet har avtale med.

– Dette er også en dyr sertifisering, men selskapet jeg jobbet for godkjente ikke sertifisering fra andre skoler. Selv om man har sertifisering til akkurat den samme flytypen fra før fra et annet selskap, må man gjøre det igjen. Dermed må man godta deres pris om man har tenkt å jobbe der, sier han.

• Få nyhetsbrevet vårt her

Ingen sykepenger

I selskapet fikk han bare betalt for planlagt flytid. Hvis han var syk og ikke gikk på jobb, fikk han ikke betalt. Han fikk heller ikke overtidsbetaling.

– Mange er i en presset situasjon etter en ekstremt dyr utdannelse med masse lån som må betales. Mange strekker seg for langt for å gå på jobb selv om helsen ikke alltid tilsier at man bør det. Det kan gå utover sikkerheten, sier han.

Han mener arbeidsvilkårene i lavprisselskapene skaper problemer for de flyselskapene som har vanlige betingelser. Andre selskap kan umulig klare å matche et så lavt kostnadsnivå uten selv å ty til «kreative ansettelsesformer».

• Les også: Anita (21) må jobbe til hun er 75 år

– Alminnelige arbeidsvilkår ingen selvfølge

Kirkhus har likevel mange gode minner fra tiden i lavprisselskapet. Han ble kjent med mange kjekke mennesker. Det er ikke det. Men han så ikke at arbeidsvilkårene ville komme til å endre seg med det første. Så bød det seg en ny mulighet: Ledig fast jobb i SAS.

Etter over to år som kontraktspilot fikk han jobben.

KOLLEGER: Etter over to år som kontraktspilot fikk han fast jobb i SAS. Her møter Lars Magnus Kirkhus en SAS-kollega på Gardermoen, før han flyr av gårde til Bergen.

Tri Nguyen Dinh

Lønna han får inn på lønnskontoen hver måned er noe redusert sammenlignet med før. Han tjener nå rundt 500.000 kroner i året. Til gjengjeld betaler arbeidsgiveren pensjonsordning, og som ansatt har han rett til sykepenger, og arbeidsledighetstrygd om det skulle bli nødvendig. Han setter stor pris på å ha et direkte forhold til den reelle arbeidsgiveren – «et selskap det går an å snakke med». Han kom fra et selskap der alle står alene, uten å kunne forhandle kollektivt med selskapet om betingelser overhodet.

Nå er han representert av en fagforening som er med i LO.

– Vi må kjempe for retten til alminnelige arbeidsvilkår. Det er ingen selvfølge. Heller ikke i Skandinavia, understreker han.

LES OGSÅ:

LO vs. verstingbransjen

Luftfarten er ute av kontroll

Ryanair nekter helsesjekk av piloter

Ryanair vil oppheve streikeretten