PER FLAKSTAD

per.flakstad@fagbladet.no

Effektive, men rolige frisører går mellom vaskeservanter, skap med hårprodukter og kundene som sitter foran store speil klar for forvandling.

Kundene som kommer til den grønne frisøren Balanzera går inn i en velværeboble med behagelig musikk, lavmælte samtaler og liflige dufter. Utenfor de høye vinduene pulserer livet på Grünerløkka i Oslo.

Alltid ønsket å bli frisør

Elise Årgårdsvik Høijord (29) har jobbet i salongen siden 2011. Hun har vært både tillitsvalgt og verneombud, men nå er hun nettopp blitt daglig leder.

Allerede fra hun var liten, var yrkesvalget klart: – Jeg vokste opp på øya Gossen i Aukra kommune like utenfor Molde, med frisørsalong i kjelleren til en av venninnene mine. Da jeg begynte på ungdomsskolen, brukte jeg mye tid hos en frisør etter skoletid. Jeg kostet hår på gulvet og gjorde annet forefallende arbeid, og jeg satt modell når frisørene trente. Så da jeg begynte på frisørlinjen på videregående, visste jeg godt hva jeg gikk til, forteller hun.

Etter to års læretid, flyttet hun til Oslo i 2007, og begynte etter hvert å jobbe for en «grønn frisør», det vil si en salong med målsetting om unngå de mest skadelige stoffene som fins i frisørfaget. Det er hun svært glad for.

Viktig å ta vare på helsa

– Jeg har som mål å være frisør i mange, mange år. Derfor prøver jeg hele tida å tenke på hvordan jeg kan ta vare på helsa og unngå slitasjeskader og annet som kan bidra til at jeg ikke lenger orker denne jobben.

– Blant annet går jeg i stygge sko, ler hun og løfter beina og viser fram sine svarte, flate crocs. Hos Elise må moter og trender på føttene vike for sunnhet og helse.

– I tillegg bruker jeg aktivt alle de hjelpemidlene vi har til rådighet, blant annet en egen stol med ergonomisk sete. Dermed blir belastningen på ryggen mindre. Jeg har også lært meg å føne med begge hender, og jeg tenker bevisst på at jeg ikke skal løfte håret høyt når jeg kammer det ut. Alt for mest mulig å redusere belastningene som dette yrket er kjent for, sier hun.

Bruk hjelpemidlene

– Jeg vet at yrket er beryktet fordi folk slutter tidlig, men gjennom et bevisst forhold til alt som kan gi belastningsskader over tid, mener jeg det er fullt mulig å holde ut lenge som frisør, sier Elise.

– Sørg for at salongen har de hjelpemidlene du trenger, og bruk dem!

I tillegg har Balanzera et eget opplegg for at de ni ansatte får mulighet til å tøye og trene. Før jul hadde de felles pilatestrening, og nå kommer en yogainstruktør med jevne mellomrom til salongen.

Vi må vite hva slags kjemi vi jobber med

I tillegg til å forebygge belastningsskader, er Elise også nøye med å bruke hansker og å søle minst mulig når hun farger hår eller bruker andre kjemiske hårmidler.

Og her er vi kommet til en av det tidligere verneombudets virkelig store kjepphester: Kjemi.

– Belastinger kan vi gjøre mye selv or å unngå, men når det gjelder kjemi, er vi helt uten kontroll og prisgitt hva slags stoffer produsentene putter inn i hårpleieproduktene sine, sier hun.

Som verneombud brukte hun to år på å få salongen miljøsertifisert. Det aller vanskeligste var å dokumentere hva slags stoffer som fantes i hårpleieproduktene.

– Jeg maste og maste og måtte bruke sinnastemmen flere ganger for å få tak i sikkerhetsblader og annen dokumentasjon på produktene. Noen svarte at dette var informasjon de ikke var pliktig til å gi ut.

– Tenk det! Hårpleieproduktene er noe vi får på huden og som avgir gasser vi puster inn. Og så skal vi ikke få vite hva de inneholder.

– Her har vi fortsatt en lang vei å gå. Når vi har klart å fjerne mange av de mest skadelige stoffene, tror jeg også det kommer til å bli mer og mer vanlig at frisører holder mye lenger i yrket sitt, sier hun.

Tilrettelegging gir lengre yrkeskarriere

Da Elise var gravid med tvillinger, ville legen sykmelde henne med en gang han fikk vite at hun var frisør. Men da hun fortalte at hun jobbet hos en grønn frisør med et bevisst forhold til kjemien, fikk hun lov å jobbe så lenge hun orket.

Som mor til to fire-åringer, er hun avhengig av god likestilling hjemme, og en viss raushet fra arbeidsgiveren.

– Jeg har avtaler med mannen min om henting og levering i barnehagen. Mandag og tirsdag begynner jeg sent, da leverer han, onsdag har jeg fri, og torsdag og fredag begynner jeg tidlig. Fredag får jeg gå en time før, og da rekker jeg akkurat å hente i barnehagen. I tillegg jobber jeg annenhver lørdag, forteller hun.

– Med en slik tilrettelegging, går arbeidsliv og familieliv fint sammen, og jeg blir i stand – og ikke minst motivert – til å gi mye tilbake, sier Elise.

Kontakt med mennesker

Hun trives godt som frisør, og hun er blitt veldig glad i de åtte kollegaene sine.

– Vi er veldig forskjellige, men det er kanskje derfor vi går så godt sammen. Arbeidsmiljøet er jo også veldig viktig for å være motivert for å stå lenge i jobben. Her hjelper vi hverandre når det trengs. Hvis noen har et vondt håndledd en dag, kan den som har litt ledig tid for eksempel ta hårvasken for henne.

Noe av det Elise liker best med frisøryrket, er kontakt med forskjellige mennesker og de ulike behovene de har, enten det gjelder håret eller ting de har lyst til å snakke om.

– Mange kunder har mye å fortelle, og noen syns det er godt å få snakket ut med en tilhører som er «nøytral». Det er en situasjon jeg trives godt med, sier hun.

En frisør gjør dessuten mer enn å klippe. De farger, gir håret en kur, lytter til hvilke behov kundene har og gir individuelle råd om produkter og hårpleie.

– Noen ganger kan det være litt vrient hvis en kunde har bestemt seg for en frisyre som vi ser ikke vil kle han eller henne i det hele tatt. Men da gjelder det å ha alternativer som vi kan foreslå. Det viktigste er at folk blir fornøyd, mener hun.

Under intervjuet har Elise vasket og gitt en oljekur på håret til en kunde. Nå er behandlingen ferdig, og den rolige musikken overdøves et øyeblikk av trafikken utenfor i det døra åpnes og en ny kunde er på vei inn til sin velværeboble, mens hun som er ferdigbehandlet er på vei ut igjen i den travle hverdagen.