Brødrene Roger og Kristian Adolfsen får gjennomgå i dette innlegget. De to står bak velferdskonsernet Norlandia.
Tri Nguyen Dinh
Regionssekretær i Fagforbundet Vestland og 1. vara til Stortinget for SV i Hordaland
Midler som skulle vært brukt på velferd, havner hos velferdsmilliardærer som Adolfsen-brødrene. Å tilføre de kommersielle flere oppgaver og større bevilgninger vil derfor ikke bety mer velferd. Det vil føre til mer profitt for eierne. En skulle ikke tro at dette var så vanskelig å forstå.
I den tilbakelagte valgkampen har høyresiden, og særlig NHO Geneo, jamret om at vi må slippe flere kommersielle til. Ikke fordi de er så billige, men fordi vi nå må tro på at vi trenger kapasiteten og kreativiteten deres for å redde velferdsstaten.
Fra flere kilder har vi blitt fortalt at kommunene er for dårlige til å drive med såkalte kvalitetsanbud. At mindrelønnsutviklingen hos de kommersielle er kommunenes ansvar. At de gode pensjonsvilkårene som velferdsprofitørene egentlig ønsker at deres ansatte skal ha, handler om at kommunene gir for dårlige rammevilkår til de kommersielle, som Norlandias kommunikasjonssjef Arnfinn Nordbø skriver i Fagbladet 8. september. Gråt meg en elv. Om Norlandia var så opptatt av likeverdige lønns- og pensjonsvilkår, kunne de organisert seg som ideelle. I stedet ber de ublygt om flere penger fra fellesskapet vårt.
• Er det sant at ansatte tjener dårligere med privat arbeidsgiver?
Hva er det egentlig høyresiden og de kommersielle aktørene krever og lover? At de må få flere penger fra kommunene, slik at de kan sikre sine ansatte likeverdige lønns- og pensjonsvilkår med kommunearbeiderne? Står det til troende? Åpenbart ikke.
For det første vil de knapt nok snakke sant om lønns- og pensjonsforskjellene mellom kommunesektoren og NHO. På tross av at dette står svart på hvitt i tariffavtalene, åpent tilgjengelig for alle som kan lese.
NHO har gjennom hele valgkampen glimret med sitt fravær, mens byrådslederkandidater for Høyre i Oslo og Bergen med stor selvtillit har hevdet at det ikke er noe særlig forskjell på lønn om du er ansatt det ene eller andre stedet. I så måte har NHO ikke bidratt til en opplyst debatt, men i stedet bidratt med stillhet og latt de kommersielles bløff om små lønnsforskjeller få stå uimotsagt. Det er uredelig.
Mindrelønnsutviklingen og pensjonsdumpingen hos de kommersielle rammer spesielt fagarbeidere og assistenter. Dette har vi seinest sett i forbindelse med at Oppsalhjemmet i Oslo ble kommunalisert. Vi som organiserer folk på NHOs avtaler, er veldig klar over at de ikke vil ha pensjon inn i tariffavtalene, fordi det er gode penger å tjene på dårlige pensjonsordninger.
De færreste av oss er eksperter på lønn og pensjon. Derfor er vi alle avhengige av en opplyst og sannferdig debatt om konsekvensene av kommersialiseringen av velferden. Hvis målet for de kommersielle er likeverdige lønns- og pensjonsvilkår med de kommuneansatte, må de slutte å organisere seg som aksjeselskap, gi opp profittjaget og drive ideelt. Men det er tross alt ikke motivet deres. Det burde de være ærlige om.
REVOLUSJON? Irene Sæterbø (33) var butikkansatt i 12 år på Europris. – Jeg ble overrasket da jeg fikk jobben, sier hun om sitt nye yrkesvalg.
Frøy E. Hamstad
SA JA TIL 100 PROSENT: Eirik Stivold er ansatt som assistent, men han er nå i ferd med å ta fagbrev som helsefagarbeider.
Frøy E. Hamstad
Leder Jan Davidsen i Pensjonistforbundet mener rammen for trygdeoppgjøret bør være omtrent som lønnsveksten.
Håvard Sæbø
VIL ADVARE: Kent-Ove Dahl pådro seg stor gjeld da han kjørte varebil for en underleverandør hos PostNord.
Martin Guttormsen Slørdal
STREIKEFARE: Det kan bli streik i Oslo kommune. Anna Elisabeth Uran er klar for å ta ut flere medlemmer.
Øystein Windstad
GOD LØNN: Gjennomsnittet for etatsjefer, kommunaldirektører og bydelsdirektører er nå på litt mer enn halvannen million kroner.
Colourbox.com