Illustrasjonsfoto.
Colourbox.com
Kommunikasjonssjef Norlandia
I et innlegg i Fagbladet 7.9.23 kommenterer Hilde Lende Aune, som er hovedtillitsvalgt for Fagforbundet Askøy, en artikkel og annonse fra Norlandia om hva som er sant rundt lønn for private i eldreomsorgen.
Sannheten er at det er mange ulike ting som er sant samtidig om lønn, og vi mener hele bildet må med. Vi i Norlandia deler ønsket om likeverdige lønns- og pensjonsvilkår for ansatte i eldreomsorgen, uavhengig av om arbeidsgiver er privat eller offentlig. Vi er da helt avhengige av godt samarbeid med kommunene, for det er jo de som bestemmer hvilke krav som stilles og hvilke rammevilkår som gis.
Det er sant at Norlandias Spekter-tariff som gjelder for våre sykehjem lønner sykepleierne bedre enn kommunene (KS) gjør. Faktisk har Norlandia 20.885 kroner mer i garantilønn for null års ansiennitet.
Etter to års ansiennitet lønner Norlandia 30.885 kroner bedre enn KS. Etter fire år 40.885 kroner bedre. Etter seks år lønner Norlandia sykepleierne hele 50.685 kroner bedre. Etter åtte år 40.485 kr bedre. Etter 10 år 9.685 kr bedre, og etter 16 år lønner KS 2.815 kr bedre. Alt dette er sant.
Så er det også sant de sannhetene Aune vektla. Fagarbeiderlønningene er generelt noe lavere hos Norlandia. Garantilønnen er 32.740 kr forskjell. Etter to år er forskjellen 22.740 kroner. Etter fire år er lønnen helt lik. Etter seks år er Norlandias lønn 16.060 kr bedre enn KS. Etter åtte år er Norlandia 4.660 kr over KS. Men etter 10 år gjør KS-tariffen et byks og lønner 29.140 kr bedre enn Norlandia og etter 16 år 41.740 kr bedre. Dette er også sant. At vi ønsker å utjevne disse forskjellene er også sant.
Forenklet sagt kan man si at Norlandia lønner sykepleierne bedre eller likt som kommunene, mens kommunene lønner fagarbeiderne bedre. Men det er ganske likt. Dessuten er disse tariffene minstesatser, men i et marked med konkurranse om arbeidskraften strekker vi oss også noen ganger lenger.
Så er det også sant at for Norlandia Hjemmetjenester gjelder NHOs tariff, mens det for Norlandias sykehjem gjelder ovennevnte Spekter-tariff.
Noe annet som er sant, er at bare i Oslo kommune har Norlandia hjemmetjenester hatt et årlig tap på 12 og 15 millioner kroner flere år nå på å levere hjemmetjenester på vegne av kommunen.
Altså underfinansierer Oslo kommune anbudene som Norlandia og andre private aktører konkurrerer på. Avtalene kommunene gjør med private, følger heller ofte ikke prisstigningen i samfunnet. En viktig forutsetning for gode lønnsoppgjør er at kommunene gjennom gode avtaler sørger for bærekraftige rammevilkår for de private og ideelle aktørene, og at den årlig prisjusteres i tråd med reell lønns- og prisutvikling i samfunnet. Det er ofte ikke tilfellet.
Vi ønsker at kommunene skal bruke alle tilgjengelige verktøy i anbudsbestillingene for å gjøre alt som er mulig for å sikre mest mulig like lønninger hos offentlige og private ansatte. De må bruke sin bestillermakt. Særlig når det gjelder hjemmetjenestene i Oslo, hvor kommunen har en egen og høyere tariff enn KS, Virke, Spekter og NHO, skulle vi ønske at det Ap-styrte byrådet i Oslo gjorde mer for dette. Og for hjemmetjenestene har vi grunnet en sterk underfinansiert avtale med Oslo kommune, kun en innskuddspensjon på 2 % og i tillegg AFP. Her har vi vært tydelige på at vi ønsker å øke denne, men sagt til det Ap-styrte byrådet i Oslo at de da må sørge for rammevilkår som gjør at vi har råd til dette. Likevel la de nylig ut et nytt anbud hvor dette ikke løses, men hvor aktørene skal fortsette å tape millioner årlig.
Det synes vi er skuffende av det rødgrønne byrådet, som sier de er opptatt av ansattes lønn og pensjon, og skuffende på vegne av våre flotte medarbeidere som fortjener like gode vilkår som sine kolleger i Oslo kommune.
For vi er helt avhengig av Oslo kommune som oppdragsgiver for å løse dette. Det er de som må istandsette leverandørene til å ha like gode – eller for vår del gjerne også bedre – lønninger som i kommunen.
Vi tror på at et aktørmangfold gir best kvalitet i tjenestene og at konkurranse om arbeidskraft med flere ulike arbeidsgivere å velge mellom er bra for helsepersonell og deres framtidige lønnsutvikling. Det, i kombinasjon med ansvarlige innkjøpere i kommunene som gir gode anbudsbestillinger og bærekraftige rammevilkår til private og ideelle, tror vi vil bidra til en bedre lønnsutvikling for arbeidstakere enn det de vil ende opp med gjennom venstresidens politikk for eldreomsorgen; et tilnærmet offentlig monopol - og for dårlige bestillinger og rammevilkår de få gangene de faktisk bruker private.
Når det gjelder pensjon, som Hilde Lende Aune også tar opp, så har Norlandias sykehjemsansatte en innskuddspensjon på 5,3 %. Sykepleierne har gjennom lovverket sikret seg lik pensjon uavhengig av arbeidsgiver.
Aune sier hun overlater pensjon til eksperter som Fagforbundets pensjonsekspert Steinar Fuglevaag. Han uttaler seg om pensjon i en annen Fagbladet- og FriFagbevegelse-artikkel, datert 6.9.23.
Her gis det inntrykk av at ansatte i de private sykehjemmene har en innskuddspensjon på 2 %, og at ansatte i Bergen vil tape om noen sykehjem der blir konkurranseutsatt. Men forutsetningene Fuglevaag opererer med, stemmer ikke overens med virkeligheten. Gjennom en innskuddspensjon på 5,3 % og på toppen av det fellesordningen for AFP, vil våre sykehjemsansatte ende opp med en minst like god pensjonsutbetaling som om de jobbet i kommunen. Ja, mest sannsynlig med en ganske mye bedre pensjonsutbetaling.
Artikkelen gir derfor en vesentlig feil fremstilling, da fakta og forutsetninger ikke er korrekte. Det er uryddig å lage egne selektive forutsetninger som leseren ikke evner å se konsekvensen av.
Vi stiller for øvrig gjerne opp på en felles artikkel og gjennomgang av pensjon, hvor media, fagforeningene, arbeidsgiverforeningene, vi, samt eksterne og uavhengige pensjonseksperter er til stede, for endelig å få en så objektiv framstilling som mulig av alt det komplekse rundt pensjon.
Helsefagarbeidere og hjelpepleiere, renholdere og sykepleiere har i dag særaldersgrense. Arbeidsgiverorganisasjonene Spekter og Virke mener denne ordningene ikke bør videreføres fullt ut.
Frøydis Falch Urbye
OMSKOLERT: Rune Lundquist gikk fra bruker til medarbeider på Sagatun. – Jeg ble bedre av å hjelpe andre, sier han.
Werner Juvik
KOM TILBAKE: – Ja, jeg var syk, men jeg trengte å være blant folk, sier Katherine Carroza-Roos.
MISNØYE: Sammen med sine kolleger står Inger Marie Hagen ved OsloMet bak Medbestemmelsesbarometeret. Den viser at mer enn hver femte arbeidstaker gir uttrykk for misnøye med ledelsen.
Kasper Holgersen
SKÅL: 43 prosent av norske arbeidstakere må selv betale for julebordet selv.
Colourbox
PÅ BØLGJELENGDE: Dei to kollegaene Anne Gro Olesrud Rugaas (36) og Nina Helen Haugan Hansen (38) og er samde om det meste. Og viktigast for begge er at brukarane har gode dagar og opplever meistring når dei er på dagavdelinga.
Marianne Otterdahl-Jense
Privat
Illustrasjonsfoto.
Colourbox.com
Privat