Gunhild M Kvåle

Hovedverneombud i Kvinnherad kommune

Var vi godt nok forberedt på korona-epidemien?

Jeg tror at mange innbyggere i Norge sitter med en følelse av at det er nettopp slik de ansvarlige i landet vårt har tenkt da dette koronavirusutbruddet ble kjent.

For er vi godt nok forberedt?

Ja sier enkelte, mens andre mener nei. Og slik skapes det uro og panikk i befolkningen.

• Hvem skal passe barna når skolen blir korona-stengt? Slik løser foreldrene det på denne Oslo-skolen

I Aftenposten 08.03.20 var overskriften:» Store forskjeller da Helse Norge forberedte seg på koronautbrudd.»

Videre i samme artikkel uttalte helsedirektør Bjørn Guldvåg: » Det er ikke nok utstyr hvis du ser fremover i tid.»

Kombiner så utsagn av denne typen med avisers krigsoverskrifter som: » Karantene! Frykt! Mangel på! Dødstallene stiger! Viruset har mutert! Hamstring! Skrekkscenario! Slik kan samfunnet bli lammet!» osv, og man har oppskriften på mistro og panikktendenser.

Forskjellig tilnærming

Hva er det egentlig som gjør at noen av oss reagerer med kontant frykt, redsel og dommedagstanker, mens andre av oss tenker at dette har de ansvarlige kontroll på – så vi forholder oss til det?

Jeg har full forståelse for at dem med nedsatt immunsystem eller andre alvorlige sykdommer blir skremt, for det er mye farligere for dem enn for oss andre. Derfor blir jeg litt irritert når noen som var blitt satt i hjemme karantene bryter denne, fordi de da utsetter andre for fare.

Om du selv er frisk og rask og satt i karantene – så betyr ikke det at du bare kan drite i det fordi DU føler deg i fin form? Eller fordi DU går glipp av nettopp den og den konserten eller arrangementet som du har gledet deg til i flere måneder?

• Fagforbundet avlyser møter av frykt for korona

Egoisme, neglisjering eller overdreven frykt?

Har vi virkelig blitt en nasjon av navlebeskuende egoister som blåser i råd fra helsevesenet, bare fordi vår egen bevegelsesfrihet blir innskrenket?

Er vi egoistiske at vi ikke tenker på det som kanskje er et vanlig sykdomsforløp for oss, kan være livstruende for andre?

Eller er det sånn at noen ved hjelp fra media, gjør sitt ytterste for å hausse opp stemningen og skape frykt?

For det er lite som kan skake et menneske så mye som frykten for det ukjente, og redselen for å bli overlatt til seg selv og dø.

Forberedelser

Jeg kan ikke snakke for andre kommuner, men min kommune har tatt dette alvorlig og det ble tidlig satt en krisestab i forbindelse med koronavirusets utvikling.

Saklig informasjon og oppdatering kommer hver dag, både på kommunens hjemmeside, i media og ulike SoMe.

Administrasjonen har lagt forholdsvis detaljerte planer for bemanning osv om det mest skremmende scenarioet skulle finne sted. De tillitsvalgte har fått og får jevnlig god informasjon om hva som skjer, så noen form for hemmelighetskremmeri eller krisemaksimering fra kommunens side opplever jeg ikke at det er.

Samarbeid

AS Norge må samarbeide om dette. Vi er alle avhengige av hverandre for å stå rustet til å yte best mulig hjelp og støtte til dem som blir syke, samtidig som tjenesteytingen må gå sin gang.

Vi i utkanten er avhengige av at Posten får hentet og levert prøvene som blir sendt fra helsesentrene.

Vi er avhengige av at transporten inn til de store sykehusene ikke blir stoppet av innstilte ferger.

Vi trenger ikke krisemaksimering og spill på frykt som kan «tulle med hodene» til folk.

Vi trenger saklig og åpen god informasjonsflyt fra Norsk Folkehelseinstitutt, og vi må våge å stole på deres råd og retningslinjer.

Vi må være villige til hjelpe hverandre. Være villige til å kanskje ta en ekstra telefon til naboen vår rett over veien – hun som vi ikke har sett i vinduet på en dag eller to, og høre om alt står bra til. Være villige til å kanskje sørge for at nettopp denne naboen har det den trenger av vann, dopapir og kaffe.

Etterpåklokskap

Så kan vi heller ta diskusjonen i etterkant. Ja for det vil komme en tid etter dette utbruddet hvor ting har stabilisert seg og diskusjoner og etterpåklokskap, også kalt erfaringer, vil komme.

Da kan vi ta opp og diskutere om avgjørelser og utsagn var rett, om media hadde rett til å være en triggerfaktor til massehysteri, om vi burde tatt signalene fra østen da de kom en måned før det slo til her, om vi burde ha gått til bedre logistikk og forberedelser, om vi burde satt inn strengere sikkerhetstiltak ved flyplasser og karanteneordninger for utenlandsreiser.

Vi står i dag med ett bein midt oppe i dette utbruddet og det er kanskje bare et tidsspørsmål før vi står godt plantet med begge beina der.

Da har vi ikke tid til å dele ut skyld for mulig feil håndtering av saken. Da må vi bare stå på og prøve å gjøre det beste ut av situasjonen, og prøve å forholde oss til de retningslinjer som blir gitt fra lokalt og sentralt hold.

Når feil blir påpekt, så har vi en gyllen sjanse til å forbedre oss og være mer forberedt neste gang en krise inntreffer. Vi er bare mennesker som må ta avgjørelser, hver eneste dag. Vi har et ansvar for å lære av våre feil, sånn at disse kan bli unngått neste gang.