KARIN E. SVENDSEN

karin.svendsen@fagbladet.no

I snitt får de ansatte på Unicares sykehjem i Oslo rundt 5.500 kroner i lønntillegg i år. Til sammenlikning fikk kollegaene deres i Oslo kommune et garantert lønnstillegg på 9.000 kroner – mange får også mer en dette. Fra før ligger Unicares ansatte betydelig lavere i lønn enn sine kommunale kollegaer. På de private sykehjemmene ligger de mellom 30.000 og 100.000 kroner under de kommunalt ansatte.

– Latterlig

Beth Nordahl betegner årets lønnsoppgjør for de ansatte på Unicare-sykehjemmene så langt som latterlig.

Nordahl er tillitsvalgt på St. Hanshaugen omsorgssenter, ett av seks sykehjem som drives av Unicare. Hun har i mange år sett at pleierne der får mindre lønnsøkning enn ansatte både i Oslo kommune og andre kommuner.

• På dette sykehjemmet har nyansatte helsefagarbeidere høyere timelønn enn dem som har vært der lenge

– For hvert år har vi mindre å rutte med, og for hvert år vokser avstanden mellom oss og dem som arbeider i kommunen, sier hun oppgitt.

• Ellen ble lønnstaper på privat sykehjem. Mannen Rune tjener 7000 mer i måneden i kommunens hjemmetjeneste.

Garantert 975 kroner

Årets lønnsoppgjør for de ansatte i Unicare foregår innenfor det såkalte Spekter-området, og består av tre runder.

Første runde endte med en landsomfattende avtale mellom LO Stat og arbeidsgiverorganisasjonen Spekter i begynnelsen av april. Denne lønnsavtalen innebærer at de ansatte i Unicare som tjener mindre enn 407.000 i året, skal ha et tillegg på i overkant av 2900 kroner. Alle ansatte får et tillegg på 975 kroner.

– Det garanterte tillegget er omtrent ti prosent av det alle ansatte i Oslo kommune fikk i år, sier en skuffet Beth Nordahl.

I neste runde forhandlet Fagforbundet med Unicare på flere områder, blant annet sykehjem. I disse forhandlingene presenterte Unicare et regnskap som viste at de ikke hadde mer enn 681.000 kroner å gi etter at alle ansatte hadde fått 975 og de lavtlønte 2900 kroner.

Gjør vondt

Anne Kathrine Ellila er rådgiver ved Fagforbundets kompetansesenter i Oslo og ledet forhandlingene for forbundets medlemmer. Hun sier at Unicare Omsorg presenterte en økonomisk situasjon som gjorde at forhandlerne aksepterte en ramme som er noe lavere enn frontfaget. Det vil si lavere enn de forhandlingsområdene som leder an i alle lønnsoppgjør, normalt konkurranseutsatt industri.

– Med tanke på medlemmene gjør det alltid vondt å ha en liten pott til rådighet. Noen skjevheter vil bli rettet opp gjennom det som er satt av til hvert sykehjem, men det er ikke nok til alle, sier hun.

• Grunnleggerne tjente over 35 millioner da de solgte Unicare.

– Unicare har penger

Siri Follerås som leder i Fagforbundet Pleie og Omsorg Oslo, skjønner godt at de tillitsvalgte på St. Hanshjemmet er skuffet.

– Jeg er selv både skuffet og sint, sier Follerås.

Hun mener de kommersielle arbeidsgiverne har penger, men at de ikke vil bruke dem på lønn til sine ansatte.

– De bruker penger til å kjøpe opp ny virksomhet og til konsernbidrag. De får til og med tilført ekstra midler fra kommunen hvert år til lønnsutvikling. Men hver gang vi kommer til lønnsoppgjøret, er de blakke.

Som eksempel på hva Unicare bruker pengene på, nevner Follerås at selskapet har kjøpt seg inn i barnevern og BPA-tjenester (brukerstyrte personlige assistenter) siden forrige lønnsoppgjør.

– Unicare og andre kommersielle selskaper lever godt på at vi har sterkt begrensa streikerett på sykehjemmene. De er så tynt bemanna at det nesten ikke er mulig å ta folk ut i streik uten fare for liv og helse.

Follerås mener tariffsystemet i Spekter og NHO ikke kan fungere så lenge arbeidsgiver gjemmer pengene vekk før lønnsoppgjørene.

• Ina og Vigdis har samme jobb, men veldig ulik lønn

Lokal fordeling

Av potten på 681.000 vil de ansatte i Unicare få i snitt 5.500 kroner i lønnstillegg.

Etter at de 975 kronene er fordelt til alle og 2.900 til de lavtlønte, står det nå igjen 656.000 kroner til siste lokale forhandlingsrunde. Dette beløpet skal fordeles på de ansatte ved de seks sykehjemmene og forbundets vel 400 medlemmer her.

– I fjor gikk nesten hele potten til oss på St. Hanshaugen og Hovseterhjemmet fordi vi har lavest lønn, forteller Nordahl.

Men hun erkjenner at den løsningen ikke kan gjentas av hensyn til ansatte på Ammerudlunden, Fagerborghjemmet, Manglerudhjemmet og Smestadhjemmet.

– De andre galopperer fra oss

En helsefagarbeider med ti års ansiennitet eller mer på St. Hanshaugen tjener per i dag mellom 318.000 og 390.000 kroner. Etter årets lønnsoppgjør vil årslønna være minimum 322.242 kroner for den lavest betalte.

Dersom potten på 656.000 kroner fordeles jevnt blant alle Fagforbundets medlemmer på de seks sykehjemmene, får hun eller han også knappe 1.600 kroner derfra. Hun ender da opp med en årslønn på 323.838.

Foreløpig er det ikke fastsatt en dato for forhandlingene om den videre fordelingen av tilbudet fra Unicare.

Langt bedre betalt i kommunen

Til sammenlikning vil en helsefagarbeider med ti års ansiennitet ansatt i en norsk kommune, unntatt Oslo som får mer, etter årets lønnsoppgjør ha en årslønn på litt over 396.000 kroner. I årets oppgjør fikk alle i KS-oppgjøret et tillegg på minst 6.000 kroner. Dette gjelder for alle ansatte i alle landets kommuner unntatt hovedstaden.

Den samme fagarbeideren ville ha tjent minst 398.000, men sannsynligvis 425.000 kroner i Oslo kommune. Lønnsoppgjøret her ga alle et tillegg på minst 9.000 kroner.

• Fornøyd med oppgjøret i Oslo

Hadde samme lønn før privatiseringen

Før St. Hanshaugen omsorgstjeneste ble privatisert i 2008, hadde de ansatte samme lønn som andre i Oslo kommune.

– Nå må vi bare stå og se på at de andre galopperer fra oss, sukker Beth Nordahl.

Hun beklager sterkt at forskjellen mellom ansatte i Oslo kommune og Unicare-sykehjemmene vokser. Men like ille er etter hennes mening de enorme lønnsforskjellene mellom de ansatte på St. Hanshaugen omsorgssenter.

– Unicare prioriterer fagkompetanse

På spørsmål om hvilke prinsipper som styrer lønnspolitikken deres, sier Janne Sonerud, direktør i Unicare Omsorg at de prioriterer fagkompetanse.

– Dernest ønsker vi å utjevne utilsikta skjevheter mellom sykehjemmene våre og internt på det enkelte sykehjem, sier hun.

Når vi spør om en lønnsforskjell på 70.000 kroner mellom to ansatte med samme utdanning og ansiennitet kan være tilsikta, sier Sonerud at hun ikke ønsker å kommentere dette.

• Her er årets lønnsoppgjør for kommuneansatte