Dette er de virkelige gullpensjonene
Fellesforbundet prøver å sikre noen tusenlapper mer i pensjon til LOs medlemmer. Statoil-sjefen har 80 millioner kroner på sin pensjonskonto.
• Sjekk lønna i over 100 bransjer
Litt mer i pensjon for LOs medlemmer er noe av det Fellesforbundet har kjempet hardest for i tarifforhandlingene: Pensjonsopptjening fra første krone, pensjonsopptjening for folk med mindre enn 20 prosent stilling, og for de som har vært ansatt mindre enn ett år. Og tariffesting av pensjon. Søndag kom partene i havn, ved å løfte ut pensjonsspørsmålet og legge det over til politikerne.
Regjeringen prøver å stramme inn litt
I februar i fjor innførte regjeringen nye regler for å stramme inn på pensjonen for toppsjefene i statseide selskaper. I de nye retningslinjene setter staten foten ned for pensjonsytelser på over 1 million kroner – eller over 12 ganger grunnbeløpet i Folketrygden som i dag er på litt over 90.000 kroner.
Selskaper som staten eier over 90 prosent av aksjene i plikter å følge de nye retningslinjene. Men ikke de andre, som for eksempel DNB der staten eier 34 prosent av aksjene eller Statoil der staten eier 67 prosent av aksjene.
FriFagbevegelse tok en titt på pensjonsordningene til konsernsjefene i de delvis statseide gigantbedriftene Statoil og DNB.
• Slik kan du unngå AFP-smellen
Statoil-sjefens pensjon
Nesten 80 millioner kroner. Det var verdien av Eldar Sætres (60) pensjonsforpliktelser i 2015, kan man lese i konsernets årsrapport for i fjor.
Han er sikret en pensjon på 66 prosent av lønna ved pensjonsalder på 62 år.
For hvert år han er konsernsjef opptjener han pensjon for halvannet år – han får altså opptjening for et halvt år ekstra per år.
Statoil har innført en grense ved 1 million kroner for pensjonsytelser for nye medlemmer i konsernledelsen. Det betyr ledere som er utnevnt etter at myndighetenes retningslinjer trådte i kraft i februar i fjor.
Konsernsjefen i Statoil beholder imidlertid pensjonsvilkårene sine i henhold til en tidligere avtalt ordning.
• Følg Fagbladet på Facebook
DNB-sjefens pensjon
Rune Bjerke (55) har en avtale som innebærer pensjon lik 70 prosent av lønna fra fylte 60 år.
I 2015 ble pensjonsordningen hans regnskapsført med over 4,5 millioner kroner. Året før ble den ført med 3,7 millioner kroner.
«Pensjonsordning (…) må ikke (…) være egnet til å skade DNBs omdømme», står det i storbankens årsrapport for 2015.
Pensjonen bør ikke overstige 70 prosent av fastlønn begrenset oppad til litt over 1 million kroner – eller 12 ganger grunnbeløpet i Folketrygden. Men dette gjelder generelt for inngåelse av nye avtaler, står det i konsernets årsrapport for i fjor.
De gamle avtalene, Rune Bjerkes inkludert, er fredet. I årsrapporten skriver DNB om pensjonsordninger: «Imidlertid vil konsernet respektere tidligere inngåtte avtaler.»
• Slik holder du deg oppdatert på tariffoppgjøret
– Vi ser nå på løsninger for hvordan DNB kan komme over på innskuddsbaserte løsninger også for lønn over 12 G. DNB ønsker mer transparente løsninger tilpasset dagens arbeidsmarked og pensjonsreformen. Vurderingen vil også ta hensyn til retningslinjene staten har gitt for ledende ansatte i foretak og selskaper med statlig eierandel, skriver informasjonsdirektør Even Westerveld i DNB i en epost til FriFagbevegelse.
– Det er for tidlig å si noe om hvilke løsninger vi vil komme frem til, men man må vurdere løsningene opp mot hvilke avtaler som tidligere er inngått med ledende ansatte, noe som også er i tråd med Statens Eierskapsmelding, skriver Westerveld.
• Dette er brede, kollektive pensjonsordninger
