SPARER PÅ KREFTNE: De automatisk gående vognene avlaster mennesker ve å overta 80.000 turer med varer gjennom korridorene på Sykehuset Østfold på Kalnes hvert år.
Werner Juvik
tips@fagbladet.no
43 prosent sier de tror ny teknologi kan ta over deler eller mesteparten av arbeidsoppgavene deres. Det er 13 prosentpoeng flere enn for bare to år siden.
– Det er tydelig at vi begynner å få øynene opp for konsekvensene av teknologiutviklingen. Norge har en avansert økonomi, og tiden for de enkle og manuelle arbeidsoppgavene er for lengst forbi, sier leder i Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS), Jorunn Berland, til NTB.
Det er tiende år på rad at YS måler tilstanden i arbeidslivet.
Disse jobbene kan forsvinne når robotene kommer
Robotenes inntogsmarsj og digitalisering har vært mye i søkelyset de siste årene. I tillegg har en rekke bransjer, som bank- og finansnæringen, opplevd reelle endringer. Det er trolig årsaken til at flere frykter å bli overflødige, mener YS.
Samtidig blir ikke alle bransjer berørt, og flere enn 55 prosent svarer «nei» på spørsmålet om arbeidet kan utføres av en maskin.
– Selv om maskiner eller roboter mest sannsynlig vil kunne utføre mange oppgaver i framtiden, vil vi fortsatt trenge mennesker og hender i arbeidslivet, sier Berland.
Men i postvesenet er det kanskje snart bruk for færre. I Arendal vil Posten Norge lansere verdens første selvkjørende brev- og pakkerobot.
Eldre og de med mindre utdanning er litt mer tilbøyelige til å mene at deres jobber ikke kan overtas av teknologien, enn unge og dem med mer utdanning, viser barometeret.
Også ansatte i offentlig sektor er tryggere i jobben sin enn dem i privat sektor. I bank-, forsikrings- og finansnæringen frykter derimot tre av fire at digitalisering vil påvirke jobbene deres.
– Vi snakker som oftest om de enkle jobbene når vi diskuterer robotisering, men det handler om mer, sier Berland.
E-forvaltningskonferansen 2017: Avlyser automatiseringskrisen – robot-frykten er overdrevet
Mange typer arbeidsoppgaver, også de mest avanserte, vil etter hvert kunne løses digitalt, framholder hun.
– Kirurgi er et godt eksempel på dette.
Det er Arbeidsforskningsinstituttet som har utarbeidet Arbeidslivsbarometeret på oppdrag fra YS. I år har over 3.000 arbeidstakere deltatt i undersøkelsen, samt nærmere 1.900 personer som av ulike grunner står utenfor arbeidslivet.
Barometeret viser også at nærmere fire av ti deltidsansatte ønsker å jobbe mer, skriver Dagsavisen. 19 prosent av deltidsansatte ønsker seg full stilling, mens 17,8 ønsker å jobbe mer, men ikke fulltid.
Per Flakstad
HELE LAGET: – Det har vært viktig for LO Kommune å sikre at hele laget får et godt lønnsoppgjør, ikke bare enkeltgrupper, sier Mette Nord.
Per Flakstad
PEKER PÅ DE MEST LAVTLØNTE: – Alle pensjonister må få en inntekt som er tilstrekkelig til å leve verdige liv, sier Mette Nord.
Per Flakstad
VIL OPP: De to første lønningene fra nyjobben gikk i stor grad med til å betale regninger og inkassokrav, forteller Malin Sandvik Bergdal.
Glen Musk
ØKT REALLØNN: – Vi forhandler alltid med mål om å komme til en løsning. Samtidig er kravet fra våre medlemmer tydelig på at vi skal sikre hele laget økt reallønn, sier Mette Nord.
Per Flakstad
LIGGER LAVT: Kinoansatt Ida Nybroen, frisør Victoria Dalehamn og dyrepleier Julianne Schönen.
Martin Guttormsen/Berit Baumberger/Kristin Svorte