CAMILLA ØVREBØ ONDRCKOVA

camilla.ovrebo.ondrckova@fagbladet.no

I to dager har rundt 200 representanter fra kommuner, fylkeskommuner, offentlige institusjoner og ulike fagforbund vært samlet til den årlige eForvaltningskonferansen. På årets utgave, som for øvrig er den 10. i rekken, var det personvern og automatisert forvaltning som stod på agendaen.

Konferansen er et samarbeid mellom Fagforbundet, Norsk Tjenestemannslag, Universitetet i Oslo og El og It forbundet, og det var særlig morgendagens personvern i offentlig forvaltning, samt automatisering av forvaltning som ble belyst.

• Les temahefte om morgendagens arbeidsliv her (PDF)

•Teknologi for velferd eller fremmedgjøring?

Fremtidsoptimist

En av foredragsholderne var Espen Sjøvoll, avdelingsdirektør i Arkivverket. Sjøvoll jobbet tidligere i Kommunaldepartementet som fagdirektør og konstituert avdelingsdirektør, og var blant annet med på utarbeidelsen av Stortingsmelding 27: «Digital Agenda for Norge. IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet».

Sjøvoll stilte spørsmålet «Hva vil det si at forvaltningen blir automatisert»? og gikk ganske langt i å avlyse både det han kalte robot-frykten og frykten for at automatisering vil ta fra oss jobbene i fremtiden. Han tror nemlig at arbeidsplasser vil forsvinne ja, men at nye arbeidsplasser vil oppstå også.

– Jeg er fremtidsoptimist. Det vil bli mer automatisering av enkelte oppgaver, men jeg tror ikke det nødvendigvis kommer til å bli færre arbeidsplasser av den grunn.

• – Det er de med fagbrev i bunnen som er A-laget

Tror like mange arbeidsplasser vil komme til

Både han og Johan Røed Steen, forsker fra FAFO, pekte på at i de fleste beregninger over arbeidsplasser og yrker som vil forsvinne, er ikke nye arbeidsoppgaver og yrker tatt med i regnskapet.

Sjøvoll sier at han tror reduksjon pluss tilvekst av nye arbeidsplasser vil gå i null. Avdelingsdirektøren i Arkivverket trakk paralleller til bilindustrien som var blant de første til å benytte seg av roboter, og viste til at spådommene om at robotene ville ta over, ikke har slått til:

– Det er forbausende mange som fortsatt jobber i bilindustrien, men de har andre typer arbeidsoppgaver. For eksempel designere og tekniske ingeniører.

FAFO-FORSKER: Johan Røed Steen snakket om "Automatisering: Tapte jobber og nye muligheter".

Nina Hanssen

• NHO-Kristin spår moderat lønnsoppgjør

Rutineoppgaver mest utsatt for automatisering

Sjøvoll understreket flere ganger at han både er fremtids- og teknologisk optimist og viste til mulighetene som automatisering fører med seg:

– Maskinene har gjort mennesket mer produktivt. Og det er mye det jeg tror kommer til å skje i offentlig sektor fremover. Det vil åpne muligheter for den enkelte ansatte til å bli enda mer produktiv, fordi man kan automatisere en god del oppgaver. Det frigjør kapasitet til andre.

De arbeidsoppgavene som er mest utsatt for automatisering, er typiske rutine-oppgaver, ifølge Sjøvoll. Herunder faller en god del kontor- og arkivarbeid som enkelt kan la seg automatisere.

– Tradisjonelle arbeidsoppgaver, som for eksempel å åpne post og registrering av opplysninger, vil antagelig bli automatisert. Men andre arbeidsoppgaver vil oppstå, sier han.

Han slo også fast at dette er noe man må forholde seg til, om man vil eller ei.

• Her er de nesten ikke borte fra jobb

Spår høyre krav til utdanning

Avdelingsdirektøren tror imidlertid at det vil komme høyere krav om utdanning generelt og at det er de med minst utdanning som vil være mest utsatt. Han tror alle i fremtiden i enda større grad enn i dag må regne med livslang læring og utdanning.

– Det er ikke nødvendigvis slik at man må gå på Høyskolen eller Universitet, men man i større grad enn i dag må ta ansvar for å utvikle egen kompetanse.

• Over hundre helsefagarbeidere vil ta sykepleierutdanning

Tror automatisering vil føre til flere goder

Forskeren fra FAFO, Johan Røed Steen, gikk enda lenger i fremtidsoptimisme. Han viste til forskning som spår at automatisering kan føre med seg flere goder for arbeidstagere, blant annet høyere velferd, lønn og mer fritid.

Også professor emeritus Arild Jensen, avdeling for forvaltningsinformatikk ved Universitetet i Oslo, mener at automatisering har flere positive sider.

– Først og fremst tror jeg automatisering vil føre til bedre tjenester til innbyggerne, sier Jensen og viser blant annet til automatiseringen av helsetjenester, som for eksempel refusjon av helseutgifter.

Han peker videre på at når arbeidsoppgaver som er mulig å automatisere blir automatisert, vil det frigjøre tid og ressurser til andre oppgaver som vil komme innbyggerne til gode.

Han advarer imidlertid mot å gå for raskt fram:

– Om man går for langt og litt for raskt fram kan det føre til dårlige løsninger. Og det finnes det jo dessverre en del eksempler på.

• Marit og Chris ble de første Norgesmesterne i institusjonskokkefaget