Hennika Lillo-Stenberg

hennika.lillo-stenberg@fagbladet.no

– Det er klart at vi burde hatt rett til å fremme krav, og forhandle med regjeringa om hvor mye trygdene skal øke. Vi er en gruppe som blir overkjørt, sier Elisabeth Opsal.

Hun leder Fagforbundets pensjonist- og uføreutvalg i Stavanger og Kvitsøy. Årets trygdeoppgjør starter i dag, mandag 19. mai. Opsal markerer dagen med en demonstrasjon på Arneageren i Stavanger. De kommer til å demonstrere for uføres rettigheter fram mot valget.

På skiltene deres står det «Uføre ut av fattigdom nå», «Indeksreguler trygd og pensjon nå!», men også «Vi er ikke undermennesker!».

– Vi ønsker å sette søkelyset på hvordan uføre blir behandlet av politikere, og medmennesker. Vi lever med svært begrensa rettigheter og tilgang på helsetjenester. Mange av oss har ikke råd til å varme boligene våre om vinteren. Vi har ikke råd til varm mat hver dag. Selv velger jeg bort varm mat til meg selv, så barnet mitt kan få et varmt måltid. Det er ikke nok til begge, det har vi ikke råd til, sier Opsal.

SKAM: Uføre møter mye hets, og kjenner på mye skam for å være uføre, forteller Opsal. Her fra demonstrasjonen i Stavanger mandag 19. mai.

Privat

• Trygdeoppgjøret: Så mye øker pensjonen din i 2025

Forhandler ikke

I trygdeoppgjøret er det ikke reelle forhandlinger om trygd og pensjonsøkning. Pensjonistforbundet har ikke hatt en forhandlingsrett med staten i trygdeoppgjøret siden 2011. Partiene Rødt, SV og Frp mener forbundet bør få forhandlingsretten tilbake.

Opsal mener trygd og pensjon burde reguleres hvert år i takt med prisveksten. Men veksten i pensjonene reguleres etter gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Det er regjeringens anslag om forventet lønn- og prisvekst som benyttes i trygdeoppgjøret.

Pensjonistforbundet har likevel krav som overrekkes regjeringen, selv om trygdeoppgjøret ikke avgjøres med forhandlinger. Opsal mener både de som representerer pensjonister, og de som representerer uføre burde hatt forhandlingsrett.

Resultatet i dette oppgjøret avgjør inntekten til over én million alderspensjonister, over 370.000 uføre og flere andre som mottar ytelser fra Nav.

• Frp vil fjerne pensjonspenger fra offentlig ansatte: –⁠ Sjokkerende

Sårbart å stille opp

Opsal forventer ikke et stort oppmøte i Stavanger i dag, og det er en god grunn til.

– Terskelen for å demonstrere for rettighetene dine som ufør er høy. Det er så mange som kjenner på skam over å være ufør, og det gjør det sårbart å stille opp i en demonstrasjon. Det har jeg full forståelse for.

10,5 prosent av befolkningen mellom 18 og 67 år mottok uføretrygd i mars 2025, ifølge Nav.

Tall fra Statistisk sentralbyrå fra 2023 viser at nesten en tredjedel av de som har så lav inntekt at de mottar økonomisk sosialhjelp fra Nav, har trygd eller pensjon som hovedinntektskilde.

– Det sier seg kanskje selv hvor sint jeg er for at vi får så lite som vi gjør. Jeg går i bresjen for denne saken, fordi noen må gjøre det, og mange av oss har ikke krefter til det.

Selv ble hun ufør for omtrent 13 år siden. Før hun ble syk tok hun en mastergrad i administrasjon og ledelse, og jobbet på kontor. Plutselig en dag fikk hun et anfall der hun i en kort periode mistet evnen å se, og til å gå. Hun begynte å jobbe i barnehage i stedet, men fikk nye anfall. Til slutt fikk hun den alvorlige diagnosen Multippel sklerose (MS). Sykdom gjør at immunsystemet feilaktig angriper hjernen og ryggmargen. 

– Jeg begynte på medisiner, og var inn og ut av sykehus. På toppen av det hele fikk jeg fatigue (*1), senebetennelser og aggressiv leddgikt. Medisinene jeg gikk på førte i tillegg til at jeg hadde veldig lite energi, og en rekke bivirkninger.

ØKONOMI: Elisabeth Opsal har vært ufør i omtrent 13 år. Trygda strekker ikke til, og hun må ofte velge bort varm mat for å få endene til å møtes.

Privat

– Hva jobber du med?

– Det første spørsmålet i sosiale sammenhenger er som regel: «hva jobber du med?.» Når man svarer at man er ufør, blir man ofte møtt med stillhet og unnvikelse, sier Opdal.

Hun forteller at mange uføre møter på holdninger fra medmennesker, om at de egentlig bare ikke gidder å jobbe. Særlig de som er uføre på grunn av psykisk sykdom eller traumer i oppveksten møter mest motstand, forteller Opsal. Hun er særlig kritisk til politiske utspill om å ned andelen uføre, som hun mener bidrar til stigmatiseringen av uføre. Hun viser blant annet til at Høyres Erna Solberg nylig i et valgkampintervju i VG lanserte at hun vil at ingen under 30 år skal uføretrygdes, unntatt helt åpenbare unntak.

*1 Fatigue betegner en vedvarende tilstand av utmattelse hvor man ikke blir bedre av å hvile.