Ulikheten øker i Norge:
Inntekten til de aller høyest lønte øker mest
LITT MER CHAMPIS: De som tjener mest kan bare ta seg noen flere bobler: De blir nemlig enda rikere, ifølge Teknisk beregningsutvalg.
Colourbox
Lønna til de med høyest lønn har de siste ti årene økt nesten dobbelt så mye som de som tjener minst.
yngvil@lomedia.no
Lønnsforskjellene i Norge er økende, viser tall fra Statistisk sentralbyrå som ble presentert av Teknisk beregningsutvalg nylig.
Lønna til de med høyest lønn har økt med 46 prosent de siste ti årene. Lønna til de med lavest lønn har til sammenligning økt med 24 prosent.
Det kommer trolig ikke som et sjokk på de fleste, men tallene Teknisk beregningsutvalg (TBU) presenterte i den endelige rapporten om grunnlaget for inntektsoppgjøret, viser at gjennomsnittslønna til de med høyest lønn øker mer enn for alle andre. Statistisk sentralbyrå er kilden til TBUs tabeller.
De på toppen
På topp troner den ene prosenten blant alle lønnstakerne som i 2015 hadde en gjennomsnittslønn på nesten 1,8 millioner kroner i året. Det er en økning på nesten 46 prosent siden 2006. Da var gjennomsnittslønna for denne gruppa litt over 1,2 millioner kroner.
Gjennomsnittslønna til de som tjener aller minst, øker også aller minst.
De ti prosentene av lønnstakerne som har lavest gjennomsnittsinntekt hadde i 2015 en årslønn på drøye 270.000 kroner. Det er en økning på litt mer enn 24 prosent fra 2006. Da var gjennomsnittslønna til denne gruppa på 217.00 kroner.
Ulikheten i Norge øker
TBU har også analysert fordelingen av lønn for alle arbeidende i samfunnet.
Analysen viser at de ti prosentene av lønnstakerne med den laveste gjennomsnittslønna mottok litt over 5 prosent av den totale lønnssummen i landet i 2015.
Til sammenligning fikk de ti prosentene med høyest lønn nesten 20 prosent av den samlede lønnssummen.
De høyest lønnede har også fått økt sin andel av den den samlede lønnsummen de siste ti årene. De lavest lønte har fått redusert sin andel av den totale lønnssummen i samme periode.
• Dette er snittlønna i over 100 yrker
Måleenheten for ulikhet er «Gini-koeffisienten». Er den på 0, betyr det at inntektene i et land er helt likt fordelt mellom lønnstakerne. Er den på 1, betyr det at én person får all inntekt.
Statistisk sentralbyrås målinger viser at ulikheten i Norge har økt de siste ti årene. I Norge var Gini-koeffisienten i 2015 på 0,207. Det er en økning fra 0,186 i 2006.
Ulikheten er fortsatt lavere i Norge enn i de 28 EU-landene. Bare på Island er ulikheten lavere enn i Norge, viser en oversikt fra Eurostat.
Svakere fagbevegelse = økende ulikhet
Høyere økonomisk ulikhet henger sammen med lavere organisasjonsgrad.
Det viser forskere i Det internasjonale pengefondet. Forskerne fastslår at forskjellene mellom folk også i mange rike land har økt siden 1980-tallet. En større del av inntektene samler seg hos stadig færre mennesker. De påpeker at mye tyder på at en nøkkelforklaring på denne utviklingen er at færre fagorganiserer seg.
Lønnsforskjellene øker
• 1,8 millioner kroner i året: Gjennomsnittlig årslønn til den best betalte prosenten blant alle lønnstakerne i 2015.
• Det er en økning på nesten 46 prosent siden 2006.
• Da var gjennomsnittslønna for denne gruppa litt over 1,2 millioner kroner.
• Gjennomsnittslønna til de som tjener aller minst, øker også aller minst.
• 270.000 kroner i året: Gjennomsnittslønna til de ti prosentene av lønnstakerne med den laveste gjennomsnittsinntekten.
• Det er en økning på litt mer enn 24 prosent fra 2006.
• Da var gjennomsnittslønna til denne gruppa på 217.00 kroner.
LØNNSOPPGJØR: Snart skal lønna di forhandles.
Brian Cliff Olguin
En ramme på 5,2 prosent. Betyr det at jeg får 5,2 prosent i lønnsøkning?
Anna Granqvist
Slik foregår trygdeoppgjøret: Se når forhandlingene starter
Arbeidslivsdirektør Tor Arne Gangsø i KS er klar til å starte opp forhandlingene om lønningene i kommunen.
Torgny Hasås
Disse skal prioriteres i lønnsoppgjøret
Lønnsoppgjøret for kommunene gjelder 450.000 ansatte. Mette Nord representerer 190.000 av dem. Det er Norges største tariffoppgjør, og er derfor omfattet med stor interesse fra media.
Per Flakstad
Lærerkrav kontant avvist: – De som har minst, må få mest
Terje Bendiksby / NTB
Folkehelseinstituttet: En renholder har nesten 40 prosent høyere risiko for å rammes av demens enn en lærer
Forbundsadvokat Kjetil Edvardsen har vært sentral i alle rettsrundene mellom Stendi og Fagforbundet.
Werner Juvik