Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Lærerne får den tariffavtalen de streiket mot.

Det er klart etter Rikslønnsnemndas avgjørelse fredag.

Lærerens krav var at lønnstillegget skulle gjelde fra 1. juni, men ble skuffet over at det nå gjelder fra 27. september.

• Arbeidsgiverne vinner nesten alltid når en konflikt ender i tvungen lønnsnemnd

LO-forbund reagerer

I Skolenes landsforbund er skuffelsen stor over at Rikslønnsnemda setter virkningstidspunktet for sentrale lønnsreguleringer til 27. september 2022, altså fra streikens slutt.

 – I nemnda argumenterte vi sterkt for at forbundets medlemmer fortjener en lønnsutvikling på lik linje med andre i offentlig sektor. Vi ble dessverre ikke hørt, sier forbundsleder Mette Johnsen Walker.

Svært mange av SLs medlemmer rammes økonomisk når virkningsdatoen for etterbetalingen ikke blir satt tidligere enn streikeslutt.

– Vi skal gjøre det vi kan for at ansatte i undervisning- og opplæringssektoren ikke skal bli lønnstapere nok en gang i det kommende mellomoppgjøret, påpeker forbundslederen.

• Ny pensjonsstreik i private barnehager

Beskylder KS for maktbruk

Leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, reagerer sterkt.

– Dette er kynisk maktbruk fra KS, sier han.

Forbundet har regnet ut at kommunene har spart 850 millioner kroner på lærerstreiken. Nå ender lærerne opp med mindre lønn enn om de hadde godtatt et av forslagene underveis i meklingen.

– KS og nemnda sørger for å frata lærerne nesten et halvt års lønnsøkning ved å sette senest mulig virkningsdato for fjorårets lønnstillegg. KS kunne valgt å stå ved sitt tilbud fra prosessen med mekler om virkningsdato fra 1. juni, sier Handal.

• Minstepensjonistene blir «lønnsvinnere» i år

KS ser framover

Lærerne får de samme tilleggene som andre ansatte, ifølge KS.

– Lærerne får nå etterbetalt lønnstilleggene fra arbeidets gjenopptakelse etter streiken, slik det er fast og langvarig praksis for i Rikslønnsnemnda, sier arbeidslivsdirektør Tor Arne Gangsø.

Dermed er det satt endelig punktum for lønnsoppgjøret i fjor.

– Nå ser vi framover mot vårens mellomoppgjør, sier han.

Lønnsløft for yrkesfaglærere

Rikslønnsnemnda har bestemt at yrkesfaglærere med ett ekstra fagbrev gis 60 studiepoeng. Det betyr en solid lønnsøkning.

– Vi er glade for at kompetansen til yrkesfaglærerne det gjelder anerkjennes, sier forbundsleder Mette Johnsen Walker i SL.

Sitat fra nemndskjennelsen lyder slik:

De nøytrale medlemmene er derfor kommet til at Skolenes landsforbund gis medhold i kravet om at ett ekstra fagbrev vurderes likt med 60 studiepoeng for yrkesfaglærere, og at alle fagbrev er relevante.

SL har i en årrekke kjempet for at yrkesfaglærere med to fagbrev skal få økonomisk uttelling for dette. 

Kjennelsen i nemnda vil føre til at alle yrkesfaglærere som har to fagbrev, og i dag er adjunkter, vil rykke opp til stillingskoden adjunkt med tilleggsutdanning.

– Dette bidrar også til å løfte statusen til yrkesfagene i en tid der mange av studiestedene sliter med å rekruttere lærere, fordi de tilbys bedre lønn i privat sektor, påpeker SL-lederen.  

Så mye får lærerne

Alle lærerne som har ventet på fjorårets lønnsøkninger, vil nå få lønnstillegg på mellom 14.700 og 16.100 kroner, avhengig av utdanningslengde og erfaring, opplyser KS.

Lærere med under fire års ansiennitet får ytterligere lønnstillegg mellom kr 5.000 og 21.200.

Lærerstreiken ble avsluttet 27. september etter å ha pågått i nesten fire måneder. Da grep regjeringen inn med tvungen lønnsnemnd.

Det endelige resultatet av hva lærerne får i lønn, ble altså avgjort i Rikslønnsnemnda.

Lærerne har overfor nemnda krevd at lønnsoppgjøret skulle få virkning fra 1. juni i fjor, men nemnda har bestemt å følge prinsippet om at det gjelder fra streiken ble avsluttet 27. september.

8.500 medlemmer i streik

Lærerne streiket i 15 uker. De første medlemmene ble tatt ut i begynnelsen av juni i fjor, men uttaket tok seg opp rundt skolestart i august.

Konflikten mellom de tre lærerorganisasjonene Utdanningsforbundet, Norsk Lektorlag og Skolenes landsforbund og motparten kommuneorganisasjonen KS virket helt fastlåst.

Rundt 8.500 medlemmer var i streik da regjeringen grep inn.

I overkant av 70.000 barn og unge var på det tidspunktet uken berørt av streiken, anslår Utdanningsdirektoratet.

Dette omfattet cirka 50.000 elever ved grunnskolen og rundt 20.000 elever i videregående skole.