JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Streik og lønnsoppgjør

Arbeidsgiverne vinner nesten alltid når en konflikt ender i tvungen lønnsnemnd

Rikslønnsnemnda behandler prinsipielle saker, som pensjon og arbeidstid, i tillegg til saker som kun dreier seg om lønn.

Rikslønnsnemnda behandler prinsipielle saker, som pensjon og arbeidstid, i tillegg til saker som kun dreier seg om lønn.

Eirik Dahl Viggen

Av 19 saker behandlet i Rikslønnsnemnda de siste ti årene har arbeidsgiversiden vunnet fullt ut i 18 saker, viser en gjennomgang som Klassekampen har gjort.

2023021608425320230216084255

Rikslønnsnemnda vedtar utfall på konflikter som er avsluttet med tvungen lønnsnemnd. Vedtaket har samme status som en tariffavtale mellom partene.

Nemndas mål er å balansere ønskene fra partene og å ta avgjørelser etter solide framlegginger fra dem, forklarer leder Liv Synnøve Taraldsrud.

{f1}

– Men det kan være krevende å komme partene i møte. I realiteten har ikke Rikslønnsnemnda all verdens spillerom, sier hun til Klassekampen.

Tone Faugli, avdelingsleder for forhandlings- og HMS-avdelingen i LO, mener at systemet er godt balansert, til tross for at motparten ofte når fram med sine forslag til vedtak.

– Når en streik avblåses på grunn av vektige samfunnshensyn eller fare for liv og helse, er det nemnda som fastsetter ny tariffavtale. Alternativet hadde vært at man bare videreførte samme avtale uten lønnsjustering. Det ville vært veldig til fordel for arbeidsgiverne, sier Faugli.

• LOs sjeføkonom mener at det er rom for økte lønninger: – Det var et godt år i norsk næringsliv

(©NTB)

vaktsjef@ntb.no

Tvungen lønnsnemnd:

Tvungen lønnsnemnd er først og fremst brukt som et virkemiddel for myndighetene til å hindre samfunnsskadelige konflikter.

Tvungen lønnsnemnd må vedtas av Stortinget som egen lov, og betyr at myndighetene griper inn og beslutter at tvisten skal avgjøres ved lønnsnemnd, normalt Rikslønnsnemnda.

Tvungen lønnsnemnd skjer hvis regjeringen vurderer at en streik eller lockout vil føre til fare for liv, helse eller sikkerhet eller truer helt vitale samfunnsinteresser.

Ikke bare norsk lov, men også internasjonale konvensjoner som verner organisasjonsfriheten og streikeretten, setter klare grenser for bruk av tvungen lønnsnemnd.

Bruk av lønnsnemnd er hjemlet i lov om lønnsnemnd i arbeidstvister.

Fra frifagbevegelses tariffleksikon

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy
Rikslønnsnemnda behandler prinsipielle saker, som pensjon og arbeidstid, i tillegg til saker som kun dreier seg om lønn. ILLUSTRASJONSFOTO

Rikslønnsnemnda behandler prinsipielle saker, som pensjon og arbeidstid, i tillegg til saker som kun dreier seg om lønn. ILLUSTRASJONSFOTO

Petter Pettersen

Rikslønnsnemnda behandler prinsipielle saker, som pensjon og arbeidstid, i tillegg til saker som kun dreier seg om lønn.

Rikslønnsnemnda behandler prinsipielle saker, som pensjon og arbeidstid, i tillegg til saker som kun dreier seg om lønn.

Eirik Dahl Viggen