Streik og lønnsoppgjør
Arbeidsgiverne vinner nesten alltid når en konflikt ender i tvungen lønnsnemnd
Rikslønnsnemnda behandler prinsipielle saker, som pensjon og arbeidstid, i tillegg til saker som kun dreier seg om lønn.
Eirik Dahl Viggen
Av 19 saker behandlet i Rikslønnsnemnda de siste ti årene har arbeidsgiversiden vunnet fullt ut i 18 saker, viser en gjennomgang som Klassekampen har gjort.
Rikslønnsnemnda vedtar utfall på konflikter som er avsluttet med tvungen lønnsnemnd. Vedtaket har samme status som en tariffavtale mellom partene.
Nemndas mål er å balansere ønskene fra partene og å ta avgjørelser etter solide framlegginger fra dem, forklarer leder Liv Synnøve Taraldsrud.
{f1}
– Men det kan være krevende å komme partene i møte. I realiteten har ikke Rikslønnsnemnda all verdens spillerom, sier hun til Klassekampen.
Tone Faugli, avdelingsleder for forhandlings- og HMS-avdelingen i LO, mener at systemet er godt balansert, til tross for at motparten ofte når fram med sine forslag til vedtak.
– Når en streik avblåses på grunn av vektige samfunnshensyn eller fare for liv og helse, er det nemnda som fastsetter ny tariffavtale. Alternativet hadde vært at man bare videreførte samme avtale uten lønnsjustering. Det ville vært veldig til fordel for arbeidsgiverne, sier Faugli.
• LOs sjeføkonom mener at det er rom for økte lønninger: – Det var et godt år i norsk næringsliv
(©NTB)
vaktsjef@ntb.no
Tvungen lønnsnemnd:
Tvungen lønnsnemnd er først og fremst brukt som et virkemiddel for myndighetene til å hindre samfunnsskadelige konflikter.
Tvungen lønnsnemnd må vedtas av Stortinget som egen lov, og betyr at myndighetene griper inn og beslutter at tvisten skal avgjøres ved lønnsnemnd, normalt Rikslønnsnemnda.
Tvungen lønnsnemnd skjer hvis regjeringen vurderer at en streik eller lockout vil føre til fare for liv, helse eller sikkerhet eller truer helt vitale samfunnsinteresser.
Ikke bare norsk lov, men også internasjonale konvensjoner som verner organisasjonsfriheten og streikeretten, setter klare grenser for bruk av tvungen lønnsnemnd.
Bruk av lønnsnemnd er hjemlet i lov om lønnsnemnd i arbeidstvister.
Barnetrygden øker med 2400 kroner i året for barn over seks år.
Martin Guttormsen Slørdal
Enighet: Nå øker barnetrygden og minstesatsen for uføre
NY RAPPORT: Fagbladet har fått innsyn i en spørreundersøkelse som 221 av landets 260 Nav-kontorer har svart på.
Ørn E. Borgen / NTB
Regjeringen lovet et «rausere» Nav. Nå er fasiten her
NY UTSIKT: – At jeg tar ting med humor, er bare en overlevelsesgreie, sier Berit Hafsmo, som ble kastet ut fra Skitbyen og nå bor her, i en lavblokk et annet sted i Trondheim.
Berit Baumberger
Her er Skitbyen-Berits ti råd til Nav: – Det er ingenting som forbauser meg!
HTV: Erik Borgersrud er hovudtillitsvald for Fagforbundet på Nav Gamle Oslo. – Dyrtid i samfunnet fører til auka utgifter til sosialhjelp. Samtidig kjem det mange flyktninger som treng vår assistanse, dette utfordrar oss. Vi må jobbe effektivt og godt innan dei økonomiske rammene vi har.
Anita Arntzen
Sosialhjelp aukar: No må folk med «vanlege jobbar» gå på Nav
KUNNSKAP: Som pårørende visste Henriksen at morens atferd var svært avvikende.
Kathrine Geard
Helsefagarbeider Sara mistet moren til selvmord. Nå vil hun gjøre det lettere å tvangsinnlegge
ENDRET ORGANISERING: – Vi har vært for dårlig organisert og for dårlig på å hevde oss, sier Julianne Schönen (t.h.), sammen med Christina Marie Andersen og papillonen Tussi.
Kristin Svorte