Rikslønnsnemnda behandler prinsipielle saker, som pensjon og arbeidstid, i tillegg til saker som kun dreier seg om lønn.
Eirik Dahl Viggen
Rikslønnsnemnda vedtar utfall på konflikter som er avsluttet med tvungen lønnsnemnd. Vedtaket har samme status som en tariffavtale mellom partene.
Nemndas mål er å balansere ønskene fra partene og å ta avgjørelser etter solide framlegginger fra dem, forklarer leder Liv Synnøve Taraldsrud.
{f1}
– Men det kan være krevende å komme partene i møte. I realiteten har ikke Rikslønnsnemnda all verdens spillerom, sier hun til Klassekampen.
Tone Faugli, avdelingsleder for forhandlings- og HMS-avdelingen i LO, mener at systemet er godt balansert, til tross for at motparten ofte når fram med sine forslag til vedtak.
– Når en streik avblåses på grunn av vektige samfunnshensyn eller fare for liv og helse, er det nemnda som fastsetter ny tariffavtale. Alternativet hadde vært at man bare videreførte samme avtale uten lønnsjustering. Det ville vært veldig til fordel for arbeidsgiverne, sier Faugli.
• LOs sjeføkonom mener at det er rom for økte lønninger: – Det var et godt år i norsk næringsliv
(©NTB)
vaktsjef@ntb.no
Tvungen lønnsnemnd:
Tvungen lønnsnemnd er først og fremst brukt som et virkemiddel for myndighetene til å hindre samfunnsskadelige konflikter.
Tvungen lønnsnemnd må vedtas av Stortinget som egen lov, og betyr at myndighetene griper inn og beslutter at tvisten skal avgjøres ved lønnsnemnd, normalt Rikslønnsnemnda.
Tvungen lønnsnemnd skjer hvis regjeringen vurderer at en streik eller lockout vil føre til fare for liv, helse eller sikkerhet eller truer helt vitale samfunnsinteresser.
Ikke bare norsk lov, men også internasjonale konvensjoner som verner organisasjonsfriheten og streikeretten, setter klare grenser for bruk av tvungen lønnsnemnd.
Bruk av lønnsnemnd er hjemlet i lov om lønnsnemnd i arbeidstvister.
Uføre som er født mellom 1954 og 1962 vil få mer inn på konto hver måned.
Hanna Skotheim
TROFAST: Morten Andresen og Kari Tennebekk har 24 års historie sammen
Kathrine Geard
Fellesforbundets Jørn Eggum overleverer kravene fra arbeidstakerne til arbeidsgiverne i Norsk Industri.
Erlend Tro Klette
Kathrine Geard
Pensjonsforliket har to grunnpilarer. Det ene er at folk må stå noe lenger i jobb, den andre er at både myndigheter og partene selv må bidra til at det faktisk blir mulig å ha helse til å jobbe lenger, sier Tuva Moflag.
Sissel M. Rasmussen
Forhandlingsleder Knut Sunde (t.v.) i Norsk Industri vil ha muligheten til å gi individuell lønn til enkelte arbeidere.
Håvard Sæbø